NHO Reiselivs ferske medlemsundersøkelse i oktober viser at reiselivet i Agder har en tøff tid i vente. Før sommeren svarte det store flertallet av reiselivsbedriftene i fylket at de ventet en bedring i markedssituasjonen. Nå svarer 68 prosent at de forventer en forverring (det er en høyere andel enn landsgjennomsnittet på 49 prosent).
Det er en krevende situasjon med økte renter og ekstreme priser på strøm og varer. Mange bedrifter har opplevd en seksdobling i strømutgifter, og dette er penger som går rett fra bunnlinjen til bedriftene. 8 av 10 reiselivsbedrifter i Agder svarer at de økte kostnadene vil føre til stor reduksjon i bedriftens driftsresultat. Særlig små og mellomstore bedrifter sliter med å håndtere de skyhøye kostnadene. Bufferen er for lengst brukt opp etter pandemien. I tillegg er det stor bekymring i næringslivet for hvilke konsekvenser regjeringens statsbudsjett vil ha for bedrifter og arbeidsplasser.
Kristiansand og resten av Agder tiltrekker seg mange besøkende, særlig i sommersesongen. Opplevelsesaktører som Kristiansand Dyrepark, Skyland trampolinepark og overnattingssteder som Hamre Familiecamping, Scandic Kristiansand Bystranda og Clarion Hotel Ernst har bidratt til å bygge regionen til et attraktivt reisemål, både for forretningsreisende og ferierende turister. Det har ført til mange arbeidsplasser knyttet til servering og reiseliv. Bare i Kristiansand sysselsetter næringen 3742 ansatte. Reiselivsnæringen er viktig, både for kommunen, kommunens innbyggere og som en del av løsningen på flere store samfunnsutfordringer. Det er en næring som inkluderer, integrerer og som hindrer utenforskap. Veldig mange har sitt første møte med næringslivet som resepsjonist på et hotell, eller som servitør i en restaurant. Det er en bransje som gir de som av en eller annen grunn har falt utenfor en ekstra sjanse. Næringen har vokst seg så stor og viktig at konsulentfirmaet McKinsey definerer reiseliv som 1 av 10 mulighetsnæringer vi skal leve av etter oljen.
Verdien av reiselivet er stor, men regjeringens vilje til å støtte opp om byens serveringssteder, hoteller og uteliv er liten. Det ble tydelig i regjeringens forslag til statsbudsjett som ble lagt frem 6. oktober. Vi anser budsjettet som ett av de mest næringsfiendtlige budsjettene vi har sett på lenge. Økt formuesskatt vil ramme særlig små familieeide overnattingsbedrifter. De har ofte ett hotell, som også gjerne er et eldre bygg med stor kulturhistorisk verdi; en grunn til å besøke stedet og som utgjør selve rammen rundt lokalbefolkningens store anledninger. Bygget har gjerne vært i familien i generasjoner, er nedbetalt, men har store vedlikeholdskostnader. Det er bygget i seg selv som er formuen. Skatt på dette skal betales, selv om hotellet går med underskudd. For eksempel får et lite historisk hotell doblet formuesskatten sin til over 300.000 kroner hvis forslaget går igjennom. Det er mye penger som kunne gått til vedlikehold, oppgraderinger eller nyansettelser. Etter en svært krevende pandemi tapte mange mye likviditet, og nå står disse midt oppe i en formidabel økning i både strømpriser og innkjøpspriser. Det er ikke rom for økte skatter hos disse nå.
Skatteøkningene på næringslivet bør ikke vedtas i en situasjon der Europa står i fare for resesjon.
Vi anser budsjettet som ett av de mest næringsfiendtlige budsjettene vi har sett på lenge.
NHO Reiseliv har fått hundrevis av telefoner fra fortvilte medlemmer som sliter med å håndtere de skyhøye strømkostnadene. Heldigvis lyttet regjeringen til NHOs krav om å få på plass en strømstøtteording for næringslivet. Det er bare rett og rimelig at staten gir en liten andel tilbake til bedriftene av det de håver inn på bedriftenes skyhøye strømregninger. Ordningen vil hjelpe mange, men det er en del som faller utenfor – derfor bør ordningen forbedres. Det er en forutsetning at det er reelle muligheter for fastprisavtaler før ordningen avvikles, og det er uheldig at regjeringen legger opp til avkortning om søknadsmengden overskyter budsjettrammen på 2,8 milliarder.
Den tøffeste tiden er foran oss med økte strømkostnader etter hvert som kulda setter inn. Det kommer til å være behov for mer støtte. Det er ekstremt viktig at regjeringen følger med på situasjonen til bedriftene, og hvordan den utvikler seg i november og desember. Blir situasjonen verre, blir mange nødt til å redusere åpningstiden, eller enda verre: nedbemanne. Det er trist hvis restauranten på hjørnet i distriktskommuner må stenge deler av uken, eller i lavsesong. Resultatet blir færre helårsarbeidsplasser, og lokalbefolkningen får et langt fattigere tilbud.
Det er tøffe tider, men vi må ikke miste motet. Det er et stort marked for de tjenestene og aktivitetene som norsk reiseliv tilbyr. Dessuten er det yrende utelivet og serveringstilbudet i Kristiansand så viktig for byens innbyggere, og ikke minst studenter, at mange vil prioritere å dra ut og kose seg, unne seg det tradisjonelle julebordet, eller et opphold på hotell – tross tynnere lommebok. Men næringen trenger mer enn lokalbefolkningens støtte. Skal reiselivet vokse, er det behov for gode rammebetingelser både lokalt og nasjonalt, og politisk vilje til å støtte opp om reiselivsbedriftene i denne ekstraordinære situasjonen.
SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no
Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.