Ingen av storbykommunene i Norge har et utbyggingsmønster som er mer spredt enn det vi har i Kristiansand i dag, målt i antall bosatte pr tettstedsareal. Den nye planen vil ikke gjøre Kristiansand mindre spredt, men vil kunne forhindre en videre utvikling i en retning som blant annet vil føre til unødvendig nedbygging av natur, frilufts- og landbruksområder.
Kristiansand har historisk sett hatt et godt tilbud av boliger og boligområder i alle kategorier, og det vil heller ikke bli noen mangel på eneboliger i fremtiden. Omtrent halvparten av boligarealreserven består av eneboliger og småhus, og omtrent tre fjerdedeler av boligreserven ligger utenfor senterområdene. Det betyr at det også i fremtiden vil være rikelig tilgang på eneboliger og rekkehus utenfor senterområdene. Og slik skal det være, men samtidig finner allerede omlag tre fjerdedeler av dagens boligbygging sted innenfor eksisterende byggeområde, og skyver ikke på grensen mot ubebygd natur.
Omtrent halvparten av boligarealreserven består av eneboliger og småhus, og omtrent tre fjerdedeler av boligreserven ligger utenfor senterområdene.
Vi vet at eneboligen med god plass er foretrukket av mange barnefamilier. Den nye arealplanen vil legge til rette for å gjøre hverdagen for barnefamiliene enklere slik at de kan få dekket sine daglige behov uten å være avhengig av bil. Derfor er satsing på bydelssentrene og senterområdene så viktig. Her skal alle kunne finne nødvendige tjenester og tilbud. Dette vil imidlertid ikke lykkes dersom stadig nye initiativ får styre utbyggingen uten å se det enkelte prosjekt i et helhetlig perspektiv til beste for hele kommunen og alle dens innbyggere.
Det bør ikke være overraskende at kommunen foreslår å ta ut en del boligutbyggingsutbyggingsområder. Det er oppgaven vi har fått av politikerne, og dessuten en nasjonal forventning som vi må følge opp. Mange kommuner har gjort dette før oss. De nærmeste eksemplene er Vennesla og Arendal. I Kristiansand er det snakk om 700 boenheter i bydel vest, herunder 400 i gamle Søgne, det er 550 boenheter i bydel nord, herunder 500 i gamle Songdalen, og det er 3000 boenheter i bydel øst i «gamle Kristiansand». Tas disse ut, vil vi i Kristiansand fremdeles ha en boligreserve som vil vare minst 30 år og som er godt balansert mellom øst og vest. Områdene som foreslås tatt ut er, med noen få unntak, enten uregulerte eller regulerte og vanskelig gjennomførbare, eller regulerte områder i kommunalt eie.
Det bør ikke være overraskende at kommunen foreslår å ta ut en del boligutbyggingsutbyggingsområder.
Klimaendringene har kommet hurtigere enn hva de fleste hadde forventet, og bystyret har i kommuneplanens samfunnsdel vedtatt høye ambisjoner og en reduksjon av klimagassutslipp på 80 prosent innen 2030. Det er administrasjonens oppgave å foreslå en arealplan som støtter opp under denne ambisjonen.
I dette ligger det også en risiko både for kommunen og utbyggere. En del av denne risikoen betegnes som overgangsrisiko. Det betyr blant annet at utbyggingsområder som var relevante for 10-15 år siden, ikke nødvendigvis er det i dag. Områdene som er tatt ut, er viktige for å ivareta karbonlagring og naturmangfold. Planforslaget, slik det er lagt fram av kommunedirektøren, vil kunne forhindre et utslipp på ca. 60.000 tonn/CO2.
Områdene som er tatt ut, er viktige for å ivareta karbonlagring og naturmangfold.
By- og arealplanlegging er en erfarings - og faktabasert disiplin. De negative konsekvensene av spredt utbygging har blitt godt dokumentert siden 80-tallet. Planleggingen utvikler seg i takt med samfunnsutviklingen og kunnskapsgrunnlaget, og skal ivareta andre hensyn til natur og miljø enn tidligere. Samtidig har befolkningens preferanser og forventninger forandret seg.
De negative konsekvensene av spredt utbygging har blitt godt dokumentert siden 80-tallet.
Kvalifisert arbeidskraft stiller i dag høye krav til blant annet de bygde omgivelsenes kvalitet, gode og varierte tilbud, en enkel hverdag og ikke minst naturopplevelser og rekreasjonsmuligheter. Ved en videre spredt utvikling, vil Kristiansand bevege seg bort fra målet om å bli et sosialt rettferdig lavutslippssamfunn, og samtidig bli mindre attraktivt for befolkningen, kvalifisert arbeidskraft, studenter og næringsliv.
Mange unge arbeidstakere ønsker variasjon og bymessige tilbud og kvaliteter. Bedrifter som konkurrerer om unge arbeidstakere, ønsker derfor ofte en sentral lokalisering. Det er også slik at seriøse foretak i dag tar klima- og miljøutfordringer på alvor, og gjerne vil vise dette gjennom miljøsertifisering. Enkelte sertifiseringsordninger, for eksempel BREEAM, har sentral lokalisering som kriterium for å sertifisere foretak/bedrifter.
Problemet for Kristiansand er med andre ord ikke at vi ikke bor spredt nok, men problemet er at vi har en underbalanse av bolig- og nærings- og kontorarealer i kommunens senterområder sammenliknet med tilbudet utenfor senterområder. I planforslaget ønsker også kommunen å legge til rette for grønn næringsutvikling og verdiskaping ved å sette av egnede næringsarealer. Dette vil kunne gi kommunen konkurransefortrinn i fremtiden.
Planforslaget kan leses i sin helhet på Kristiansand kommune - Kommuneplanens arealdel.
SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no
Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.