For å markere deres kultur og identitet og anerkjenne deres rett til eksistens?

For å anerkjenne at de skulle hatt like rettigheter som andre mennesker i den frie verden?

Var det et utslag av dårlig samvittighet fra FN?

Det opprettes komiteer, lages resolusjoner, snakkes med store ord – og regjeringer er bekymra for utviklinga. Er det alt som skal skje?

Nylig var det igjen en offentlig høring i FN om eventuelle brudd på palestinernes menneskerettigheter. FN har fått forelagt uttalelser og dokumentasjon rundt israelske styrkers henrettelse av den amerikansk-palestinske journalisten Shireen Abu-Akleh – som de skal ta stilling til – og de har også fått presentert den manglende dokumentasjonen rundt Israels terrorlisting av palestinske menneskerettighetsgrupper – som de skal ta stilling til. Det skal være en høring om dette, som har vært i nyhetsbildet de siste halvannet årene. Og så skal en komité jobbe videre, og møtes igjen i juni 2023.

Jorunn Aanensen Kalvik. Foto: Torbjørn Witzøe

FNs hovedforsamling vedtok nettopp en resolusjon hvor de ber Den internasjonale straffedomstolen om å komme med en rådgivende uttalelse om juridiske konsekvenser av «Israels brudd på det palestinske folkets rett til selvbestemmelse». Resolusjonsteksten viser til Israels «langvarige okkupasjon, bosetting og annektering av det palestinske territoriet okkupert siden 1967». 98 land stemte for – men Norge stemte blankt. De avsto fra å stemme. Å være nøytral i møte med okkupasjonsmakta, vil si at man har valgt side og støtter opprettholdelsen av maktovergrepene. Norge fraskriver seg ethvert ansvar, og støtter dermed videreførelsen av okkupasjonen av Palestina. Det skal vi ikke akseptere!

Norge fraskriver seg ethvert ansvar, og støtter dermed videreførelsen av okkupasjonen av Palestina. Det skal vi ikke akseptere!

Som turist kan jeg reise alle steder i det okkuperte Palestina, bortsett fra til Gaza, mens palestinere er atskilt fra hverandre – i Gaza, i Jerusalem, i Israel og på Vestbredden. De har ikke bevegelsesfrihet. Palestinere som bor på Vestbredden, kan reise rundt på Vestbredden, men stanses der regelmessig av israelske soldater på kontrollposter. Dette skjer på Vestbredden, som skulle vært en palestinsk stat for lenge siden – både ifølge FNs delingsplan fra 1947 og etter Oslo-avtalen fra 1993/95. Nå i oktober var byer som Nablus, Jenin, Ramallah, Betlehem og Hebron igjen stengt – Nablus sammenhengende i nesten tre uker. Da kan ikke palestinerne som bor på Vestbredden, bevege seg mellom byer eller landsbyer på Vestbredden heller. Hverdagen fortsetter med dette systemet for palestinerne. I tillegg til at de blir trakassert, angrepet og drept på daglig basis.

Kronikkforfatter Jorunn Aanensen Kalvik på olivenhøsting i Betlehem på Vestbredden. Foto: Privat

Den palestinske presidenten, Mahmoud Abbas, forsøkte å stenge ned en palestinsk konferanse i begynnelsen av november. Arrangørene har som mål å forene palestinerne igjen og jobbe for palestinernes menneskerettigheter – for et fritt Palestina.

Hvorfor ville palestinske selvstyremyndigheter (PA) stenge ned en konferanse med dette formålet? PA har, slik arrangørene refererer det, to hovedoppgaver ifølge Oslo-avtalen: å opprettholde en flytende, dynamisk status quo, og samtidig tjene israelske sikkerhetsinteresser. Dette gagner ikke palestinerne. Palestinske «selvstyremyndigheter» styrer palestinerne på vegne av Israel, mens det palestinske sivilsamfunnet nå i stedet forsøker å samle seg om å revitalisere PLO, som man håper igjen skal være et organ som jobber for det palestinske folks rett til å leve frie liv.

Palestinerne opplever at de unge mister håpet, og at de gjør opprør – og de gjør opprør på en dødelig måte. Oktober 2022 er den dødeligste måneden i Palestina siden 2005.

Arrangørene av den palestinske konferansen som likevel ble holdt 5. november, hadde 14 millioner deltakere på nett, ifølge både arrangørene og den israelske avisa Haaretz. De hevder at Oslo-avtalen oppleves som Nakba (katastrofe) nummer to, og mener at det må etableres et reformert og demokratisk PLO som kan jobbe uavhengig av Israel, som kan utvikle en strategi for å bekjempe Israels okkupasjon, kolonialisme og apartheid – og skape håp og optimisme for palestinerne. Arrangørene kritiserer Oslo-avtalen for å gjøre PA til et underorgan av Israel. I stedet har mange palestinere tro på en valgt, representativ ledelse for heile det palestinske folket, i det historiske Palestina – på hver side av den grønne linja – og i diasporaen. Vi vet det har vært forsøkt liknende før. Vil de lykkes?

Arrangørene kritiserer Oslo-avtalen for å gjøre PA til et underorgan av Israel.

Oslo-avtalen har spilt fallitt. Den går snart inn i sitt 30. år, og den har gjort situasjonen for palestinerne verre. Norge bør ta ansvar og erkjenne dette. Vi markerer 29. november 2022 som den internasjonale dagen for det palestinske folket. 75 år etter at delingsplanen ble fremmet og vedtatt, med Norges stemme, ser vi fortsatt ingen palestinsk stat, og heller ingen ivaretakelse av palestinernes rettigheter. Oslo-avtalen har vår hovedstad i navnet, og det er en skam å se hvordan det på bakgrunn av avtalen sementeres en segregering og oppsplitting som gjør at en selvstendig palestinsk stat aldri vil kunne opprettes.

Ingen av menneskerettighetene til palestinerne oppfylles. Norge må ta avstand fra Oslo-avtalen, og vi må fortsatt ha håp om et fritt Palestina!

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.