Valget i USA er ikke over

Til tross for at Donald Trump og det republikanske partiet legger hindringer i veien for maktovertagelsen, vil Joe Biden bli tatt i ed den 20. januar. Hvordan hverdagen hans blir etter det, avhenger av et omvalg i Georgia 5. januar.

Publisert:

5. januar blir det omvalg til Senatet i delstaten Georgia. Begge demokratene må vinne, dersom partiet skal få flertall i Senatet. Dersom republikanerne vinner, er sjansen store for at Senatet vil blokkere de fleste lovforslagene president Biden sender over til kongressen, skriver kronikkforfatteren. På bildet en av de demokratiske kandidatene, Jon Ossoff, på et valgmøte i Atlanta sammen med tidligere president Barack Obama, dagen før presidentvalget. Foto: Brandon Bell / REUTERS / ntb

Kronikk

  • Kåre Melhus
    Kristiansand
Du leser nå en kronikk. Den uttrykker innsenderens mening, ikke Fædrelandsvennens. Kronikker kan sendes inn på fvn.no/dinmening.

Siden ingen av senatorene på valg i denne delstaten fikk mer enn 50 prosent av stemmene, blir det omvalg. Det står to demokrater mot to republikanere. Begge demokratene må vinne, dersom partiet skal få flertall i Senatet.

Dersom republikanerne vinner, er sjansen store for at Senatet vil blokkere de fleste lovforslagene president Biden sender over til kongressen. Sist de hadde mulighet til å gjøre dette var i president Obamas siste seks år i Det hvite hus. Den gang, som nå, blir republikanerne i Senatet ledet av Mitch McConnell fra Kentucky. Han har makt til å hindre presidentens lovforslag fra å bli debattert og stemt over. Basert på det politiske spillet som McConnell bedrev under president Obama, spådde The New York Times sist uke at «The McConnell Senate is the place where the Biden presidency is going to die.» Med mindre demokratene klare å karre til seg et flertall ved omvalget i Georgia.

Den kampen vi nå ser i USA er destruktiv. Justisminister William Barr åpner for etterforskning av valgjuks, basert på løse påstander, uten det miste bevis. Lederen for Justisdepartementets valgetterforskningsavdeling, Richard Pilger, sa opp sin stilling i protest mot justisministerens ordre.

Det finnes gode mennesker i det amerikanske regjeringsapparatet, men veldig mange synes å mangle etisk refleksjon. Lederen for the General Service Administration, Emily Murphy, nekter så langt å utbetale de offentlige midlene Biden-administrasjonen har krav på for å finansiere forberedelsen til å overta makten.

Det finnes gode mennesker i det amerikanske regjeringsapparatet, men veldig mange synes å mangle etisk refleksjon.

Hun og andre republikanere sier at valget ikke er avgjort, og at pengene derfor ikke kan utbetales. Teknisk sett er dette riktig, men situasjonen er ikke ulik tidligere valg.

Det tar vanligvis uker før alle stemmene er talt opp, inkludert stemmer fra amerikanere i utlandet. Det finnes også alltid en del stemmer det oppstår tvil omkring, og som blir komitébehandlet, før de eventuelt blir forkastet. Hver eneste stemmeseddel i hvert tellelokale i hele landet blir inspisert av fire mennesker: en demokrat, en republikaner og to uavhengige. Mulighetene for resultatendrende valgfusk er derfor veldig små.

Likevel påstår Trump-administrasjonen at det «skal ha forekommet uregelmessigheter mange steder».

Det er de store medieorganisasjonene som først utroper en vinner i hver stat, når det er klart at den ene kandidaten har fått så mange stemmer at den andre ikke har teoretisk mulighet for å ta konkurrenten igjen.

Det går mot omvalg i flere delstater.

Valgloven sier at partene kan kreve ny opptelling dersom resultatet viser nesten dødt løp. Dessuten har Trump anlagt en rekke rettssaker i forbindelse med opptellingen og avviklingen av valget.

Det vil ta tid å avklare alt dette.

Men med Bidens så langt 290 valgmenn mot Trumps 214 (det kreves 270 for å vinne) er det helt usannsynlig at all aktiviteten rundt opptellingen vil endre resultatet i vesentlig grad.

Det viser også erfaringene fra tidligere valg.

En grunn til at det tar tid å telle årets stemmer er at valgdeltagelsen i år var høyere enn vanlig.

På grunn av kompleksiteten i det amerikanske valget gir også delstatslovgivningen myndighetene rikelig med tid før de offentliggjør sine valgresultater.

Seks stater gir seg selv en uke etter valgdagen.

26 stater offentliggjør sine endelige resultater mellom 10. og 30. november, mens 14 stater kommer med sine tall i desember. Fire stater har ikke noen deadline i det hele tatt. Men finansieringen av overgangen har hittil blitt utbetalt før de offisielle tallene er offentlige.

Storbritannia har et politisk landskap som ligner det amerikanske, i og med at det finnes to dominerende politiske partier. De politikerne som ikke sitter i regjering utgjør det som offisielt heter «Her Majesty´s Loyal Opposition». Det er et svært viktig begrep.

Det sier at de to politiske partiene er uenige om hvordan landet skal styres, men at de er lojale mot landet og staten som sådan.

Det later ikke til å være tilfelle i USA.

Den maktkampen som nå utspiller seg i USA svekker landet og går ut over landets borgere.

Kampen om valget i 2020 vil være over i løpet av noen uker, og Joe Biden vil bli tatt i ed som USAs 46. president den 20. januar, 2021 kl. 12.00.

Men dersom republikanerne i mellomtiden har sikret seg flertall i Senatet, vil de sannsynligvis gjøre alt de kan for at landet blir så uregjerlig som mulig.

Deres begrunnelse sist var at «vi ble også valgt, og har vår agenda å gjennomføre».

Et fundamentalt demokratisk prinsipp er at flertallet bestemmer, og mindretallet må bøye av.

Et alternativ er at det inngås kompromisser.

USA er nå så splittet at kompromisser er nesten umulige å få til.

Det vil i alle fall kreve all den politiske kløkt Joe Biden har opparbeidet seg i sine 48 år som politiker i Washington.

Publisert:
Fædrelandsvennen ønsker en god og åpen debatt. Her kan du bidra med din mening.
  1. Amerikansk politikk