Tvert imot er det en helt nødvendig del av den unges vei mot voksenlivet. Hvis ikke bruk av vold og trusler i skolen møter noen form for reaksjoner, så gjør vi en bjørnetjeneste mot de elevene som utøver dette og, ikke minst, de som utsettes for det.
Barn blir ikke bedre ved at voksne får det til å føle seg verre
I Norge har vi i utgangspunktet tre grunner til bruk av straff/konsekvenser ved lovbrudd i samfunnet, individualpreventiv (lære den enkelte til å ikke å gjenta handlingen), allmennpreventiv (vise andre konsekvensene, slik at andre ikke gjør det samme) og til sist beskytte samfunnet mot dem som utøver lovbrudd. Ved at det ikke reageres mot vold og trusler i skolen, så svikter vi både punkt 1 og punkt 2. Den som utøver vold og trusler møter ingen reaksjoner, fortsetter med det og atferden sprer seg til andre. Noe som igjen går ut over samfunnet rundt, i dette tilfellet skolen.
Som et eksempel på hvordan vold og trusler håndteres i dag, så kan jeg trekke frem at for noen uker siden ble en ansatt ved en ungdomsskole i Kristiansand slått til av en elev. Hva ble, etter mye frem og tilbake, reaksjonen fra oppvekstsektoren i kommunen? Ingen reaksjon overfor eleven, mens den ansatte ble beordret til å gjennomføre konflikthåndteringskurs! Det er slik vold mot ansatte håndteres i skoleverket. Er jeg helt alene om å mene at vi er på ville veier? Såvidt jeg kjenner til saken er offeret fremdeles sykemeldt, beskjeden om konflikthåndteringskurs gjorde hen ikke friskere.
Si din mening nederst i dette innlegget.
Det er slik vold mot ansatte håndteres i skoleverket. Er jeg helt alene om å mene at vi er på ville veier?
Et annet viktig moment i saken om voldsbruk mot voksne i skolen, er det som ikke fortelles. Elever som bruker vold eller trusler mot voksne, bruker også, faktisk i større omfang, vold og trusler mot andre elever. Dette fremkommer ikke i form av avviksmeldinger, noe som gjør at vi ikke har god statistikk, men alle som har vært ansatt på skolene er godt klar over dette. Heller ikke her har skolene tradisjoner for at det i særlig grad blir iverksatt reaksjoner. Dette er noe som gjør at mange lærere opplever at elevene som utsettes for vold og trusler blir sviktet.
Så til spørsmålet om straff og konsekvenser. En anmerkning er ingen straff, slik jeg ser det, er en oppførselsanmerkning en beskjed til hjemmet om at det har skjedd et brudd på skolens oppførselsreglement. Ni av ti foresatte vil sette pris på å få en slik beskjed hurtig, slik at de kjapt kan ta tak i det, i stedet for å få beskjed på en konferansetime lang tid i etterkant, hvor det kanskje har foregått en negativ utvikling over lengre tid. Så skal det sies at kommunen ennå ikke har greid å stable på beina et enkelt system som gjør at foresatte og skole lettvint kan kommunisere slike henvendelser med hverandre.
Utvisninger og skolebytter er den strengeste konsekvensen skolen har mulighet til å bruke, og blir i dag svært lite brukt. Kanskje bør det nå komme en diskusjon rundt bruk og praktisering av disse? Bystyret i Kristiansand har faktisk vedtatt at i alvorlige mobbesaker, så er det den som mobber som skal bytte skole, ikke offeret. Dette praktiseres ikke, i stedet ser vi flere eksempler på at offeret ikke orker mer og bytter skole, mens mobberen blir.
Utvisninger og skolebytter er den strengeste konsekvensen skolen har mulighet til å bruke, og blir i dag svært lite brukt.
Hvilke tiltak bør vi så sette i verk for å snu denne negative spiralen?
1. Vold og trusler mot ansatte og elever skal ikke aksepteres og tolereres, og en eller annen form for reaksjon må skje så hurtig som mulig
2. De som utsettes for vold og trusler, må møtes av kommunens og skolens ledelse som det de er, ofre, og ikke føle seg mistenkeliggjort, slik mange gir tilbakemelding om nå.
3. Vi må få i gang et hurtig, effektivt, lettvint og standardisert kommunikasjonssystem mellom skole og hjem. Tidlig innsats på de små tingene vil forebygge mer alvorlige saker senere.
