Til tross for at de kan se tilsynelatende like ut i sine fargesprakende og alt for store skolesekker, er alle disse barna helt forskjellige. I norsk skole er det ikke barnets modenhet som avgjør når barnet får begynne på skole. Alle barn født i samme kalenderår starter på skolen i august det året de fyller seks år. Dette innebærer at det kan være opptil tolv måneder i aldersforskjell mellom den eldste og den yngste eleven i en og samme klasse. Forskjellen i modenhetsnivå er enda større.
Ikke alle barn får den skolestarten de fortjener, og det får så store følger for dem at vi som samfunn ikke kan lukke øynene for det. Tall fra de internasjonale leserundersøkelsene, PRILS, viser at barn født i årets to siste måneder scorer signifikant dårligere på leserundersøkelsen enn barn født tidlig på året. Det er spesielt gutter som er født sent på året som strever med lesing. Gutter født sent på året skårer i snitt 40 poeng dårligere på testen enn jenter født tidlig på året. Tall fra Nav viser oppsiktsvekkende nok at barn født sendt på året har større risiko for å få en ADHD-diagnose og oftere mottar hjelpestønader fra Nav som voksne. Når barn ikke er modne for skolen, får de naturligvis mindre utbytte av å være der. Samtidig blir det vanskeligere for lærerne å ha en undervisning som er tilpasset alle elevene.
Når barn ikke er modne for skolen, får de naturligvis mindre utbytte av å være der.
Enkelte politiske partier har tatt til orde for løse dette ved å reversere «seksårsreformen». Reformen som i 1997 utvidet grunnskolen til ti år og innførte skolestart for seksåringer. Det ville kanskje løst noen utfordringer, men ville samtidig ha skapt noen helt andre. Det er allerede i dag barn som får innvilget ønske om å starte på skolen tidligere enn resten av årskullet sitt, og ved å utsette skolestart for alle ett år ville denne gruppen blitt enda større. Utfordringen når det gjelder skolestart handler om en fastgrodd idé om at en aldersgrense skal være førende for når et barn er skolemodent. Sånn er det ikke i virkeligheten, og det er på tide at vi som samfunn anerkjenner det.
Jeg mener at aldersgrense for skolestart ikke fungerer. Barn er ulike og blir skolemodne på forskjellige tidspunkt. For å sikre alle barn et godt læringsutbytte i skolen må vi ha fleksibel skolestart. Noen barn bør begynne på skolen senere, mens andre kan begynne tidligere. Ved å innføre en rett til fleksibel skolestart for alle barn, vil man endelig kunne gi alle barna den skolestarten de fortjener. Alle barn er forskjellige, og derfor burde det være ukontroversielt å fastslå at ikke alle barn passer til å begynne på skolen når de er seks år. Foreldre, i samråd med barnehagen, burde få bestemme når barnet bør begynne på skolen.
For å sikre alle barn et godt læringsutbytte i skolen må vi ha fleksibel skolestart.
Det er i teorien lov å utsette skolestart, men det praktiseres nærmest ikke. I dag er det godt under 2 prosent av et årskull som får fremskutt eller utsatt skolestart. Det er PPT som vurderer søknader om utsatt skolestart og forsøker sikkert etter beste evne å vurdere barnets modenhetsnivå og sosiale tilpasningsevne når de fatter sine vedtak. Mitt inntrykk er at barnehager og foreldre er for lite bevisste på muligheten til å søke at det sjelden blir forsøkt, og at kapasitet hos PPT er for begrenset. Noen barn har godt av et år til i barnehagen, men det tilbudet er ikke reelt i dag.
I dag er det godt under 2 prosent av et årskull som får fremskutt eller utsatt skolestart.
Til sammenligning er det i Danmark en helt vanlig praksis å vurdere barnets modenhet før skolestart. Der får omtrent 50 prosent av guttene og 30 prosent av jentene født i oktober, november og desember utsatt skolestarten med ett år. Resultatet er at alle barn presterer bedre. Norge burde lære av Danmark, og sikre at norske skolebarn får en reell rett til å utsette eller fremskynde skolestarten sin.
Til sammenligning er det i Danmark en helt vanlig praksis å vurdere barnets modenhet før skolestart.
Stoltenbergutvalgets rapport om kjønn og skoleprestasjoner av 2019 er delvis enig med meg. Lederen av utvalget, Camilla Stoltenberg, anbefalte den gang å utrede pilotering og utprøving av en eller flere former for fleksibel skolestart. Et mindretall i utvalget foreslo en modell med felles førskole ved seks- eller femårsalderen med opptak til 1. trinn på ulike tidspunkter etter individuell vurdering av barnet. Trondheim kommune søkte samme år om å få lov å være pilotkommune for å teste ut ulike modeller for fleksibel skolestart. Det er sikkert snart mulig å hente erfaringer og inspirasjon fra disse prosjektene.
Å innføre fleksibel skolestart handler om å sikre at barnet er klar til å mestre skolehverdagen idet de setter foten inn på skolegården første skoledag. Det skal ikke være en kamp for å få la barnet sitt starte på skolen når de er modne – det burde være en selvfølge.