Buheii er et høyfjellsplatå nord i Kvinesdal. Selve industriområdet og konsesjonsområdet omfatter 6,7 km2. Industriområdet er utbygd med 19 vindturbiner, hver av dem 180 meter høye og med tilhørende veianlegg, massetak, deponier, oppstillingsplasser og teknisk infrastruktur.

Installert kapasitet er oppgitt til 79,8 MW. Levert kapasitet er avhengig av vinden, og ligger gjerne i overkant av 1/3 av installert kapasitet. Buheii Vindkraft AS er konsesjonær og eier anlegget og festerettighetene. Britiske Green Investment Group (GIG) kjøpte selskapet fra Nordisk Vindkraft i 2020. GIG ble i 2017 overtatt av australske Macquarie Group.

Det var selskapet Hybrid Tech som etablerte Hybrid Tech Buheii AS og meldte vindindustriprosjektet til Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) i 2010. NVE gav konsesjon i 2015, som siden er endret og sist ved at veianlegget ble lagt om samtidig med oppstart våren 2020. I tillegg til de store naturødeleggelsene, er den sosiale strukturen som gir trivsel i dette distriktssamfunnet nærmest ødelagt.

Deler av det utbygde vindkraftanlegget, Risnes-området, er ikke skiftet ut til full eiendomsrett. Flere har ulike rettigheter på samme areal og noen rettigheter ligger i sameie. Enkelte av rettighetshaverne har inngått lukrative økonomiske og hemmelige avtaler med utbygger uten at de andre er konsultert. Dette er ulovlig og en viktig grunn til at etablering av industri- fester er et søknadspliktig tiltak. Ved denne søknadsplikten er det også plikt til å inngi riktige opplysninger og å varsle andre rettighetshavere og naboer slik at feil kan oppdages og rettes. Disse eiendomsforholdene er ikke avklart og søknadsplikten misligholdt. Dermed er også plikten til å søke dispensasjon fra Plan- og bygningsloven (PBL) misligholdt.

Søknadsplikten ble bekreftet av kommunal- og distriktsdepartementet i en tolkningsuttalelse til Motvind Norge av 4. mai i år. Kommunal- og distriktsminister Gjelsvik bekrefter 7. juli i år som svar på spørsmål fra Bjørnar Moxnes, at søknad om eiendomsendring krever dispensasjon fra LNF(R) formålet i PBL. Dermed iverksatte utbygger utbygging av et areal han ikke hadde skaffet seg verken privatrettslig eller offentligrettslig lovlig tilgang til eller omsøkt slik loven krever.

Dette planområdet ligger dessuten som Landbruks-, natur- og friluftsområde i kommuneplanens arealdel og kan ikke omdisponeres til industriformål som et «større anlegg» fordi det ligger utenfor hjemmelen gitt i PBL § 19-2.

Verken NVE eller Kvinesdal kommune var villige til avklare lovligheten med planmyndigheter før konsesjon og andre tillatelser for utbygging ble gitt og velsignet. Motvind Norge hevdet og dokumenterte feilene ved å legge frem tinglyste juridiske dokumenter før utbyggingen ble iverksatt og ved å påpeke søknads-, varslings- og opplysningsplikten. I eget brev av 4. mai i år takker Kommunal- og moderniseringsdepartementet Motvind Norge for å ha løftet dette frem. I sitt brev skriver departementet: «Departementets vurdering er derfor at eiendomsutforming ikke kan anses godkjent ved konsesjonsbehandling etter energiloven. Det kan tenkes unntak fra dette i situasjoner der hele konsesjonsområdet fradeles eller festes bort til vindkraftanlegg, og tomtegrensene er klart definert i konsesjonen. Det klare utgangspunktet er likevel at det vil være krav om tillatelse etter plan- og bygningsloven for matrikulering av opprettelse av grunneiendom eller festetomt for vindkraftanlegg.» I denne saken er ikke festetomter regulert med noen juridisk bindene angivelse av fysisk avgrensning. De som ifølge den tinglyste protokollen besitter rettigheter er ikke engang respektert av utbygger. Utbygger har inngitt uriktige opplysninger om rettigheter så vel til NVE som kommunen. Det foreligger da ingen unntak fra den søknadsplikt departementet fastslår.

Naboen som inngikk frivillig avtale fikk økonomisk kompensasjon, mens naboer som dokumenterte sine rettigheter og påpekte søknadsplikten ble fratatt sine rettigheter etter loven. Deretter ble naturområdet sprengt i stykker og forvandlet til et støyende industriområde som plager naboer dag og natt. I dette tilfellet ble området pantsatt til svimlende 3,9 milliarder kroner for å få tilgang til kapital for realisering. Pantsettingen ble foretatt basert på uriktige inngitt opplysninger om rettigheter til grunnen og uten at søknadsplikten som skulle sikre kontrollen med rettighetene var overholdt. Bakenforliggende eier av vindkraftanlegget er australske Macquarie Group, som i 2020 ble dømt i Tysklands største skattesvindelsak. Samme selskap har nå gått i kompaniskap med Agder Energi om havvind og står også bak et konfliktfylt vindkraftverk i Tysvær kommune.

Kvinesdal kommune har fått lovnad om en økonomisk kompensasjon fra vindkrafteier på kr. 11 millioner kroner, men valgte 22. juni å avvente denne «gaven» til etter at de juridisk og økonomiske forholdene var avklart, etter en henvendelse fra Motvind Norge. Formannskapets innstilling til disponering av disse 11 millioner kroner drøftes av kommunestyret i møte 7. september.

Vi er spent på om kommunen virkelig er villig til å motta det vi oppfatter som penger fra tyvegods!

Teksten er forkortet. Red.

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.