Etter tiår med nedskalering, er ikke oppskaleringen gjort i en håndvending.
I vårt første statsbudsjett begynte vi styrkingen av forsvaret. Så fort Senterpartiet og Arbeiderpartiet kom i regjering, før krigen i Ukraina, utpekte vi en forsvarskommisjon og en totalberedskapskommisjon. Dette for å få en best mulig styrking av forsvaret og beredskapen i landet vårt.
Det er over 30 år siden forrige forsvarskommisjon. Forsvarskommisjoner blir nedsatt når Norge og norsk sikkerhet står overfor særlige veivalg og omveltninger. Det er ikke tvil om at vi lever i en ny sikkerhetspolitisk tid preget av uro og usikkerhet.
Siden 2021 har vi økt forsvarsbudsjettet med 40 prosent.
Etter Russlands invasjon av Ukraina kom regjeringen med strakstiltak for å styrke Forsvaret. Pengene var særlig rettet mot å styrke beredskapen i nord og mer trening, øving og seiling. Med mer trening avdekkes også nye behov. Vi får økt behov for personell, mer vedlikehold, men avdekker også flere sårbarheter vi må finne løsninger på.
Høyre har kritisert regjeringen for å ikke gi et presist bilde av økningen i det norske forsvarsbudsjettet fordi vi inkluderer Nansen-programmet som en økning av det norske forsvarsbudsjettet. Norsk støtte inkluderer militær, sivil og humanitær hjelp, og er helt nødvendig for Ukraina i deres frihetskamp. Ukrainas frihetskamp er også vår frihetskamp.
Det norske bidraget har også en verdi for oss her hjemme. Samtidig som ukrainerne kjemper en kamp også for vår sikkerhet, gir støtten viktige erfaringer som er med på å styrke den norske forsvarsevnen.
Når Norge bidrar til å støtte et land som er i krig, styrker dette det nasjonale forsvaret. Støtten til Ukraina er organisert som en militær operasjon, en krevende operasjon der forutsetningene endrer seg raskt.
Denne operasjonen krever omfattende logistikkplanlegging, koordinering både nasjonalt og internasjonalt, planer og gjennomføring for utdanning og trening, samvirke med allierte og ikke minst erfaringsutveksling og erfaringslæring både militært og med forsvarsindustrien. Denne kunnskapen er med på å styrke det norske forsvaret.
Situasjonen i Ukraina har vist at Norge har behov for økt volum i Forsvaret. Det betyr at vi må prioritere økte bevilgninger til Forsvaret, selv om det vil kunne ha innvirkning på andre satsningsområder. Vi må øke vår forsvarsevne på kort sikt, samtidig som vi forbereder Forsvaret på å vokse på lengre sikt.
Senterpartiet var det første partiet i Norge som gikk inn for at vi skal bruke to prosent av norsk produksjonsevne på forsvaret og som er i tråd med våre NATO-forpliktelser. Regjeringen med Senterpartiet og Arbeiderpartiet kommer til å bli den første regjeringen som oppfyller to-prosent-målet. I arbeidet for å nå målet er vi opptatt av å bruke midlene på en måte som fyller på og styrker forsvaret på en mest mulig hensiktsmessig måte.
Heimevernet må styrkes. De er viktige for forsvarets tilstedeværelse over hele Norge. Og når forrige regjering nærmest halverte antall HV soldater i vårt distrikt sto Senterpartiet på for å prøve å begrense dette mest mulig.
I 2023 styrket vi heimevernet på landsbasis med 500 soldater hvor 200 av disse gikk til vårt heimevernsdistrikt, og vi har økt andelen heimevernsområder som øver årlig fra 70 til 80 prosent.
I statsbudsjettet for 2024 fikk vi på plass 100 millioner kroner ekstra til heimevernet. 50 millioner går til nye våpen og 50 millioner til trening og kompetanseheving. For vi trenger både å gi mer øving og bedre utstyr til heimevernssoldatene vi har. Så er vi klar over at prisvekst og inflasjon har gjort at vi får mindre for pengene, derfor skal vi fortsette styrkingen.
Regjeringen besluttet i februar i fjor å kjøpe 54 stridsvogner av typen Leopard 2.
Vi skal oppgradere 9 Bell 412-helikoptre til støtte for Hæren.
Vi skal bruke 12,5 milliarder kroner på å styrke det nasjonale luftvernet.
Vi investerer beløp i hundremillionersklassen på bedre boliger og kvarter for forsvarsfolka våre. For de skal ha gode forutsetninger for å gjøre den enormt viktige jobben de gjør for oss alle.
Som Stortingsrepresentant fra Agder jobber jeg mye for fortsatt militær tilstedeværelse og aktivitet på Kjevik i arbeidet med langtidsplanen etter at skolesenteret på Kjevik ble vedtatt flyttet i forbindelse med forrige langtidsplan. Vi må forvalte de ressursene vi har på en best mulig måte, Kjevik er en godt vedlikeholdt militærleir og fortsatt aktivitet på Kjevik er også viktig for Heimevernsdistriktet vårt.
Den forrige langtidsplanen som Høyreregjeringen vedtok, la opp til å fase militær aktivitet ut av vår landsdel. Og med en nærmest halvering av antall HV soldater i distriktet vårt ville det bli tilnærmet ingen militær tilstedeværelse igjen på Sørlandet.
Det var lite klokt av Høyreregjeringen, og vi er i gang med å rette opp.
Forsvaret og beredskapen vår må styrkes betydelig og med langtidsplanen som er på trappene skal vi vise hvordan forsvaret skal styrkes ytterligere i årene fremover.
