Besteforeldre – aktive medspillere eller passive betraktere?

Skal jeg ta utgangspunkt i min egen barndom kan jeg ikke, på noe tidspunkt, huske at mine besteforeldre blandet seg inn i hvordan jeg og min bror skulle oppdras. Jeg husker ikke en gang de ga til kjenne sitt eget syn på hvordan mine foreldre skulle gjøre jobben. Hadde du spurt mine foreldre ville de sikkert hatt et annet syn, for indirekte førte jo våre foreldre videre sin egen oppdragelse med de verdiene og valgene det innebar (med unntak og justeringer).

Men den gang var bildet et annet, det var færre utfordringer og oppdragelsen kjørte i gamle spor med et sett av nedarvede verdier, uten innblanding fra Internett, YouTube, Love Island og Farmen Kjendis.

Ordet Kjendis eksisterte faktisk ikke, og de som i ettertid kommer inn under begrepet (Erik Bye, Ingrid Espelid og skomaker Andersen) sto vel, stort sett, for et traust og gjenkjennelige, verdisett.

Samfunnet har endret seg radikalt siden den gang, og kanskje er det nå enda mer behov for at vi sammen har et godt overblikk over situasjonen? At vi, sammen, prøver å legge til rette for en så trygg og god oppvekst som mulig. Det er mye vi besteforeldre ikke er oppdatert på, mange apper som mangler og mange ord og uttrykk der vi ikke henger med, men akkurat der ligger kanskje inngangen til den gode dialogen, uten at det blir awks (pinlig)?

Jeg tenker ofte at vi, som besteforeldre, kanskje bryr oss for mye. Blander oss inn i ting vi egentlig ikke har noe med- (men det er jo så utrolig vanskelig å la være vil noen si). Vi vil så gjerne være til stede i våre barnebarns liv, men kan det gå på bekostning av foreldrenes egen integritet og veivalg? Det er helt klart en utfordring, men som erfarne voksne vet vi vel egentlig hvor grensen går? Vi skal bidra, ikke overta.

Skulle vi tråkke over får vi finne oss i å bli irettesatt og bli bedt om å justere kursen.

Dagens besteforeldre er oppgående og, stort sett, ressurssterke mennesker. Vi lever våre liv på en helt annen måte enn våre egne besteforeldre. Vi er, både økonomisk og fysisk, i en helt annen verden. Levealderen har økt radikalt og vi er friskere og sprekere enn noen gang.

Kan det bety at vi også har kommet dit at vi er mest opptatt av oss selv og er blitt betraktere til våre barnebarns oppvekst? Jeg har ikke noen direkte følelse av det, men enkelte varsellamper lyser når jeg hører utsagn som at barnebarn tar for mye plass, de er bortskjemte og sitter stort sett med nesa inn i mobilen.

En påstand er at dagens besteforeldre drikker vin og reiser som aldri før, men paradokset er jo at samtidig passer de mer barnebarn enn noensinne ifølge europeisk forskning. Mens det på begynnelsen av 2000-tallet var rundt 60 prosent av besteforeldre (i alderen 50-79 år) som oppga at de passet barnebarna minst en gang i måneden, er det nå omtrent 70 prosent som i 2021 sier det samme. ( NOVA-forsker Katharina Herlofson, OsloMet).

En kar som heter Truls Kopperud (70) sier til VG - «Det er fryktelig hyggelig å ha barnebarn, men de skal jo ikke styre hele showet».

Jeg kjenner ikke Kopperud, men ser at han har et poeng. Barnebarn skal ikke styre hele showet, men de bør absolutt inviteres til å være en viktig del av showet. Da må vi kanskje leve med at ikke hele showet er regissert av oss besteforeldre, at manus er skrevet av våre egne barn, og at både ide og sujett er utformet av andre?

Å få lov til å være en del av barns oppvekst er et privilegium. Aktiv deltakelse, på foreldrenes premisser, gir utrolig mye mer tilbake enn det tar. Vi får lov til å øse av opplevelser, kjærlighet, overraskelser og skuffelser. Vi kan være deltakende med vår erfaring og muligheter for å disponere tiden annerledes enn travle foreldre. Det betyr selvsagt ikke at vi skal gå inn og ta en rolle der foreldrenes betydning blir mindre betydningsfull. Besteforeldre skal være et supplement til familiens egen modell, og representere trygge referanser for barna.

Vi har alle ulike forutsetninger for å delta i våre barnebarns liv, men alle har noe å bidra med. Kultur, religion og økonomi er variabler som spiller inn i forhold til en aktiv rolle, men bare det å være til stede, lytte eller ha tid er viktig. Kanskje mest det siste.

Tid er mangelvare, men som besteforeldre kan vi ofte øse av en annen skål enn foreldrene. Hos oss har vi i en årrekke fått bunker med belønninger i form av tegninger og budskap fra begynnende skrivekunstnere. Små skatter som beriker hverdagen.

Professor Knud Knudsen, professor emeritus ved UiS, sier at ved valget mellom en Nobelpris eller tittelen som Verdens beste bestefar hadde han valgt Nobelprisen.

At han er verdens beste bestefar har han allerede skriftlig. Fra sine barnebarn.