En demonstrasjon av avmakt

Dette til tross for at alle ville ha slutt på streiken i forhandlingsrommet. Også KS. Hvorfor ble de ikke enige? Krevde lærerne for mye? Neppe. Fantes det ikke nok penger i kommunene? Neppe.

Steiken ble ikke avsluttet på normalt vis fordi det sto en gigantisk elefant i rommet. Som alle lot som de ikke så. Som ingen snakket om. Frontfagsmodellen svevde rundt i luften. Og la sin klamme hånd over ethvert forslag til løsning som hadde med lønn å gjøre. Og reduserte regjerignens mulighet til å komme lærernes krav i møte. For regjeringen vil, men får det ikke til. Lønnsnemnd ble eneste alternativ.

Den femte statsmakt har jeg kalt den i en tidligere kronikk. Frontfagene i NHO og LO forhandler lønn for de ansatte i industrien i Norge. Det tillegget de blir enige om, danner en ramme for alle andre. Også i offentlig sektor.

Frontfagene har dermed økonomisk makt som de ikke blir stilt til demokratisk ansvar for. Frontfagsmodellen er det mest udemokratiske maktorgan i Norge. De som ikke er medlem av NHO eller LO, har ingen innflytelse på den. Nå sto de i veien for eventuelle lønnstillegg til de streikende lærerne. Dermed rammet frontfagenes vilkårlige maktutøvelse våre barn. Deres undervisning, deres hverdag og deres psyke.

Frontfagene har i realiteten det egentlige ansvar for at titusenvis av elever ikke fikk den undervisning de har rett til og har krav på.

Men det er ikke frontfagene eller KS som ble stilt til ansvar. Det er derimot lærerne som ble anklaget for ikke å ta hensyn til at mange elever som ikke hadde hatt skikkelig undervisning på to år under pandemien, igjen blir stengt ute fra skolene.

De ble angrepet fra mange hold. Barneombudet sa for eksempel «En langvarig streik i etterkant av en pandemi gjør at vi nå er i en helt særegen situasjon. Vi vil kunne få et etterslep på læring som det ikke blir praktisk mulig å ta igjen». Regjeringen må gripe inn, mente hun. Med tvungen lønnsnemd. Vi vet hvordan det går. Lærerne får ikke ett øre mer.

Lederen i Rådet for psykisk helse ba også regjeringen om å gripe inn med tvungen lønnsnemd. Av hensyn til barn og unge.

Dette er ledere som nettopp har med barn og deres hverdag å gjøre, og som derfor også bør være opptatt av lærernes trivsel, ve og vel og kvalitet. Å få tilbake til skolen misfornøyde og umotiverte lærere, er lite å trakte etter. Det er heller ikke en tvungen lønnsnemd som på sikt vil føre til en enda lavere popularitet for læreryrket og færre og færre søker til lærerutdanningen. Og dermed enda færre lærere. Og dårligere undervisning for barn og unge. De bør begge kunne se litt lenger framover. For det finnes løsninger som både de og regjeringen burde ha grepet med begge hender. Frontfagsmodellen må ta hovedansvaret for at lærerne har bakket akterut lønnsmessig og status-messig. Så kanskje det hadde vært en idé både for barneombudet og for Rådet for psykisk helse å ha rettet oppmerksomheten og kritikken mot frontfagsmodellen. For der lå både årsak og løsning. De kunne ha fått elevene tilbake på skolen. Hvis de hadde villet. De burde ha blitt fortalt at vi i år var inne i en meget spesiell situasjon etter pandemien. Og at de også burde ha tatt ansvar. De burde ha blitt fortalt at de burde ha akseptert at lærerne fikk et spesielt lønnspåslag i år. Det er tross alt også deres egne barn det gjelder.

Barneombudet og Rådet for psykisk helse bør også arbeide for å få endret vedtaket om at Kommunenes Sentralforbund (KS) skal være lærernes forhandlingspart. Det kom i 2004. Før det var staten forhandlingspart. Og lærerne var litt mer fornøyde med sin lønn.

Regjeringen virket helt maktesløs under denne konflikten. Det er partene som eier konflikten, hadde både arbeidsministeren og kunnskapsministeren lært seg å si. Men det ble allikevel vedtatt å gå til tvungen lønnsnemnd. Og konflikten ble bare utsatt til neste lønnsforhandlinger i 2023. Og så er vi i gang igjen.

I stedet for å demonstrere sin avmakt for allverden, så kunne kunnskapsministeren ha søkt å finne andre muligheter til å løse konflikten. For de finnes. Som nevnt.

Regjeringen kunne selvsagt ha gitt et lite signal til frontfagene om at de forventet at de i dette spesielle året godtok at lærerne fikk et lønnstillegg som gjorde at KS-rammen ikke ble overholdt. Det burde frontfagene ha vært villige til. Men nå bør regjeringen ha sett at frontfagsmodellen har sine store svakheter og at det må utredes hvordan den skal fungere i framtiden. For denne streiken har vært en demonstrasjon på hvordan frontfagsmodellen blottlegger regjeringens avmakt i så viktige områder som våre barns oppvekst, helse og opplæring.

Derfor bør regjeringen snarest mulig sørge for at lærerne og andre samfunnskritiske grupper tas vekk fra frontfagsmodellen. For disse gruppene bør staten være forhandlingspart.

Begrunnelsen for å vedta tvungen lønnsnemnd var at streiken fikk alvorlige samfunnsmessige konsekvenser. Hvis ikke noe gjøres, så er dermed streikeretten fratatt alle samfunnskritiske grupper. Kan demokratiet leve med det? Kan demokratiet akseptere at interessegrupper som LO og NHO i bunn og grunn bestemmer lønnen og dermed hvem som skal være lærere i den offentlige norske skolen? Samfunnets kanskje viktigste jobb, som vår tidligere statsminister Erna Solberg sa det.

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.