4. Alternative mestringsarenaer må gjenopprettes, styrkes og utvides. Det å oppleve mestring er utrolig viktig for alle mennesker, ikke minst barn og unge. Dessverre er det en del elever som ikke opplever dette innenfor den standardiserte skolehverdagen, disse bør da få alternative skoletilbud for kortere eller lengre tid.
Utviklingen ser dessverre ut til å gå i gal retning, og hvis noen av tiltakene som skisseres over blir iverksatt, så skal jeg personlig heller kunne leve med stempelet som en autoritær mørkemann. Fordi jeg er hellig overbevist om at hurtige og konkrete reaksjoner mot vold og trusler vil gagne både de som utfører det og de som utsettes for det.
Og heldigvis er det 99 prosent av elevene som, så godt som aldri, utøver vold og trusler, det må vi ikke glemme!
– Noen ganger er foreldre helt fortvilet, og vil ha hjelp. Andre ganger synes de skolen gjør en elendig jobb.
Vold i skolen: – Tøft å lese om hvordan mange lærere har det
Vold i skolen øker
«Hvis ikke du går vekk, så stikker jeg deg med denne og dreper deg»
Kan vennligst politikere og skoleledere rekke hånda i været og støtte lærerne?
– Ikke fremstill dette som om jeg gjør alt perfekt, for det klarer jeg ikke.
Debatt
- Fædrelandsvennens debattregler finner du her.
Vel talt, om ikke dette blir tatt fatt i, vil arbeidslivet og samfunnet som helhet slite med disse menneskene!
Vi snakker om personer med tilpasnings vansker, som må endres, ikke majoriteten.
Det heter seg at mange ting kan forklares, uten at det dermed kan forsvares. Dette gjelder da i høyeste grad oppførsel til elever og lærer. Etter min mening,- når en elev oppfører seg uakseptabel må skolen umiddelbart gripe inn med passende reaksjon, slik at det ikke frister til gjentagelse. Samtidig bør man se på om det er underliggende årsaker til denne oppførselen, som man kanskje må hjelpe eleven med.
Etter å ha opplevd ting ingen barn skal kunne oppleve, kan jeg bare snakke utifra egne erfaringer. For å få oppmerksomhet for å få slutt på det vonde, valgte jeg i en alder av 9 år å skulke skolen og stjele. Jeg ble raskt tatt i butikken, ble tatt med på bakrommet og forklart konsekvensene over hva mitt tyveri gjorde mot andre. Det ble slutten på min karriere innen stjeling. Skulke skolen var det ingen som snakket med meg om, det var samtaler mellom voksne, noe som medførte at jeg ikke brydde meg. Snakk med eleven og forklar konsekvensene. Ingen skal utsettes for vold og trusler på skolen.
Så klart må barn ha grenser
De har null grenser, oppdragelse i vår tid
De lærer at de kan gjøre som de vil
Når konsekvensene dykker opp da tar ingen ansvar
Alle foreldre har plikt til å lære sine barn grenser
Diskuter skolevolden her
Sakene vi har hatt den siste tiden om vold mot ansatte i skolen, finner du her.
Les gjerne de viktige sakene, og si din mening her.
Jeg ble oppriktig glad, og veldig lettet, når oppvekstdirektøren er så tydelig på at en har gått bort fra upedagogiske, negative straffemetoder, for godt.
Et barn som utagerer med vold og trusler er aldri selv grunnen til, eller skyldig i dette. Det ligger alltid noe bakenforliggende som en, eller flere direkte forklaringer. Det kan være alt fra utenforskap sosialt til grove forhold i hjemmet. Det løses ikke med å straffe barna.
Det er gledelig at kommunens viktigste etat helt tydelig ser dette, og står fast på det pedagogisk rette.
Det er så enkelt og så komplisert som samspill og relasjon hele veien. Vår opplevelse var å ha et barn som utagerte på skolen, meldinger hjem om uønskede hendelser nesten hver dag, et barn som hatet skolen, og tett med møter for å lete etter løsninger.
Løsningen ble å bytte skole, noe som gjorde at all uønsket atferd forduftet, og alt har gått på skinner i ny klasse.
Gjensidige respekt,men så er det sånn at det er de voksne som bestemmer hjemme og på skolen.
Det er ingen barn som ønsker å være slemme.
Hva er grunnen til at ikke alle makter å oppføre seg ? Hardt og tidkrevende arbeid å finne ut av.
