Norsk havvind sikrer vekst i norsk økonomi på grønn plattform

Olje og gass har gjort Norge til verdens rikeste land, med en inntektstopp i 2022. Olje og gassproduksjonen har falt etter toppåret 2004, og vil falle i årene fremover.

Beregninger viser nå at Norge får kraftunderskudd i 2027. Kraftunderskuddet oppstår naturligvis som følge av vekst og omlegging fra fossilt til elektrisitet.

Klimautfordringer på alvor?

I Parisavtalen fra 2015 ble juridisk bindende nasjonale krav til kutt i klimagassutslipp vedtatt. Målet om 55 prosent utslippsreduksjon innen 2030 er umulig, Norsk Industri/ Veritas (2022) har beregnet at man når 25 prosent reduksjon innen 2030. Målsettingene gjøres på gale premisser, og det er vanskelig å korrigere ned en klimaambisjon når havet stiger.

Danmark er et foregangsland for ny grønn energi, og vindkraft og landets første havvindpark kom i drift allerede i 1991. Landet er snart selvforsynt med energi fra vindmøller, vindmøller som ligger rett utenfor vår stuedør.

Energikrise på alvor

Planene som ble presentert av regjeringen i 2022, omfatter en utbygging av vindkraft like stor som all norsk vannkraftproduksjon i dag, tilsvarende 30 GwH.

Sendrektigheten i Norge skyldes nok en illusjon om at norske vannkraftbassenger alltid skulle være fulle og strømprisen 30 øre. Norske strømpriser har vært umerkelige og lave i tiår etter tiår.

Man hadde nok ikke en dypere forståelse av hva strømledningene til kontinentet kunne komme til å bety for sikring av egne og rimelige ressurser, og behovet for mer grønn energi på sikt.

Første utlysning i Nordsjøen på 1,5 GwH kommer i vår og tilsvarer en investering på anslagsvis 35 milliarder kroner og årlige drifts- og vedlikeholdskostnader på 7-800 millioner kroner.

Adderes dette opp, ser vi investeringer på opp mot 1000 milliarder fra 2025 og i minimum to tiår. Effektene av drift og vedlikehold gir antakelig på sikt de største uttellingene for norsk næringsliv langs kysten.

Nordsjøen er et særdeles værhardt område med gjennomsnittlig vindstyrke på 10 m/s. Havdybdene er mellom 60 og 90 meter og egner seg for bunnfaste installasjoner. Dette betyr gunstige forhold for havvindinstallasjoner.

Sysselsetting – muligheter

Thema Consulting gjennomførte i 2021 en analyse for Å Energi og Vårgrønn om sysselsettingseffekter ved en utbygging av havvind utenfor Norskekysten. Øker man utbyggingen fra 30 til 50 GwH innen 2050, forventer man investeringer på 1700 milliarder kroner, hvor norske leveranser estimeres å øke fra 30 prosent i 2030 til 60 prosent i 2050. Norske leverandører har hatt en markedsandel på 60 prosent i forbindelse med norsk olje- og gassproduksjon.

Thema Consulting Group har vurdert at ringvirkningene av havvindindustrien og full utbygging kan gi inntil 66.000 arbeidsplasser i Norge. La oss realistisk sett håpe på en brøkdel av dette for vår landsdel.

Kritiske faktorer for å lykkes

Når invitasjonen på de første 1,5 GwH kommer ut fra Olje- og energidepartementet i vår, skal 10- 15 konsortier konkurrere om konsesjonen. På bakgrunn av dette har Sørlandet startet en mobilisering for å tilføre leverandørindustrien kunnskap om verdikjeder, komponenter og markeder for havvind. GCE Node og prosjektet Fremtidens Havvind gjør en utmerket jobb for regionen, de har virkelig tatt ansvar og spredd kunnskap.

Nå trengs stor innsats fra leverandørindustrien for å omskolere og videreutvikle kunnskap om teknologi knyttet til vitale komponenter, og vel så viktig blir det å få på plass fagutdanning for blant annet vindteknikere. UiA arbeider med planer om master/phd- studie i havvind, et arbeid som må igangsettes så snart som mulig.

I møter med utbyggingskonsortiene uttrykkes usikkerhet om Sørlandet har nok fagarbeidere, om det er nok tilgang på materialer, samt om regionen har nok kaikapasitet. Det siste er svært kritisk i forhold til den tidslinjen man har satt. Kristiansand har kapasitet, Mandal og Farsund har begrenset kapasitet for mindre fartøyer knyttet til drift, vedlikehold og mannskapsbytte. Her trengs betydelige investeringer i kaier og infrastruktur.

I Mandal, Lyngdal og Farsund planlegges store industrianlegg for havvindsatsningen, her vil det være behov for mange hundre millioner kroner for å sette disse anleggene/kaifrontene i stand. Disse pengene finnes ikke, og da kan Esbjerg og Danmark ta nok et stikk fra Norge og Sørlandet.

På lik linje som for Morrow og batterifabrikken i Arendal, hvor staten bidro med 365 millioner til produksjonsbygg, må staten inn med betydelige midler også i denne satsningen. Dette kan gjøres av statlige SIVA. Her må mulighetsrom og kostnader kartlegges, kalkylene på bordet, arbeidet organiseres, områder prioriteres og arbeidene påbegynnes senest i 2024.

Det er et tidsvindu nå som Sørlandet og regjeringen må være seg bevisst. Dette er en historisk mulighet.

Hva mener du? Du kan sende et debattinnlegg til debatt@fvn.no

Innlegget må være minst 1000 tegn, og kunne stå for seg selv.

Les mer her om hvordan du skriver et godt debattinnlegg.