Den nådeløse arbeidslinja

Ideologien bunner i overklassen sitt syn på mindre privilegerte grupper enn dem selv. Synet forfekter at folk som faller utenfor ordinært arbeid, kan jobbe bare de vil, og egentlig er late mennesker som lever på andre menneskers arbeid, og skattepenger.

Utstøting av arbeidslivet snakkes det veldig lite om. Det stilles få krav til arbeidsgivere om et inkluderende arbeidsliv.

Tidligere var arbeidsløshet og utstøting fra arbeidslivet et overordnet politisk ansvar. Nå er dette ansvaret blitt individualisert i stadig større grad. Det er lite fokus på samfunnsstrukturer som fører til utenforskap. Helseperspektivet og rehabiliteringsperspektivet har forsvunnet fra den norske trygdedebatten.

Holdningene overfor dem som blir rammet av sykdom, skader eller lyter, er preget av mistenkeliggjøring og stigmatisering.

Dette er grep politikerne har brukt helt bevisst for å få befolkningen med på reformer og massive kutt i statlige helserelaterte ytelser og trygder.

Syke mennesker blir ofte omtalt som en belastning for statsbudsjettet og velferdsstaten av politikere flest. Sjelden snakkes det om utstøting fra arbeidslivet.

Ifølge FFO var det 105.000 mennesker med nedsatt funksjonsevne som faktisk ønsker å bruke den restarbeidsevnen de mente å ha, uten at de fikk muligheten til dette.

Det er også slik at arbeidslivsorganisasjonene både på arbeidstakersiden og på arbeidsgiversiden ble enige med den borgerlige regjeringen, ved tidligere arbeidsminister Anniken Hauglie (H), om å fjerne delmål 2 i IA-avtalen. Delmål 2 omhandlet nettopp inkludering av mennesker med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet.

Grunnleggende kunnskap om forutsetningene for å kunne yte etter evne og få etter behov, synes glemt.

Det kan synes som om politikere tror at mennesker kan tvinges tilbake til ordinært arbeid ved at de blir fattigere, at trusler og «pisk» i form av stadig dårligere levekår får folk til å yte mer. Fattigdom og dårlig helse henger sammen som hånd i hanske. Dette har vi her i Norge faktisk visst helt siden 1905. Anders Forsdahl var en pioner på området, og bidro til et internasjonalt gjennombrudd.

Det kan også synes som om de fleste har glemt Maslow sin behovspyramide. Men det er fremdeles slik at alle mennesker må ha grunnleggende behov dekket for å kunne nå de øvre nivå i behovspyramiden. Altså selvrealisering, herunder selvrealisering i arbeidslivet.

Grunnleggende behov må selvfølgelig også være til stede hos mennesker som står delvis eller helt utenfor ordinært arbeid, og gjelder ikke bare mennesker som befinner seg i de øvre sjikt av samfunns-hierarkiet.

Mennesker er mennesker uansett.

Det synes som om vi lever i et kynisk samfunn som vet prisen på alt, men ikke verdien av noe.

Det kan synes som om vi lever vi i et stadig mer usivilisert samfunn.

For fremdeles er det slik at et sivilisert samfunn kjennetegnes på hvordan det både evner og vil ivareta sine sårbare og marginalisere grupper.

Tidligere menneskerettsdommer Hanne S. Greve sa dette om det å være et sivilisert samfunn: «Graden av sivilisasjon i et samfunn speiler seg i evnen til å inkludere alle. Et sivilisert samfunn må organisere seg for å ivareta hensyn som ikke ordner seg selv. Et slikt samfunn må treffe sine verdivalg i favør av det enkelte menneskes iboende verdi og verdighet.»

Samt, «Når det brukes ord som «alle», og «enhver», så er det ikke rom for å utelate noen grupper».

Solberg sin borgerlige regjering hadde stort fokus på arbeidslinja.

Det samme har tidligere regjeringer hatt. Spesielt under Stoltenberg (Ap) sin flertallsregjering, hvor man vedtok en rekke statlige sparereformer. Reformer på høytlønnede med god helse sine premisser, på bekostning av lavtlønnede slitere med dårlig helse. Reformer som pensjonsreformen, uføretrygdreformen, og innføring av AAP fra mars 2010.

Arbeiderpartiet har hatt og har en rolle som frontkjempere for den nådeløse arbeidslinja, sammen med Høyre. Man har også i stor grad dreid oppmerksomhet bort fra rehabilitering over til å kutt i den økonomiske støtten som botemiddel mot utenforskap.

Det skal lønne seg å jobbe, implisitt skal det straffes å være syk, eller bli utstøtt av ordinært arbeid til ordinær lønn.

Dette er en stor del av tankegangen bak den nådeløse arbeidslinja, ei linje som i bunn og grunn er stinn av menneskeforakt.

Forsker, arbeidsmedisiner og lege Ebba Wergeland har plukket tankegangen bak arbeidslinja fra hverandre, i en rekke kronikker og artikler.

Disse anbefales å leses til ettertanke.

«Arbeidslinjas menneskeforakt»

«Arbeidslinja bringer skammen tilbake.»

«Arbeid eller brød – historien bak NAV-reformen.»

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.