Verden står både i en naturkrise og en klimakrise, som henger tett sammen og likestilles av FN. Våre myndigheters klimatiltak kommer ofte i konflikt med naturgrunnlaget og artsmangfoldet. Disse konfliktene splitter befolkningen, politikere og miljøbevegelsen. Det handler blant annet om en svært konfliktfylt vindkraftsatsing på land, der de 1260 vindturbinene i drift nå leverer ustabil kraft tilsvarende det Norge i et normalår leverer til kontinentet gjennom kabel.

Tor Punsvik

Helt nye er ikke disse motsetningene mellom energiproduksjon og bevaring av naturen og dens mangfold. De færreste på Stortinget hadde nok kunnskap om Alta-Kautokeino-vassdraget da de med et flertall på 90 mot 36 i november 1978 vedtok en storstilt utbygging. Vedtaket utløste mye støy, og endte med redusert utbygging og landets til da dyreste strøm. Det starta med temaet kraftproduksjon mot natur, og endte med hovedfokus på samiske rettigheter. Foruten samerettsutvalg og Sameting var «Samla plan for vassdrag» et ektefødt «barn» av den striden. Samla plan skulle sikre at vassdrag med lite konflikt og rimelig utbyggingskostnader kunne fremmes for konsesjonsbehandling. Samtidig skulle de vassdrag med de største naturverdiene og konfliktpotensial, og dårligst samfunnsøkonomi, foreslås vernet.

I februar 2022 oppnevnte regjeringen en statlig energikommisjon. Den skulle kartlegge energibehovene og foreslå økt energiproduksjon. Målet var at Norge fortsatt skulle ha overskuddsproduksjon av energi, og at norsk industri og norske strømkunder fortsatt skulle ha rikelig tilgang på fornybar energi. Det lå ikke i kommisjonens mandat å vurdere kjernekraft som del av framtidas fornybare energimiks, hvilket den da heller ikke gjorde.

Jeg har vært sterkt kritisk til kjernekraft det aller meste av mitt voksne liv.

Sverige har aldri hatt våre vannkraftressurser, og har hatt kjernekraft lenge. iIdag forsyner 6 reaktorer om lag 40 prosent av deres elektriske strøm. De har en annen situasjon enn oss, men med interesse leste jeg likevel nylig i nyhetene at Sveriges energi- og næringsminister peker på at de trenger kraft til lave priser hele året, også når kraftforbruket er på sitt høyeste om vinteren. «Ny fornybar energi som sol- og vindkraft kan variere mye i produksjon, og det kan skape utfordringer særlig på vinteren når forbruket er høyt. Svenske selskaper og familier skal kunne regne med rein strøm til konkurransedyktige priser i alle timer i året,» sier hun. Sveriges klima- og miljøminister mener utbygging av kjernekraft er noe av det viktigste Sverige kan gjøre for klimaet. Landet produserer i dag 150 terawattimer (TWh) strøm årlig, men trenger ifølge regjeringen 300 TWh. «Vi må fordoble strømproduksjonen frem til år 2045, og en stor del av dette må komme fra kontrollerbar kraft,» sier klima- og miljøministeren. «Det er avgjørende for at industri- og transportsektoren skal kunne omstille fra fossilt til strømdrevet,» sier hun videre. Jeg registrerer også at våre finske naboer synes å ha et forholdsvis avslappet forhold til sin energiproduksjon gjennom kjernekraft.

Jeg har vært sterkt kritisk til kjernekraft det aller meste av mitt voksne liv. Etter Tsjernobyl-ulykken i slutten av april 1986 var jeg medieansvarlig på temaet hos daværende Fylkesmannen i Vest-Agder, nå del av Statsforvalteren i Agder. Alt jeg lærte på kursene og øvelsene som fulgte underbygget min sterke motvilje mot kjernekraft i noen form.

Folk med mer peiling enn meg sier vi kan dekke det meste av vårt strømbehov med et få tall anlegg av størrelse fotballbaner, og det med stabil og forutsigbar kraftproduksjon.

Else Michelet introduserte i sin tid «gubbebegrepet: «En mann som har tenkt de tanker han har tenkt å tenke.» Så nå prøver jeg å møte spørsmålet om kjernekraft som mulig framtidig energikilde i Norge med et mer åpent sinn.

Når jeg leser faglitteraturen så skjønner jeg at veldig mye har endret seg siden 1986, både hva angår utnyttelsesgrad, råmaterialer som er mindre risikofylte og bedre avfallsløsninger. I høst leser jeg i Teknisk ukeblad om dansk satsing på thorium i kjernekraftproduksjon, en mindre risikofylt råvare vi har rikelig av her til lands. I dette seriøse tidsskriftet leser jeg også at «thorium har den fordel at det kan forbrenne høyradioaktivt avfall». Et annet danske firma presenteres også her, som satser på saltsmeltereaktorer som skal være fleksible og nytte ulike brenselsblandinger. De påstår å skulle ha den første reaktoren klar for demonstrasjon i 2028.

Folk med mer peiling enn meg sier vi kan dekke det meste av vårt strømbehov med et fåtall anlegg av størrelse fotballbaner, og det med stabil og forutsigbar kraftproduksjon.