Jeg er heldigvis for ung til å ha opplevd det. Men jeg har hørt historier om dem. Mørkemennene som påførte skam, frykt og utenforskap for alle dem som levde sine liv utenfor den kristne livsførselen.

Mørkemennene ødela liv, vil jeg påstå. De fordømte kvinner som ble gravide utenfor ekteskapet, kvinnene som tok abort og kvinnene som beholdt barnet. Kvinner som jobbet, kvinner som ble skilt, kvinner som ble forelsket i andre kvinner. Kvinner levde stort sett i synd eller i «hor», virker det som. Jeg har hørt historier som jeg tenker må være oppdiktet, om hvordan kvinner har måttet stå til rette for menigheten sin og fortelle detaljert om sine synder som førte til graviditet, og hvordan presten da nektet dem videre adgang til menigheten, til sine venner og øvrig familie. Det er lenge siden vi avviklet de holdningene i Norge.

Eller har vi?

Når jeg får høre at jeg bor i bibelbeltet, forteller jeg at det bibelbeltet har flyttet på seg. Det starter nå i Kristiansand og går vestover. Kanskje med noen små avleggere inn i Lillesand og Homborsund. Jeg vet ikke, men det kan ihvertfall ikke finnes i Arendal, for nå har jeg bodd her i 36 år og fortsatt ikke sett det. Hadde det vært så utbredt som de skal ha det til, kan det ikke være mulig å unngå dem i 36 år. Jeg kjenner et par i Arendal som identifiserer seg som kristne, men ingen som bruker egen tro til å påføre andre skam og synd.

Jeg kjenner et par i Arendal som identifiserer seg som kristne, men ingen som bruker egen tro til å påføre andre skam og synd.

Innimellom får jeg påminnelser om at de fortsatt finnes. Det er en rolle enkelte i KrF ser ut til å være veldig komfortable med å ha. Når folk i KrF nok en gang klarer å løfte «innskrenking av abortloven» som et argument for et politisk valg, så er det jo flaut at det nok en gang er sørlandsrepresentanter. Bibelbeltet, liksom som forventet.

Da Kjell Ingolf Ropstad fra Evje og Hornnes startet sin kamp for å bli partileder i KrF, valgte han innskrenking av abortloven som det viktigste argument for retningsvalget og sitt kandidatur. Han vant en knepen seier mot daværende partileder Knut Arild Hareide. Ropstad vant selvsagt ikke saken, for ingen i Frp eller Venstre kunne akseptere at kvinner skal tvinges til å gjennomføre et svangerskap der fosteret ikke er levedyktig. Det norske folk hadde heller ingenting til overs for et slikt syn, og pendelen svinger nå mer i retning av liberalisering, om noe.

Kristelig Folkeparti har ligget stabilt under sperregrensen helt siden. Likevel valgte Jorunn Lossius fra Lillesand akkurat den samme strategien i sin kamp for å bli nestleder i partiet. I media har Lossius gjort det helt klart at hun er motstander av abort, pride og mener at pragmatikk ikke må få råde i verdispørsmål. Mens Lossius kjempet for de konservative verdiene, ble det forsøkte å male et bilde av at motkandidaten Ida Lindtveit Røse var for «fri abort». Det ble et valg mellom «bibelbeltet» i sør og resten av landet, ifølge Aftenposten.

Resten av landet har gått videre. I 2019 beklaget biskopene i Den norske kirke holdninger og uttalelser overfor alenemødre og kvinner som har valgt abort. De beklaget kirkens steile abortholdninger og erkjente at kirken i liten grad har tatt inn over seg situasjonen mange gravide har stått i og at institusjonen gjennom historien har vist manglende engasjement for kvinners frigjøring og rettigheter. I uttalelsen slår de fast at kirkens holdninger har påført alenemødre en krevende belastning, hvor barn født utenfor ekteskap ble nektet dåp og ugifte foreldre ikke fikk stå sammen ved døpefonten. KrF i Agder står fremdeles på forbud mot abort, og linjen hvor det skal påføres skam og synd på dem som nå den norske kirke har beklaget til.

I 2022 erkjente et samlet bispemøte at kirken har påført homofile og lesbiske stor skade og smerte gjennom uttalte holdninger til og omtale av homofili og homofile opp gjennom årene. KrF i Agder ønsker fortsatt ikke å forby homoterapi som en religiøs behandling for å endre en persons seksuelle legning slik at vedkommende kan bli heterofil.

KrFs landsmøte tok et nytt retningsvalg.

Denne gangen tapte den kristenkonservative fløyen. Nyvalgt nestleder Ida Røse har en mer moderne tilnærming til verdispørsmål enn det Agder KrF har utvist. Hun ønsker ingen endring i dagens abortlov, og i en offisiell video har hun fortalt at «nå under Pride så tenker jeg på det store mangfoldet som ordet familie rommer. Det er ektepar, samboere, med og uten barn. Aleneforeldre, skilte foreldre, adopsjonsfamilier, fosterfamilier og ikke minst regnbuefamilier. Det viktigste er at familien er et sted der vi er trygge og elsket.»

Valget av ny nestleder viser kanskje at partiet har forstått at mørkemennenes tidsalder er forbi? I et moderne samfunn er det ikke plass til holdninger som påfører skam, frykt og utenforskap på mennesker som ikke lever bokstavtro til Bibelen. Den tradisjonelle kjernefamilien som aldri syndet finnes ikke. Og kanskje KrF nå nettopp har sett at det er lurt å være pragmatisk i møte med verdispørsmål i det samfunnet man faktisk lever i.