Vi mener at Kanonmuseet og omkringliggende områder i samarbeid med bydelen kan utvikles til et spektakulært område for historieformidling. Samtidig vil området utvikles som friluftsområde og turistattraksjon.

Veden (fra gammelnorsk «viti») har sitt navn etter det første varslingssystem med bål, og ble etablert av kong Håkon 1. ca år 955. Han ble stadig angrepet av sønnene til sin bror Eirik Blodøks fra baser i Danmark. Vedene besto av store bål av tømmerstokker, de kunne være 10 meter høye og 5-6 meter i diameter ved bakken. I Magnus Lagabøters lov fra slutten av 1200-tallet er oppbyggingen beskrevet i detalj.

Fylkene ble delt i skipreider som skulle utruste hvert sitt krigsskip med mannskap. Agder hadde 20 skipreider, altså 20 skip. Ordningen ble kalt for Leidangen.

Vedene ble plassert på fjelltopper langs hele kysten. Herfra speidet vaktene etter fiendtlige skip. Når fiender truet, skulle bålene på vedene tennes som signal til mobilisering.

Vedene ble vedlikeholdt fram til Svartedauden i 1349-50. Under Den store nordiske krigen (1700-1721) ble vedene igjen tatt i bruk. Veden var sist i bruk da engelskmennene gjorde landgang på Møvig i 1807.

På denne tiden ble det bygget ut et system med optisk telegraf mellom Hidra og Christiania som sto ferdig i 1807 og erstattet de gamle vedene. På høyder med ca. fire kilometers mellomrom ble det satt opp signalmaster som kunne lage signalbilder ved hjelp av bevegelige lemmer. Vaktene fortsatte å speide utover havet og sende meldinger. Signalstasjonen på Veden hadde Svensheia som nabostasjonen i vest og Signalheia like nord for Helleviga i øst. Systemet ble nedlagt i 1814.

Flekkerøy havn som den egentlig het, har vært befestet siden 1500-tallet, og soldater har bodd på øya ihvertfall i sommerhalvåret. Havna var stor, og skip kunne komme inn og ut av havna med samme vindretning. Dette var viktig for seilskutene. I 1634 ble tollstedet flyttet fra Randesund til Flekkerøy havn. På sommeren 1635 var kong Christian IV på besøk i havna og fikk da fart på arbeidet med å bygge en virkelig festning på øya. Festningen skulle oppkalles etter kongen og hete Christiansø festning. Det kunne ligge opptil 100 skuter i havna. Det var flere kroer i havna, blant annet på Kroodden. Det var også egen gravplass i Kabeldalen. Fredriksholm festning sto ferdig i 1662. Da hadde den tårn som var prydet med kuppel og kobberfløy med Frederik IIIs navnesiffer. Festninga ble ødelagt av engelskmennene i 1807, men senere bygd opp igjen, for så å bli nedlagt i 1874.

Nøytralitetsvaktene. Da første verdenskrig brøt ut i 1914, ble de første nøytralitetsvaktene etablert på fjelltopper. Vakthytter av sementblokker ble etablert på Skarkeheia, Storevaren i Sandvigsheia, Batteriodden og Skyllingsheia. Hovedstyrken i Vågsbygd var innkvartert på Kjos gård hvor det var forbindelse til utkikkspostene og kommandoen på Odderøya.

Ved flere av vaktpostene ble det reist bautasteiner (strandvaktsteiner), eller meislet inskripsjoner inn i fjellveggen med nummeret på kompaniet og årstall. Flere er rene kunstverk med vers og riksvåpen eller byvåpen meislet ut. I Vågsbygd finnes slike minnesmerker på Batteriodden, Elses odde ved Tollbua og på Skarkeheia. Rundt Kristiansand var det nærmere 40 slike minnesmerker. Mange er dessverre nå ødelagt i forbindelse med utbygging.

Storevaren ble sprengt da tyskerne bygde en kanonstilling her. Derfor er det umulig å finne spor etter eventuelle inskripsjoner. Men 10–15 meter nord for kanonstillingen ligger det rester etter den gamle vakthytta fra første verdenskrig. Et par hundre meter lenger øst på den såkalte «Navnestien» er det en inskripsjon på ca 55 x 10 cm: LTSH 1896.

Batterie Vara. I 1941- 42 ble det installert tre 38 cm kanoner i sledeaffutasje i såkalt «åpen brønn». Det var planlagt fire kanoner, men en gikk tapt under transport. Denne skulle vært montert inn i en betongkasematt som fremdeles står. Tilsvarende finnes kun i Normandie i Frankrike. Batteriets kommandoplass ble anlagt på Flekkerøya.

Anleggsarbeidet på Kroodden ble utført av et tysk selskap. Rundt 1400 mann fra Tyskland, Danmark og Norge samt et stort antall russiske krigsfanger fra russerleiren på Møvig, utførte arbeidet. Batteriet dekket et område på ca 100 mål og inneholdt i tillegg til kanonene, 14 brakker for omkring 500 mann og 22 andre bygninger.

Det norske forsvaret overtok anlegget i 1945. Det ble oppgradert og foretatt prøveskytinger i august 1947; siste gang i 1952. Møvik fort var en del av Kystartilleriet fram til nedleggelse i 1959. Etter hvert forfalt kanonene; to ble solgt til opphogging, mens den tredje kanonen ble stående.

Luftforsvaret etablerte stasjon Møvik i Sandvigsheia omkring 1954 og bygget en radar som ble satt i drift i 1956. Rett øst for Nordkniben ble det satt opp en radiolinkstasjon med forbindelse til radaren. Det var over 100 personer i arbeid på radarstasjonen, de bodde i brakker på Møvik Fort til det nye kasernebygget sto ferdig i Kabeldalen. Sivilforsvaret overtok fjellhallen da stasjonen ble nedlagt i 1963, og Heimevernet har hatt lager i området frem til årtusenskiftet.

I 1970-årene økte interessen for den nære krigshistorien. Da dukket tanken opp om å gjøre festningsanlegget på Kroodden til et krigsmuseum. Den 30. juni 1993 ble Kristiansand Kanonmuseum åpnet av forsvarsminister Jørgen Kosmo.