Når det gjelder trafikksikkerhet for beboerne på Sødal og Smiedalen som berøres av utbyggingen, uttaler Lilletvedt i artikkelen «at de er midt i en diskusjon om praktisk gjennomføring og kostnader.

Tiltak vil uansett ikke være på plass til uka. – Vi jobber med saken for om mulig å få til noe gjennomførbart til akseptabel pris. Første kostnadsoverslag er på flere millioner kroner, og da spørs det om det er fornuftig bruk av penger kontra tidsperioden dette skal vare, uttaler han.»

Fire av de involverte i Kokleheia Amfi-utbyggingen på terrassen som er bygd for å vise utsikten. Fra venstre konsernsjef Frederic Kristoffersen i Pancom AS, daglig leder Rune Carlsen i VEF Entreprenør og eiendomsmeglerne Jøran Flakk og Alex Modahl fra Krogsveen. Foto: Kjartan Bjelland

Spørsmålet er hva Lilletvedt synes er en akseptabel pris på liv og helse for byens innbyggere?

Og hvilken mening det er med lovfestede politiske prosesser når en saksbehandler kan gi dispensasjon fra vedtak som er fattet, uten å ta hensyn til innbyggerne eller hva som er besluttet?

Hvem bestemmer egentlig i kommunen vår – våre demokratisk folkevalgte politiske representanter eller byråkratiet?

Hvem bestemmer egentlig i kommunen vår – våre demokratisk folkevalgte politiske representanter eller byråkratiet?

Byggeperioden for Kokleheia Amfi er estimert til to år, etter de 6-9 månedene avsatt til sprengning. Det er dette sprengningsarbeidet ansatte i kommunen har gitt arbeidstillatelse til, stikk i strid med vedtak fattet av Kristiansands folkevalgte.

Vedtaket hadde som grunnlag et grundig og godt samarbeid med innbyggerne i området, representert av sine velforeninger, og fastslår svart på hvitt at gang- og sykkelstien ikke skal stenges i byggeperioden. Sågar Statsforvalteren har begrunnet avslag på klage mot tillatelse til bygging, med at trafikksikkerhet i anleggsperioden sikres gjennom at gang- og sykkelveien holdes åpen.

Det er dette sprengningsarbeidet ansatte i kommunen har gitt arbeidstillatelse til, stikk i strid med vedtak fattet av Kristiansands folkevalgte.

Etter omfattende protester og stor unødvendig belastning for oss som bor i området, kom kommunen endelig i dialog om å sikre de myke trafikantene. Kommunen har faktisk innrømmet saksbehandlingsfeil.

Vi har fokus på å finne en løsning som kan redde liv. Fylkeskommunen, som eier veien, og vegvesenet, som er skiltmyndighet, uttaler at de er positive til et fysisk atskilt felt på Torridalsveien, som er det absolutt mest trafikksikre alternativet for de mange unge, gamle og vanlig voksne som daglig vil sykle og gå for å komme seg på jobb, skole, fritidsaktiviteter og annet nå som samfunnet endelig er gjenåpnet.

Kommunen har faktisk innrømmet saksbehandlingsfeil.

Alternativene som er skissert – å sykle eller gå opp den livsfarlige Ringlebekksvingen, for så å ta turen over stupbratte Kokleheia der det mangler sykkel- og gangfelt på store deler av strekningen, eller omveien om Jegersberg, er ikke et realistisk alternativ for de aller fleste.

Barna er forhindret fra ønskelig fysisk aktivitet gjennom å gå og sykle til skolen, ved å bli tvunget over på skolebuss. I fritiden får de klare seg selv eller bli kjørt av foreldrene. Sykkelbyen Kristiansand?

Demonstranter i protestkø i 70-sona på Torridalsveien. Foto: Tormod Flem Vegge

På et kart som ikke viser høydeforskjell, ser nok omveien om Kokleheia helt grei ut – det er jo bare noen hundre meters forskjell. For innbyggere som har flyttet til området med visshet om at de kan sykle trygt langs en fremkommelig og direkte rute, fortegner det seg annerledes i hverdagen.

Tidligere stengning som utbygger utførte uten at kommunen hadde gitt klarsignal, viste tydelig hva som skjer: folk sykler, går, kjører el-sparkesykkel og triller barnevogn langs Torridalsveien, der de deler kjørefelt med trailere, busser, biler og anleggsmaskiner. Alle med en fart på 70 km/t eller mer.

Gang- og sykkelveien til Sødal og Skaugo har siden påske vært stengt og gjenåpnet flere ganger mens byråkratiet har forsøkt å finne ut hva de har gjort. Nå har utbygger fortalt oss at de bryr seg lite om saksbehandlingsfeil. De har fått arbeidstillatelse, så nå går de i gang. Kommunen lar dette skje. Konklusjonen må bli at det er fullt ut akseptabelt å gå tilbake på et politisk vedtak, men ikke en administrativ dispensasjon.

Det vanlige i samfunnet er at den som gjør en feil, gjør opp for seg med avbøtende tiltak. Hvis du snyter på skatten, kan du ikke si til innkrever at du jobber med saken for om mulig å få til noe gjennomførbart til akseptabel pris. Samme prinsipp bør gjelde i det offentlige.

Vi som bor på Sødal og i Smiedalen, lever nå daglig med følgene av at politikerne virker maktesløse mot eget embetsverk og at byråkratene fatter vedtak som ikke tar hensyn til vanlige folks liv og helse. De nødvendige tiltakene som skal til for å trygge oss og våre barn, anses ifølge uttalelsen som for dyre for kommunen, som selv har skapt situasjonen vi er i.

Vi vil ønske våre nye naboer i Kokleheia Amfi hjertelig velkommen når de flytter inn. Vi vil helst bare slippe å sette livet til mens de nye hjemmene deres er under oppføring.