Når unge mennesker er så fortvila over klodens tilstand at de fyller både gatene og parkene og Debatten på NRK, kan man begynne å lure.

Noen av oss begynte i en annen ende. Med en del av budsjettet som har fått fint lite oppmerksomhet med tanke på hvor livsviktig det er: Klimabudsjettet.

Klimabudsjettet viser at vi så vidt er i gang med å snu. Med dagens kurs reduserer vi trolig utslippene i Kristiansand med 13 % fra 2015 til 2030. Men et bredt flertall i bystyret har satt målet til 80 % kutt. Hva kan vi gjøre så målet blir mer enn bare fine ord?

Det har vi en grundig CICERO-rapport som viser. Kort oppsummert: Det er mulig å kutte 80 prosent i Kristiansand, men det krever politisk mot og radikale tiltak. Vi i MDG, SV og Venstre fulgte opp i fjorårets budsjett, og grønn blokk fikk gjennom 7 av 12 klimaforslag basert på rapporten. De handlet om styrka og elektrifisert kollektivtransport, karbonfangst, havna, industrien og større veiprosjekter.

I årets budsjett foreslår vi fem punkter til for å nærme oss klimamålene:

1.Gjennomgang av tiltak som ladeinfrastruktur, vedovner, og utslippsfrie drivstoff. 2.Status for gatebruksplanen i sentrum, med prioritering av sykkel og buss. 3.Jobbe for utslippsfrie byggeplasser. 4.Jobbe aktivt inn mot nasjonale myndigheter for bedre rammer for klimakutt. 5.Samarbeidsmøter om klimakutt med større bedrifter, statlige og regionale aktører.

Forslagene speiler at det ikke finnes én løsning på klimakrisen – det finnes mange.

Tar vi verdens samlede kunnskap om planetens tilstand på alvor, må vi handle nå. Unge klimademonstranter er overtydelige: Det går for seint! Og FNs generalsekretær er hjertens enig. Alle verdens land må gjøre mer for å unngå klimahelvete.

Ordbruken vakte debatt. Er det for sterke ord? Bør vi dempe klimaangsten? Forsøket på det i NRK-Debatten 1. desember var en noe selsom opplevelse, der programleder Fredrik Solvang fikk forskerne til å svare at nei, jorda blir nok ikke helt ubeboelig for alle. Som om ikke hundrevis av millioner av fortvilte klimaflyktninger er noe å ta bryet med å forebygge?

Forskerne gikk etterpå ut for å tydeliggjøre: «La det være helt klart; situasjonen er dypt alvorlig for planeten, både med tanke på klimaendringer og naturtap … Vårt sentrale poeng er likevel at vi må unngå apati, nettopp for å mane til innsats.»

Halve den norske befolkningen er sterkt bekymret for klimaendringene, og 1 av 4 har klimaangst. Og det er ikke bare unge som bekymrer seg. Landsmoder Gro Harlem Brundtland var klinkende klar under klimatoppmøtet i høst: – Ikke lukk øynene, vit at det er kort tid igjen, og gjør det du må.

Skal vi da trøste hverandre med at det sikkert går greit? Fra psykologien vet vi at følelser skal lyttes til, for de pleier å si fra om noe viktig – at noe står på spill. Siden klimaendringene er reelle trusler, er det dem vi må gjøre noe med, og ikke de naturlige reaksjonene på fare.

Men frykten gir oss mulighet til å vise mot. Sorgen over det tapte kan mane oss til å beskytte. Sinnet over alt som går for seint, kan gi energi til å få oss i gang. For å låne et begrep av min gode kollega Mira Svartnes Thorsen: Kanskje det som trengs er konstruktiv panikk.

Lite gir så mye klimahåp som når ting begynner å skje!

Det er mest håp i handling. I de jordnære endringene vi alle kan bidra litt med i egne liv. I næringslivets omstilling, redusert forbruk og sirkulære løsninger – og i politisk handling.

Det kan være et nasjonalt reisekort for 500 kr i måneden, som MDG foreslo i vårt alternative statsbudsjett. Dagbladet støtter ideen på lederplass: «Når vi finner enkle og tydelige klimatiltak som gjør livet bedre for innbyggerne, bør vi gripe muligheten.»

Klima og miljø kan jobbes inn i alle saker, fra budsjett til arealplan, og selvfølgelig i strategien for omstilling til et sosialt bærekraftig lavutslippssamfunn.

Vi må samarbeide for å nå målene: Til miljøstrategien har vi fremmet forslag med både Høyre og SV. Klimabudsjettforslagene fra MDG, V og SV inviterer vi en stor politisk bredde til å støtte, fra Rødt via Ap til Høyre. Og vi har laget et budsjettforslag i sentrum, der vi sammen med KrF, Sp og TVP foreslår mer gang- og sykkelveier, videreføring av solcellestøtte og sykkeldekkstøtte, urbant landbruk og skolehager, og mer vedlikehold og gjenbruk – viktige miljøgrep.

Alle kan bidra. Ingen av oss har alle svarene på hvordan. Derfor samarbeider vi i Miljøpartiet de Grønne bredt, og inviterer til idédugnad og dialog. Det er bare å ignorere krisa som er uaktuelt.

Naturen kan reparere det utroligste. Bare tenk på fotosyntesens mirakel, og hvordan sår i terrenget gror igjen med en ny vår. Naturen er full av livskraft, men vi må gi den sjansen. Naturtap er en eksistensiell trussel. Men når vi samarbeider med naturen, er den en grunnleggende del av klimahåpet og løsningene.

Den enkleste klimaløsninga er å la naturen være i fred. Heldigvis hjelper også det vi ikke bruker, bygger og reiser. Vi kan i stedet gjenbruke, omskape og gjenoppdage kortreiste gleder. Nød lærer naken kvinne å spinne – kriseforståelse kan virkelig få i gang kreativiteten!

Det gjør godt i dyrtida å se muligheter som ikke koster så mye, men heller innbyr til nøysomhet. Det koster ikke noe å senke farten på veiene, som sparer oss utslipp, luftkvalitet, energi og trafikksikkerhet – det koster bare vilje.

Ofte ligger bærekraften i laværekraft. Vi kunne begynne med en litt fredeligere jul?

Så er vi i gang med å bevege oss fra mål til handling for miljø. Med håpet i behold!

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.