De første 77 har nå fått sine pålegg. Jeg spør her om det er et rimelig forhold mellom de store private kostnadene kommunen pålegger husstandene og forventet miljøforbedring.

Vi er 77 husstander nordøst i kommunen som Miljøenheten i Kristiansand sist sommer varslet om kommende inndragning av gjeldende private utslippstillatelser. Her er intet tilbud om tilkobling til kommunalt kloakknett, så de fleste av oss har slamavskillere og spredegrøfter. Totalt regner Miljøetaten med å gi tilsvarende varsler til totalt mer enn 2500 husstander i kommunen, alle med gjeldende utslippstillatelser fra før 2007.

Folk i vårt aktuelle nærområde ble både forvirret og fortvilet da de mottok disse varslene, og mange forstod ikke rekkevidden da Miljøetaten hadde gjort et slett informasjonsarbeid. Det ble i høst tatt et lokalt initiativ til informasjonsmøte, med stor lokal deltakelse, hvor en representant for Miljøetaten og en for Ingeniørvesenet stilte opp. Kommunen er pålagt å følge nasjonale retningslinjer, og fra Ingeniørvesenet fikk vi høre at de ikke får i nærheten av nok fra politikerne på sine budsjett til å holde det kommunale avløpsnettet i tilfredsstillende kvalitet. Når kommunens representanter antydet at enkelthusholdninger kunne få utgifter opp mot 200.000 kroner, ble naturlig nok mange av møtedeltakerne fortvilet. Fra kommunen ble det sagt at NAV kunne være en kilde å søke for de som ikke maktet et slikt økonomiske løft. I første omgang måtte vi kontakte godkjente fagfolk som skulle gjennomføre undersøkelser, analysere jordprøver m.m., skrive rapport og fremme søknader til kommunen om ny godkjenning av eksisterende eller nytt planlagt anlegg.

foto
Tor Punsvik. Foto: Privat

Etter informasjonsmøtet i høst møttes åtte av oss naboer for å drøfte felles oppfølging av kommunens varsel. Vi bor alle med våre avløpsanlegg på toppen av tykke og selvrensende elveavsetninger av sand og silt, og med god avstand til bekker som leder til elva. Rundt oss har vi store jorder der det regelmessig spres husdyrgjødsel og går beitedyr. Vi kontaktet en av de godkjente fagkyndige på kommunens liste og innledet samarbeid. Dette er nybrottsarbeid, som verken kommunen som påleggs- og godkjenningsmyndig eller vi som beboere har erfaring med. Den fagkyndige hadde heller ikke gjort denne typen kartleggings-, analyse- og rapporteringsarbeid tidligere, og firmaet skal etter kommunens krav fremme søknad om godkjenning av eksisterende eller nytt anlegg på våre vegne.

Vi forklarte de fagkyndige vårt ønske for samarbeid. Felles kunnskapsgrunnlag og for søknadene våre, med jordprøvetaking og analyse for den enkelte eiendom. Prisen på jobben var høy, selv etter forhandlinger endte vi opp med at hver enkelt husholdning måtte ut med om lag kr. 50.000. Dersom Kristiansand kommune i neste omgang gir oss pålegg om å skifte ut eksisterende avløpsanlegg med ny slamavskiller og nye spredegrøfter, må hver av husholdningene etter SINTEFs anslag regne med ytterligere 150.000 til 200.000 kroner i investerte tiltak. Dersom alle i kommunen som kommer etter oss i køen får tilsvarende krav blir tallene ekstremt høye. Dersom nasjonale føringer gjøres gjeldende for tilsvarende spredtbygde strøk på landsbasis snakker vi om astronomiske beløp.

Dersom alle i kommunen som kommer etter oss i køen får tilsvarende krav blir tallene ekstremt høye.

Nå er påleggene kommet, søknader om nye utslippstillatelser skal være sendt kommunen innen 10. mai neste år, og som det står i brevet vi nylig fikk: «Du må selv ta kontakt med fagkyndig som kan hjelpe deg med å vurdere dagens anlegg og hvordan du skal gå frem for å søke om tillatelse og oppgradere eller etablere godkjent avløpsanlegg.» Klagefristen er i brevet satt til 3 uker, men vi har fått vår utsatt til 1. juli og er innstilt på å benytte den.

Nylig hadde vi møte med leder av by- og stedsutviklingsutvalget og Miljøetaten. At våre resipientforhold var gode kunne vi enes om, men påleggene ble likevel begrunnet med nasjonale føringer ovenfra. Når det gjaldt våre spørsmål om krav til landbrukets utslipp og kvaliteten på og avrenning fra kommunalt avløpsnett, sa de at det var det andre avdelinger i kommunen sitt ansvar å følge opp. Vi etterlyste kommunens tilsyn i området og resultater av disse, men fikk høre at påleggene vi hadde fått var del av tilsynet.

Det er på tide at politikerne retter fokus og debatt på dette!

Det er Forurensningslovens § 18 Miljøetaten viser til i sine pålegg til oss beboere. Men den sier også «om nødvendig kalle tillatelsen tilbake dersom…skaden eller ulempen kan reduseres uten urimelig kostnad for forurenseren». For oss virker det nettopp urimelig at vi her får svært kostbare pålegg;

- De har ikke noen grunnlag i noen dokumentasjon på at våre husholdninger bidrar med forurensende utslipp til Topdals-/Tofdalselva. I vår gjennomgang av rapporter og Vannportalen finner vi intet som tilsier at påleggene som er gitt vil bedre miljøtilstanden.

- Vi har betalt et årlig kontrollgebyr i flere år nå, og kommunen selv bør følgelig være rette vedkommende til å bære kostnader ved tilsyn.

- Påleggene ser ikke utslipp fra private avløp i sammenheng med annen forurensende utslipp, eksempelvis fra et omfattende landbruk eller kommunal kloakk.

- Tovdalselva er 143 km lang, og Kristiansand har en kort avsluttende del av dette. Dersom miljøtilstanden i elva var dårlig, hvilket vi ikke finner dokumentasjon på, hadde det vært naturlig å spore opp de vesentlige kildene til forurensningen før tiltak ble iverksatt som her.

Påleggene som Miljøetaten her har gitt, er ikke begrunnet i en helhetlig plan for miljøforbedrende innsats. De vil etter min oppfatning i første rekke medføre redusert forståelse hos folk for miljøvernarbeid, og vil være en stor økonomisk belastning for svært mye folk.

Det er på tide at politikerne retter fokus og debatt på dette!