Pandemien og krigen i Ukraina har ført til det største tilbakeslaget i kampen mot fattigdom på flere tiår. 18 brutale måneder med nedstengning tok levebrødet fra millioner. Og når samfunnene har begynt å åpne igjen, fører Putins angrepskrig til at prisene på matvarer og drivstoff skyter i været. Det rammer de fattige og de sårbare økonomiene knallhardt.

I Strømmestiftelsen merker vi dette godt. Fra våre folk på Sri Lanka får vi daglige rapporter om hvordan økonomiske problemer fører til økt fattigdom og uro, mens Strømmestiftelsens medarbeidere og partnere i Sør-Sudan forteller om hvordan sulten rammer stadig flere fattige.

Før pandemien så vi en jevn nedgang av mennesker som lever i ekstrem fattigdom. Det virket fullt mulig å nå FNs bærekraftsmål om å utrydde ekstrem fattigdom innen 2030. Covid-19 og invasjonen av Ukraina har snudd utviklingen på hodet. Nå forteller FN at nesten 200 millioner mennesker er ført ut i fattigdom etter starten på pandemien.

Utviklingen er først og fremst alvorlig for de som rammes direkte. Vi vet at fattigdom dreper tusenvis hver dag. Fattigdom fratar mennesker deres grunnleggende menneskerettigheter – og fører til at en stor del av jordens befolkning ikke har mulighet til å leve gode liv.

Strømmestiftelsens «Poverty Report 2021» gir et innblikk i hvordan de fattige rammes: De fattige vi møter står midt i en matkrise, inntektskrise og utdanningskrise – samtidig som vold og overgrep mot barn og kvinner har økt kraftig.

Men en økning i antall fattige er også dårlig nytt for verdenssamfunnet og Norge. Når flere mennesker føres ut i fattigdom, blir verden mer urolig og mindre trygg. Det skader stabiliteten i verdensøkonomien som alle land er avhengige av. Det fører til sammenbrudd i demokratier og svekkelse av institusjoner. Det gir opphav til konflikter og rekruttering til terrorisme og ekstreme grupper. Det sender mange flere mennesker på flukt. Det vanskeliggjør felles innsats for å beskytte felles helse og miljø – som under pandemier eller når vi skal kutte klimagassutslipp.

Det virket fullt mulig å nå FNs bærekraftsmål om å utrydde ekstrem fattigdom innen 2030. Covid-19 og invasjonen av Ukraina har snudd utviklingen på hodet.

Akkurat som samfunn med små forskjeller gir et bedre og tryggere samfunn for alle i Norge – vil en verden med mindre forskjeller være bedre og tryggere for alle land i verden.

Vi kan bruke Sahel som et eksempel. Over mange tiår har det tørre savannebeltet sør for Sahara vært en av de fattigste regionene i verden. Store deler av befolkningen lever i ekstrem fattigdom. Matmangel er utbredt. Mange barn og unge får ikke skolegang. Folk har få muligheter for å skaffe seg arbeid.

Nøden og fattigdommen har gitt spillerom for ekstrem militante grupper, som terroriserer sivilbefolkningen og driver millioner på flukt. Misnøyen med myndighetenes håndtering av sikkerheten har ført til tre militærkupp på få år.

Den fattigdomsutløste krisen i Sahel truer ikke bare landene i regionen. I vår tett sammenvevde verden den har potensiale til å true stabiliteten og sikkerheten i land langt unna. Som Norge.

Da den norske regjeringen for noen år siden la frem en egen strategi for å bekjempe fattigdom i Sahel-regionen, var det først og fremst fordi man så at fattigdommen truet norske interesser. Den viktigste norske interessen er å trygge sikkerheten for Norge og norske borgere. Regjeringen advarte mot at en ustabil Sahel-region kunne skape et friområde for trusler som i neste omgang kan ramme norske interesser. I tillegg kunne fattigdommen utløse nye, store flyktningestrømmer fra regionen.

Et av de viktigste tiltakene i strategien var å satse massivt på utdanning. Ved å gi barn og unge en plass på skolebenken, ga man flere håp og en vei ut av fattigdom. Ekstremistenes handlingsrom ble mindre.

Strømmestiftelsen har vært en del av denne innsatsen i Sahel. I fjor ga vi 20 000 barn og unge en mulighet til å sette seg ved skolebenken gjennom våre «hurtigskoler» i Mali, Burkina Faso og Niger. Først og fremst er det viktig for barna selv. Veien ut av fattigdom stater første skoledag. Men at flere får skolegang bidrar også til en bedre fremtid for oss alle.

Derfor er vi også bekymret for at Norge og flere andre land kutter i satsingen på utdanning i Sahel og andre sårbare områder.

Nå trenger verden et krafttak for å nå FNs første og viktigste bærekraftsmål – å utrydde fattigdom. Selv om koronaviruset og krigen i Ukraina har skapt nye humanitære kriser og dyttet millioner ut i ekstrem fattigdom, bør vi likevel vi ha som mål å holde løftet til verdens fattige. Det er fullt mulig å gjøre den ekstreme fattigdommen til historie, og redusere ulikhetene som pandemien og Ukraina-krigen har forsterket.

Å bekjempe fattigdom, er bra for alle. En verden med mindre fattigdom og ulikhet er en mer stabil og tryggere verden, der vi har større muligheter til å løse viktige utfordringer i fellesskap.

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.