I 2023 ble mange organisasjoner sterkt berørt av regjeringens omlegging av tilskuddsordninger, deriblant ATROP Støtte & Ettervernsenter som vi er ansatt i. Vi reagerte kraftig, protesterte utenfor Stortinget, men i desember fikk vi det endelige avslag fra HOD (Helse- og omsorgsdepartementet). Vi overlevde 2023 takket være en redningspakke fra Agder fylkesting. Nå er vi kommet til 2024, og ATROP har igjen fått avslag, denne gangen på alle tilskuddsordningene vi har søkt på i Helsedirektoratet.

ATROP er en bruker- og pårørende-organisasjon, og et lavterskel støttetilbud og et ettervern for mange brukergrupper. I ATROP kan brukere og pårørende få samtaler uten ventetid, benytte telefontjenesten, møte likesinnede på innom-stikk, delta i ulike grupper og aktivitetstilbud for voksne, bygge nytt nettverk, få arbeidstrening, språktrening, delta som bruker og pårørenderepresentant i prosjekt og arbeidsgrupper, og nyttiggjøre seg ferieturer og aktiviteter for risikoutsatte barn og deres familier. ATROP dekker ikke bare Agder, men mottar henvendelser fra mange steder i Norge. ATROP bidrar med betydelig innsats i møte med brukere og pårørende, og er et viktig supplement til offentlige tjenester og etater.

Nå er vi kommet til 2024, og ATROP har igjen fått avslag, denne gangen på alle tilskuddsordningene vi har søkt på i Helsedirektoratet.

Regjeringen skriver i Hurdalsplattformen at de vil sikre frivilligheten god finansiering, gi dem stor frihet, hindre unødvendige søknadsprosesser og papirarbeid. Det vi opplever i ATROP nå, er det totalt motsatte. I fordelinger for 2024 leser vi en enorm skjevfordeling og urettferdig tildeling. Her har noen få organisasjoner fått tildelt store summer fra tilskuddsordningene, noen organisasjoner har fått tildelt midler på mange søknader og noen har fått tildelt småsummer. ATROP hører til i en fjerde gruppe som ikke har fått tildelt noe, dette etter 14 års drift.

Disse fordelingene er graverende, og vanskelig å ta inn over seg. De provoserer og skaper en stor psykisk belastning for ansatte, brukerne og pårørende. Her har vi behov for å bruke tiden og kreftene på brukere, pårørende, deltakere, samarbeidsrelasjoner, samhandlinger, fagutvikling og kollegafellesskap, men i stedet må vi bruke tiden og kreftene på møter, mailer og en kamp for eksistensen og arbeidsplassen vår. Det er helt ubegripelig at vi må igjennom en tilsvarende prosess som vi sto i fjor. Her har vi grunnlagt en funksjonell organisasjon og arbeidsplass og vi er en stor flokk som trives og elsker jobben vår. Det er mange brukere og pårørende som opplever og forteller at de får god og nødvendig hjelp og støtte på veien mot tilfriskning i møte med oss.

ATROP rommer en bred og mangfoldig målgruppe med rus, psykisk uhelse, vold og pårørendeerfaring. Mange av brukerne er volds- og overgrepsutsatte, og svært mange bærer på barndomstraumer. Ut fra tildelingene kan vi ikke se at disse gruppene er blitt tilgodesett, til tross for at vold og vold i nære relasjoner er et satsningsområde, blant annet i tilskuddet Rådgivings-, støtte- og veiledningstjenester innen psykisk helse, rus og vold. At vi heller ikke fikk tildelt noe fra Aktivitetstilbud for personer med rusmiddelproblemer, psykiske helseproblemer og/eller erfaring fra salg og bytte av seksuelle tjenester, er ubegripelig med tanke på hvilke tilbud og aktiviteter vi tilfører bruker- og pårørendegruppene.

Vi forventer og krever

  • at det utvises verdighet og respekt for tusenvis av ansatte som jobber i frivillig sektor, og forståelse for hvilke påkjenninger de bli påført av offentlige myndigheter ved uforutsigbare og skjevfordelende tilskudds prosesser

  • at frivilligheten kan sikre sine ansatte på lik linje med offentlige etater gjennom trygge, forutsigbare og gode tilskuddsordninger

  • at skjevutvikling av tilskuddsordningene blir rettet opp i, slik at en sikrer organisasjoner som søker en likeverdig, rettferdig og god finansiering

  • at det som skaper mistillit, detaljstyring og fratar organisasjonene stor frihet i regelverk blir fjernet

  • at det settes et maks tak på hvor mye den enkelte organisasjon kan få tildelt ut ifra geografisk organisering og nedslagsfelt, og hvor mange søknader en organisasjon kan sende og eventuelt få tildelt midler på

  • at søknadsprosesser blir vesentlig forenklet, slik at en kan hindre unødvendige søknadsprosesser, klage- og papirarbeid

Det er ikke holdbart at ansatte år etter år må leve med at de ikke vet om de har en jobb å gå til om noen måneder, og at ansatte, brukere, pårørende og organisasjoner opplever seg overkjørt av offentlige myndigheter. Sånn skal vi ikke ha det i velferdsstaten Norge, slik er det ingen som ønsker eller skal bli møtt. Disse prosessene er umenneskelige og inhumane å stå i for alle berørte i ATROP.