Generelt er jeg skeptisk til politikerstyrte prosesser innen skolen da de ofte ikke leder til målet. Kanskje er de for byråkratiske, for mye styrt av universiteter og høyskoler, for lite lærerinvolvert, og at premisset ikke tar utgangspunkt i dagens skolehverdag (empirien).
Jeg har jobbet i skolen i tretti år, vært skolebibliotekar i tolv år, sittet fire år i Kulturdepartementets jury for barne- og ungdomslitteratur, vært fagkontakt i norsk ved Pedagogisk senter i Kristiansand og alltid vært leseinteressert. Følgelig har jeg lest svært mye barne- og ungdomslitteratur.
Ett av forslagene som Støre bringer til torgs, er å gjøre lesing til hovedprioritet i skolepolitikken, og utvikle en leselyststrategi.
Et annet resultat av de internasjonale undersøkelsene som norske elever deltar i, finner vi i PIRLS-undersøkelsen som blant annet måler lesegleden. Av de 65 deltakende land, er tiåringene i Norge de elevene som rapporterer desidert lavest leseglede.
«Når lesegleden forsvinner, leser vi mindre. Konsekvensen er at ferdigheten svekkes. Lesing er en muskel som må trenes, og når vi trener mindre, kommer vi i dårligere form,» skriver Støre og kommer med det til kjernen av saken.
Gjennom hele 2000-tallet har lesing vært en statlig hovedprioritet. Elevenes leseferdighet skulle løftes gjennom trening i å lese i alle fag, slo Kunnskapsløftet fast. Lærere ble etterutdannet, og det ble innført nasjonale prøver som en form for måling, men også som en stimulans ved at prøvene kartla situasjonen i de enkelte klassene.
Etterutdanningen har jeg vært med på, men den var generell og ikke tilpasset skolehverdagen min og heller ikke intensjonen bak; at vi skulle få bedre lesere i skolen.
De nasjonale prøvene skulle hjelpe med å kartlegge problemet, se hvor skoen trykket, og hvor støtet burde settes inn, men ble tidlig et byråkratisk hinder som tok fokus bort fra læringen og ble langt fra det instrumentet de skulle være. Vi klarte aldri å se behovet, eller bruke resultatet, og ofte ble prøvene organisert i hjel av skolens administrasjon ved at de ble presset inn i perioder hvor lærer hadde planlagt annet arbeid. De skolene som skåret lavt ett år, satte i gang storstilt øving på nasjonale prøver, slik at resultatet året etter ble kunstig bra. Mange skoler rapporterte også at de unnlot å la de svakeste elevene delta, nettopp for å få skoleresultatet oppover. Er det dette vi ser resultatet av i dag?
For til tross for den massive satsingen, viser Støre i artikkelen en oppgitthet over resultatet; aldri har norske elever lest så dårlig som nå!
Da er det underlig at Støre og regjeringen vil gjøre mer av det som ikke fungerer. Sannsynligvis fordi de som styrer innspillene jobber i universiteter og høyskoler; dette er deres medisin. Høyt utdanna professorer har en felles mangel; liten, eller ingen, erfaring i å jobbe som lærer i skolen. De kan teorien, men dumper i praksis.
Da er det underlig at Støre og regjeringen vil gjøre mer av det som ikke fungerer.
I mine tretti år som lærer, har skolen beveget seg fra en analog til digital skole. Jeg advarte tidlig mot utviklingen der elevene fikk adgang til nettbrett eller computere – verktøy som tar bort fokuset og som gjør at de leser stadig mindre. Det å nevne bok i norsk skole i dag, fører til høylytte protester. «Ingen» er interessert i å lese.
Problemet er skjermene. Barna er ikke vant til å sitte stille, de klarer ikke å konsentrere seg over lang tid, og det å lese lengre tekster, er for mange en umulighet.
Da må det andre faktorer til, Støre; gjeninnfør den analoge skolen. Se til at lærere og skolebibliotekarer har et arsenal av gode barne- og ungdomsbøker å referere fra. Dersom lærer i møte med eleven kan hente opp bok A, B eller C og fortelle om innholdet, er det lett å motivere selv de som sliter med å lese eller som mangler leselysten, til å sette seg ned og kose seg med ei god bok.
Da må det andre faktorer til, Støre; gjeninnfør den analoge skolen.
Det at tusenvis av tiåringer er funksjonelle analfabeter, er særdeles bekymringsfullt. Funksjonelle analfabeter kan ha grunnleggende lese- og skriveevner, men ikke utføre avanserte oppgaver som å fylle ut en jobbsøknad eller et skatteskjema.
I USA er det estimert at 14 prosent av befolkningen er funksjonelle analfabeter, i Frankrike 9 prosent. Da disse landene presterer betydelig bedre enn Norge på ulike lesetester, må vi anta at tallet er mye høyere i Norge. Det er skremmende!
Arne Jørgen Løvland
Lektor
Kristiansand