Tvert imot er det en helt nødvendig del av den unges vei mot voksenlivet. Hvis ikke bruk av vold og trusler i skolen møter noen form for reaksjoner, så gjør vi en bjørnetjeneste mot de elevene som utøver dette og, ikke minst, de som utsettes for det.

I Norge har vi i utgangspunktet tre grunner til bruk av straff/konsekvenser ved lovbrudd i samfunnet, individualpreventiv (lære den enkelte til å ikke å gjenta handlingen), allmennpreventiv (vise andre konsekvensene, slik at andre ikke gjør det samme) og til sist beskytte samfunnet mot dem som utøver lovbrudd. Ved at det ikke reageres mot vold og trusler i skolen, så svikter vi både punkt 1 og punkt 2. Den som utøver vold og trusler møter ingen reaksjoner, fortsetter med det og atferden sprer seg til andre. Noe som igjen går ut over samfunnet rundt, i dette tilfellet skolen.

Som et eksempel på hvordan vold og trusler håndteres i dag, så kan jeg trekke frem at for noen uker siden ble en ansatt ved en ungdomsskole i Kristiansand slått til av en elev. Hva ble, etter mye frem og tilbake, reaksjonen fra oppvekstsektoren i kommunen? Ingen reaksjon overfor eleven, mens den ansatte ble beordret til å gjennomføre konflikthåndteringskurs! Det er slik vold mot ansatte håndteres i skoleverket. Er jeg helt alene om å mene at vi er på ville veier? Såvidt jeg kjenner til saken er offeret fremdeles sykemeldt, beskjeden om konflikthåndteringskurs gjorde hen ikke friskere.

Si din mening nederst i dette innlegget.

Det er slik vold mot ansatte håndteres i skoleverket. Er jeg helt alene om å mene at vi er på ville veier?

Et annet viktig moment i saken om voldsbruk mot voksne i skolen, er det som ikke fortelles. Elever som bruker vold eller trusler mot voksne, bruker også, faktisk i større omfang, vold og trusler mot andre elever. Dette fremkommer ikke i form av avviksmeldinger, noe som gjør at vi ikke har god statistikk, men alle som har vært ansatt på skolene er godt klar over dette. Heller ikke her har skolene tradisjoner for at det i særlig grad blir iverksatt reaksjoner. Dette er noe som gjør at mange lærere opplever at elevene som utsettes for vold og trusler blir sviktet.

Så til spørsmålet om straff og konsekvenser. En anmerkning er ingen straff, slik jeg ser det, er en oppførselsanmerkning en beskjed til hjemmet om at det har skjedd et brudd på skolens oppførselsreglement. Ni av ti foresatte vil sette pris på å få en slik beskjed hurtig, slik at de kjapt kan ta tak i det, i stedet for å få beskjed på en konferansetime lang tid i etterkant, hvor det kanskje har foregått en negativ utvikling over lengre tid. Så skal det sies at kommunen ennå ikke har greid å stable på beina et enkelt system som gjør at foresatte og skole lettvint kan kommunisere slike henvendelser med hverandre.

Utvisninger og skolebytter er den strengeste konsekvensen skolen har mulighet til å bruke, og blir i dag svært lite brukt. Kanskje bør det nå komme en diskusjon rundt bruk og praktisering av disse? Bystyret i Kristiansand har faktisk vedtatt at i alvorlige mobbesaker, så er det den som mobber som skal bytte skole, ikke offeret. Dette praktiseres ikke, i stedet ser vi flere eksempler på at offeret ikke orker mer og bytter skole, mens mobberen blir.

Utvisninger og skolebytter er den strengeste konsekvensen skolen har mulighet til å bruke, og blir i dag svært lite brukt.

Hvilke tiltak bør vi så sette i verk for å snu denne negative spiralen?

1. Vold og trusler mot ansatte og elever skal ikke aksepteres og tolereres, og en eller annen form for reaksjon må skje så hurtig som mulig

2. De som utsettes for vold og trusler, må møtes av kommunens og skolens ledelse som det de er, ofre, og ikke føle seg mistenkeliggjort, slik mange gir tilbakemelding om nå.

3. Vi må få i gang et hurtig, effektivt, lettvint og standardisert kommunikasjonssystem mellom skole og hjem. Tidlig innsats på de små tingene vil forebygge mer alvorlige saker senere.

4. Alternative mestringsarenaer må gjenopprettes, styrkes og utvides. Det å oppleve mestring er utrolig viktig for alle mennesker, ikke minst barn og unge. Dessverre er det en del elever som ikke opplever dette innenfor den standardiserte skolehverdagen, disse bør da få alternative skoletilbud for kortere eller lengre tid.

Utviklingen ser dessverre ut til å gå i gal retning, og hvis noen av tiltakene som skisseres over blir iverksatt, så skal jeg personlig heller kunne leve med stempelet som en autoritær mørkemann. Fordi jeg er hellig overbevist om at hurtige og konkrete reaksjoner mot vold og trusler vil gagne både de som utfører det og de som utsettes for det.

Og heldigvis er det 99 prosent av elevene som, så godt som aldri, utøver vold og trusler, det må vi ikke glemme!