Staten håver inn på skyhøye strøm- og gasspriser, mens industrien og husholdningene i sør får regningen. Industrien må da øke prisen på sine produkter. Prisveksten i Norge var på 6,8 prosent målt fra juli 2021 til juli 2022. Uten strømstøtten fra staten ville prisveksten vært på 8.9 prosent, ifølge SSB, altså 2,1 prosent høyere.
Hadde regjeringen imidlertid innført makspris på strøm, så hadde det trolig dempet prisveksten (og presset på renta) noe? Samme effekt kunne kanskje kommet ved å kutte avgifter/pumpeprisen på bensin og diesel, noe som da også hadde redusert transportkostnadene.
VG presenterte nylig et regnestykke som viser at staten fikk økt sine inntekter med 38 milliarder i løpet av årets 7 første måneder. Dette som følge av høye strømpriser, mens strømstøtten til husholdningene «bare» kostet staten 11 milliarder kroner.
Videre vil statens olje- og gassinntekter i 2022 trolig komme opp mot 1000 milliarder kroner. Deler av disse ekstrainntekter til staten bør nå komme «folk flest» til gode, samt at betydelige midler brukes til utbygging av ny kraftproduksjon!
Hvor har det blitt av etterkrigstidens motkonjunkturpolitikk? Arbeiderpartiet førte da en bunnsolid industripolitikk, der billig strøm og utbygging av tilstrekkelig kraftproduksjon var helt elementært. Bedre rammevilkår for industrien, samt kapital (blant annet fra marshall-hjelpen) bidro da til en bunnsolid økonomisk vekst, som «vanlige folk» fikk nyte godt av.
Man skulle da tro at dagens regjering bestående av Arbeiderpartiet og Senterpartiet i større grad ville føre en politikk som dempet utslagene av de ekstreme markedspris-svingninger på strøm og drivstoff? Hva ville «landsfaderen» Einar Gerhardsen ha sagt til dagens politikk?
Finn Lied var industriminister fra Arbeiderpartiet på 1970-tallet. Mange år senere omtalte Lied (som 90-åring) sjøkablene til Europa (som da var under planlegging), som «helvetes-kabler».
Finn Lied tilhørte altså dem som forutså at mellomlandsforbindelsene ville gi høyere strømpris, og han mente at et kaldt land som Norge med mye vannkraft, burde ha billig strøm!
Kommende vinter kan det gå mot energikrise i Europa, men «vannkraftnasjonen» Norge har ingen mulighet til å hjelpe Europa til vinteren, hvis vi går inn i vinteren med kritisk lave vannmagasiner. Vannkraftnasjonen Norge har i over hundre år måttet magasinere opp vann til vinteren!
Vannkraftnasjonen Norge har i over hundre år måttet magasinere opp vann til vinteren!
Hittil har regjeringen henstilt til kraftprodusenter om å redusere vannkraftproduksjon for å øke magasinfyllingen, men så lenge prisen fastsettes på børs (tilbud og etterspørsel), så bidrar dette til ytterligere økning av strømprisen i sør!
Hvis derimot krafteksporten gjennom sjøkablene til Europa ble redusert, så ville etterspørselen gå ned, og strømprisen i sør ville trolig bli lavere.
I dag er norske «statsfinanser» mye mer solide enn i forrige århundre, men likevel vegrer nå regjeringen seg for å bruke offentlige midler, på å dempe de skyhøye strømprisene?
Med tanke på «det globale klimaet» vil det være svært negativt å flytte energiforedlende industriproduksjon ut fra «vannkraftnasjonen» Norge, til eksempelvis «kullkraftnasjonen» Kina.
Når rammevilkårene til industrien svekkes øker også presset på industriansatte, samtidig som nødvendig fornyelse og investeringer i produksjonsutstyr kan utebli.
Agder har mye foredling av metaller og annen energiforedlende industriproduksjon. Treforedling er også eksempel på en energikrevende bransje som har vært viktig i Norge helt siden 1800-tallet, men som dessverre har blitt kraftig nedbygget i Norge etter siste tusenårsskifte.
Drøyt 10 år etter Hunsfos-konkursen i Vennesla, er nå byggevareprodusenten Huntonit Venneslas største industribedrift. Huntonit er også i dag Sørlandets største treforedlingsbedrift, og ved Huntonit er det i senere år blant annet investert i en ny tremassefabrikk, noe som reduserte energiforbruket med cirka 20 prosent. Likevel er fortsatt Huntonits produksjonsprosess svært energikrevende.
Ved Huntonit er det nå omlag 200 industriarbeidsplasser internt, men produksjonen bidrar i tillegg til sysselsetting hos mange lokale underleverandører. Derfor er bedriften svært viktig for Vennesla, som dessverre fortsatt sliter både med ledighet og med sosiale problemer.
Huntonit hadde noen gode år i 2020 og 2021, men galopperende energipriser tynger nå den 72 år gamle Vennesla-bedriften. Økte energipriser og sviktende byggevaresalg lover altså ikke bra for framtidsutsiktene for Huntonit. Derfor er det viktig at regjeringen nå raskt kommer på banen, med en politikk som demper energikostnadene til industrien i Sør-Norge!
SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no
Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.