Ferdsel og villreinen i Setesdal Ryfylke

I 2020 vedtok regjeringen en kvalitetsnorm for villrein, og to år etter var Setesdal Ryfylke blant de 6 nasjonale villreinråder som vurderes som så dårlige at tøff «medisin» må foreskrives for å få den «frisk». Statsforvalteren i Agder har foreslått en rekke tiltak for å redusere forstyrrende ferdsel. Det er viktig at gode samarbeidsarenaer ikke nå blir konfliktfylte!

Tor Punsvik

Jeg var en av de oppnevnte ekspertene som utarbeidet forslaget til kvalitetsnormen som regjeringen vedtok. I mer enn 30 år hadde jeg hovedansvaret for statsforvalternes (tidligere fylkesmenn) sin villreinforvaltning i Setesdal Ryfylke. Nå er jeg villreinengasjert pensjonist og tillater meg her å reflektere over noen av tiltakene som er foreslått. Jeg frykter at tradisjonelt gode og tillitsbasert samarbeidsarenaer kan bli konfliktfylte.

Norges kraftbatterier og anleggsveiene

Setesdal Ryfylke er det fjellområdet som har opplevd størst utbygging av vannkraft, og her finnes noen av Europas største kunstige innsjøer. Disse innsjøene tvinger både folk og villrein til å krysse heia gjennom samme smale passasjer. For skye villrein blir naturligvis dette en utfordring.

Kommuner og hyttebygging

De siste par åra har den enorme veksten i hytter i fjellene våre fått storsamfunnets fokus. Vi som har jobbet med fjellforvaltning har sett denne utviklingen for lenge, og at fjellkommunene håndterer dette ulikt. Sirdal kommune har gjennom mange tiår hatt en politikk der naturverdier har blitt vurdert som heft for ekstrem og spredt hyttebygging. Sjøl med 5000 hytter er appetitten på nye stadig stor der. Jeg har til gode å se villrein omtalt positivt i kommunale dokumenter derfra. Tilsvarende har Vinje i nord fått lov å bygge store hyttekonsentrasjoner inn i og mot reinens sparsomme vinterbeiter, som ved Vågslid. «Båsen» til vår rødlisteførte villrein, som Norge har stort internasjonalt ansvar for å bevare, blir stadig mindre.

Noen hyttekommuner har tenkt annerledes. Åseral har bygd hytter konsentrert rundt tre sentra, som utgjør mindre enn 3 prosent av kommunens utmark. Bykle er en svær hyttekommune, men har gått foran når det gjelder å informere om en sårbar villreinstamme, og ikke minst etablert en godt planlagt og fleksibel skiløypeforvaltning.

Dagens regjering har, som foregående, stor tro på lokaldemokratiet, også når nasjonale verdier skal forvaltes. Det er derfor liten grunn til å tro at friheten til nedbygging vingeklippes. Jeg minnes med glede en tidligere miljøvernminister, Helen Bjørnøy, som kalte villreinen «fjellets stavkirker». Den gang kunne fylkesmenn stole på at deres innsigelser gikk gjennom når villreinhensyn var involvert. De siste par regjeringer har begrenset denne muligheten sterkt.

Tiltak for å redusere forstyrrende ferdsel

Statsforvalteren har nylig levert en solid og grundig rapport, med mange gode forslag til hvordan ferdsel som forstyrrer villreinen kan begrenses. Anleggsveier bør stenges for fri ferdsel, områder holdes frie for jakt, skuterkjøring begrenses, turistforeningshytter flyttes og løypenett flyttes.

Gjennom mine mer enn 30 år i forvaltning av dette fjellområdet hadde jeg et godt og tillitsbasert samarbeid med det organiserte friluftslivet. Turistforeningene kanaliserer ferdselen langs røde T-er sommerstid, og oppkjørte skiløyper om vinteren. Dersom villreinen hadde vanskelige forhold, kunne jeg kontakte foreningene, og kjapt ble hytter stengt eller løyper fikk snø igjen. Turistforeningen gjorde en stor innsats i opplæring av sine medlemmer, i hvordan hensynet til den sårbare villreinen skulle ivaretas. Det er de som ferdes i fjellet som også engasjerer seg i bevaring, og turistforeningene var viktige medspillere i prosessen fram til at verneplanen for dette heiområdet ble vedtatt i år 2000. Jeg frykter dette gode og tillitsbaserte samarbeidet forvitrer om det organiserte friluftslivet opplever seg ensomme i bæring av byrdene for å bevare villreinen. I tiltakspakkene som foreslås for de 6 røde villreinområdene ser jeg den faren, om ikke staten bistår turistforeningene økonomisk for å gjennomføre omlegging av løypenett og hytter!

Hvordan kan det uorganiserte friluftslivet, som ikke lar seg kanalisere av merka stier og løypeplaner, styres? Naturmangfoldlovens § 22 åpner for at forskrifter kan nyttes til å regulere ferdsel, og da forby truende ferdsel i avgrensa områder og tidsrom. Slike forskrifter har staten så langt ikke villet bruke. Når det gjelder villreinen, frykter jeg langt mer ferdselen fra de flere titusener av private hytter i våre heiområder enn turistforeningenes kanaliserte tilbud.

Statens betalingsvilje?

I flere av tiltakspakkene er det foreslått kostbare nye tunneler for å lette dyras trekkmuligheter, så også på Brokke-Suleskardveien mellom Sirdalen og Setesdalen. For vel 20 år siden var jeg med i ei arbeidsgruppe som utreda en slik løsning. Begge ordførerne og dyktige fagfolk innen vei og økonomi deltok også, og den grovt anslåtte kostnaden for å slippe unna noen kilometer dagslys var den gang på mer enn 300.000.000 kroner. Tror vi finansministeren spanderer slike tunneler?

Det er mye som vil berøre villreinen som nå er oppe til nasjonal drøfting, og i tillegg til tiltakspakkene som er foreslått, blir det spennende å se om regjeringens bebudede stortingsmelding om villrein kan gi oss noen positive overraskelser.