Åndskamp i bibelbeltet?

Når selskapet bak filmen også kaller seg Beelzebub Pictures, må man forvente reaksjoner. Omtrent samtidig er det premiere på filmen K-town, Bakteppet for den skal være koblingen mellom næringsliv, kristne miljøer og det politiske miljøet i byen, som regissør Kristian Landmark finner dypt problematisk og omtaler som «Selve beltespenna i det sørlandske bibelbeltet». Mitt spørsmål er om det ikke kan være like problematisk at byens kraftfulle kulturmiljø nesten uten unntak tilhører et annet miljø enn det som tradisjonelt har preget Kristiansand og landsdelen. Kanskje går regnestykket da til slutt opp i opp? Kan det være slik at denne byen - selve hjertet i bibelbeltet - lider av et hjerteproblem?

Det koker i stiftsstaden, slik det har gjort over flere år. Hvorfor har Kristiansand, av alle byer, fått et så giftig og spenningsfylt klima at det kan minne om Ville Vesten? Den situasjonen at begge de to filmene har premiere samtidig som årets Protestfestival går av stabelen, gjør det nærliggende å minnes om at «Beltespenna i bibelbeltet» er et uttrykk tidligere redaktør i Fædrelandsvennen Finn Holmer Hoven brukte, da det stormet som verst rundt Protestfestivalen i forbindelse med at dens to ledere oppfordret kristenkonservative til å komme på banen i en aktuell politisk sak. I kritikken mot festivalen, som feilaktig fikk skylda for at busslaster med kristenkonservative dro inn til Oslo for å protestere, anførte redaktøren at det pågikk et «kulturelt skifte på Sørlandet»: «Beltet er så stramt at det er i ferd med å kvele den siste rest av kristen-fundamentalisme». Ifølge avisen Norge i Dag kunne Protestfestivalen «miste statsstøtten dersom de lot konservative komme til orde».

Jeg tror at noe av forklaringen på det langvarige konfliktnivået i en ellers fredelig by som Kristiansand nettopp ligger i gnisningene mellom det sekulære kulturmiljøet og de såkalt «kristenkonservative» kretser. Ifølge Wikipedia er «kristenkonservative» en betegnelse på «kristne grupper eller individer som inntar et klassisk og tradisjonelt syn på kristne dogmer». Dette miljøet er i økende grad blitt plassert på reservebenken, for ikke å si trengt helt inn i garderoben. Den prosessen mener jeg startet rundt millenniumskiftet. Protestfestivalen etablerte seg i år 2000. Bakgrunnen var at initiativtakerne opplevde at det fine ordet «toleranse» ble tuklet med, at språkbruken mot medmennesker endret seg, og at en ny og hardere tid var i emning.

Bibelbeltet står for fall, og da må man forvente opprør og utrivelig ordfrekvens når kristendommen havner på bordet i nær sagt hvilken som helst sammenheng. Bildet er riktignok ikke entydig. Den kristne forretningsmannen Einar Øgrey Brandsdal er midt i skuddlinja og skyter selv fra hofta. Han står i opposisjon til en annen forretningsmann i byen, Steinar Olsen. Mens Brandsdal støtter kristne organisasjoner, har Olsen støttet Human Etisk Forbund. Begge har de sine tilhengere på hver sin side. Brandsdal har vært kontroversiell siden han i 2007 lanserte ideen om en ruvende Jesus-statue ved inngangen til byen.

I kristen terminologi vil det kunne sies at det foregår en «åndskamp» i byen. Samtidig er det et paradoks at denne «åndskampen» har ført til så mye strid. Kristne mennesker blir stort sett regnet for å være saktmodige og stillfarne. Det er da også i fullt samsvar med leveregelen i dette bibelverset: «Legg vinn på å leve i fred med alle og strev etter helliggjørelse. Foruten helliggjørelse skal ingen se Herren.» Men for den som har opplevelsen av å stå i en åndskamp, kan resultatet bli en holdning som innebærer at der finnes en fiende som må bekjempes. Da kan følgende bibelord oppleves som mer relevant: «Spenn sannhetens belte rundt livet og kle dere i rettferdighetens brynje».

Den nye KrF-lederen i byen, Charlotte Beckmann Finnestad, gikk rett i baret, da hun uttalte at filmen Perleporten ikke burde vises. I et forsøk på å forklare seg sa hun til avisa Vårt Land: «Det handler litt om at vi ønsker å bygge opp Kristiansand. Vi ønsker å få fram alt det gode som skjer i Kristiansand». Hun stilte spørsmål om hvorvidt vi underholdes av «en som onanerer, av sexkjøp og utroskap». Etter mitt syn burde vi oftere diskutere relasjonen mellom verdier og ytringsfrihet. Ytringsfrihet kan misbrukes, slik toleranse kan brukes til egen vinning, og slik koranbrenningen i Stockholm bevisst er brukt for å såre og øke konfliktnivået. Respekt er jo også et fint ord, som fortjener å bli hegnet om.

Det nærmer seg tusenårsjubileet for slaget på Stiklestad, men nå virker det som slaget - riktignok med tunga som våpen - står i Kristiansand, og at tema er avkristning, verdivalg og åndskamp. Perleporten og K-town er i seg selv ubetydelige fenomener i denne sammenhengen, men er blitt symboler på denne kampen og har synliggjort noen konfliktlinjer. Navnet K-town kunne tilsi en god cowboyfilm. Bare så synd ingen av dem er cowboyfilmer!

Hvordan løser man de utfordringene som blir aktualisert gjennom de konfliktene rundt de to filmene? Må man begynne med å kalle en spade for en spade, gå til kjernen, snakke ut om hva vi vil med denne byen og landsdelen, samt hvilke holdninger som bør prege dem? De kommende lokal- og fylkesvalgene vil kunne ha stor betydning for hvilke verdier som skal vinne fram de neste årene.