Elevrettigheter og elevplikter. Rettigheter er bra, men vi mennesker har også plikter. Det må være slik at det får konsekvenser når vi ikke gjør det som er pliktene våre. Det er slik det fungerer den dagen ungene skal ut i arbeidslivet. Å finne den rette blandingen av krav og hjelp til andre mennesker er ikke lett. Lærere som ikke opplever støtte i dette arbeidet fra ledelsen sin, men bare krav eller unnfallenhet, går fort trøtte.
Oppskriften er vel: Bygg en relasjon - gi veiledning - still krav - vær passelig tålmodig. Lett å droppe/glemme den tredje, gitt.
Flott at Stokkelien løfter dette frem. På tide med mer respekt i skolen. Læreren er sjefen ikke barna. Problemet starter allerede i barnehagen der alle skal vær like og barn helst ikke skal snakkes til. "For mitt barn gjør ikke noe galt, bare alle andres"
Foreldre må se at deres barn ikke er engler de fleste gjør noen "pek" som må få følger.
Gjeninnfør anmerkninger, gjensitting og "melding og parade" der vaktmesteren gir dem drit jobber. Største problemet er at hvis eleven ikke stiller får det ingen konsekvenser. I min tid fikk dobbel straff med melding og parade hvis en ikke møte.
Det er en viktig problemstilling som tas opp men dette går langt utover det skolen har mandat til å ta tak i.
Mange barn går konstant rundt med dårlig samvittighet for at de svikter den ene av foreldrene ved å være sammen med den andre.
Eller vokser opp i delte hjem med foreldre som ikke kommuniserer og følger en felles strategi.
Skilsmisser har en veldig høy pris for barna og kan ikke fikses bare med sterkere disiplin i skolen.
Jeg er sjeleglad for at jeg ikke lenger jobber i skolen. Jeg sitter nå på et kontor og stortrives med det.
Flott og veldig viktig sak!
Jeg har hørt utallige historier.
En av dem:
1. Ungdommen oppfører seg uakseptabelt gjentatte ganger
2. lærer setter grenser. Eleven hevder læreren «tok for hardt i ham» og sladrer til foreldrene
3. læreren blir innkalt til møte med elev, foreldre og rektor
4. elevens og foreldrenes forklaring blir tillagt mest vekt
5. læreren blir stående som syndebukk
Ikke lett dette. Men ikke vanskelig å forstå at mange lærere verger seg for å bruke de virkemidlene som er.
På tide at lærerne blir tatt på alvor i Norge. Hvis det forsetter slik, vil ikke folk bli lærere. Foreldrene har ansvar i oppdragelse. Hvor er respekt i dag?
Feigheten startar på topp i systemet. Kva gjer skulesjefen? Kva melding får rektorane frå sine sjefar om kva dei skal gjere? Kva seier rektorane til lærarane? Er det for mange som er feige i skulen, og ikkje torer seie det dei meinar?
Hjertens enig!
Ikke bare er det riktig det Arve Stokkelien forteller, men dette er en hastesak!!
Her har det vært svikt i mange ledd over alt for lang tid!
Han sier rett ut at det eksisterer en kultur for stille avvik som hindrer skolen/kommunen til å drive kontinuerlig forbedring. Her må systemene for avvik brukes. Foreldrene må bruke systemene og lovverket hvis de opplever at deres barns sikkerhet er truet på grunn av utagerende barn. Skolen kan ikke lukke de avvikene før de er formelt behandlet og du som foresatt er fornøyd med de tiltak som er etablert. Systemene er der, bruk dem.
Dette er helt riktig fokus og musikk i mine ører etter 25 år som pedagog. Grensesetting, ansvar og læreren på topp er helt riktig stikkordene Stokkelien. Takk for godt innspill.
Selvsagt skal skolen ta kontroll. Men det må da kunne være mulig med andre tiltak enn straff og sanksjoner.
Det skal helt klart være ett hierarki på skolen hvor læreren skal være over eleven. Men det er ulike måter å utøve den makten på. Jeg arbeidet ved en skole i Kristiansand for noen år siden og opplevde en gjeng flinke pedagoger/ sosialpedagoger som virkelig la til rette for ett godt og positivt miljø!
Dersom det er forhold på skolene som lærerne ikke klarer å håndtere så vil jeg slå ett slag for å få inn flere gode miljøterapeuter som kan bidra til å få tilbake kontrollen🙏🏻