Mange i pedagogiske fagmiljø har sett på Steinerskolen som en anakronisme. Grunnleggeren Rudolf Steiners mange foreldede forestillinger om skole og oppdragelse fra begynnelsen av forrige århundre kan vel neppe være egnet til å skape et konsistent teoretisk fundament for en levedyktig pedagogikk for vår tid? Allikevel har steinerskoler (eller Waldorfskoler som det heter internasjonalt) vist seg å være tilpasningsdyktige og stadig relevante. De er godt etablert i den pedagogiske floraen i alle verdensdeler.
Steinerskolene i Norge er ikke den eneste alternative skolebevegelsen, men den er den eneste som har sin helt egne godkjente læreplan. En kan naturligvis spørre seg om det er rom for en slik skole i en tid hvor læreplanverket i den offentlige skole åpner opp for stor metodefrihet. For å si det enkelt; enhver skole kan ideelt sett velge å arbeide som en vil, så lenge resultatmålene innfris.
Ikke desto mindre er det flere forhold ved dagens steinerskole som burde vekker interesse blant skoleforskere, pedagoger og foreldre og som rettferdiggjør at et slikt alternativ finnes. La meg nevne tre:
Steinerskolen venter bevisst med formell lese- og skrive- og matematikkopplæring til 2. trinn. Barnehagens arbeidsformer dominerer begynneropplæringen, og kompetansemålene for 1. trinn er blant annet formulert slik:
Målet for opplæringen er at elevene skal kunne:
samarbeide med andre i egeninitiert lek
forstå og følge avtaler for regelleker og for sosialt samvær
delta aktivt i det daglige arbeidet med muntlig språk
ta i bruk grunnleggende matematisk forståelse i hverdagsaktiviteter
Steinerskolen venter bevisst med formell lese- og skrive- og matematikkopplæring til 2. trinn.
På tross av denne langsomme starten, har de på landsbasis vist svært gode resultat på nasjonale prøver i lesing på 8. trinn, (selv om disse prøvene ikke er tilrettelagt for Steinerskolens læreplan). Det er mye forskning som bekrefter denne sammenhengen. Det er bare på kort sikt at tidlig formell undervisning i lesing og skriving åpenbart gir resultater. På lengre sikt er det ikke lett å spore noen effekt. Vi vet derimot mye om langtidsvirkningene av lek og bevegelse for barns sosiale fungering, trygghet, selvforståelse og mestringstro. Språkforskere på sin side er tydelige på sammenhengen mellom god språkforståelse og et rikt sansemessig og kroppslig erfaringsgrunnlag.
Når flere skoler nå gjør forsøk på å skape en begynneropplæring preget av mer lek og bevegelse, er steinerskolenes erfaringer verd å kikke nærmere på. Kan hende vil denne alternative skolens tilnærming kunne være en god modell for flere.
For det andre har Steinerskolen en godkjent læreplan med en helt annen tilnærming til digitale arbeidsmåter enn den offentlig skolens læreplan. Det er først på mellomtrinnet at digitale verktøy tas i bruk for alvor. På 1. til 4. trinn er det analog teknologi som spiller hovedrollen.
Bystyret i Kristiansand besluttet i 2017 at: «alle elever skal ha tilgang til sin egen digitale enhet, det være seg nettbrett eller laptop». Lignende vedtak er gjort i resten av landet, selv om det forskningsmessige belegget for at dette er læringsmessig lurt, er heller spinkelt.
Dersom man er helt eller delvis enig i kritikken mot denne storstilte digitaliseringen av skolen, slik den blant annet kommer til uttrykk i Gaute Brochmanns bok «De digitale prøvekaninene», bør det være interessant at det finnes en steinerskole som et tydelig alternativ. Det samme gjelder dersom man har latt seg inspirere av forskningen på koblingen mellom håndskrift og læring. Det er påvist interessante sammenhenger mellom håndens bevegelser når vi skriver og hjernens arbeid med å huske.
For det tredje, som også muliggjør de to første poengene: Steinerskolene er autonome pedagogiske virksomheter. Det er pedagoger som har ført læreplanen i pennen, ikke fagbyråkrater i departementet. Planen er derfor ikke noe politisk styringsredskap, slik læreplaner ellers ofte er. Steinerskolene lokalt blir dessuten ikke så lett instruert av politiske satsinger i vertskommunen, slik de kommunale skolene blir. Er det fornuftige satsinger, kan de velge å delta, men da er det basert på beslutninger fattet av lærere og ledelsen i skolen selv. Satsinger med svakt forskningsbelegg eller som strider mot lærernes kunnskapsgrunnlag, kan de stå over.
Derfor kan steinerskolene fortsatt være et tydelig pedagogisk alternativ og en inspirasjon for nytenkning i den offentlige skolen, enten det dreier seg om lek og bevegelse i begynneropplæringen eller bruk av digitale arbeidsformer. Her i byen har den eksistert i 30 år, og jeg tør våge påstanden at den vil overleve i minst 30 år til. Gratulerer med jubileet.
SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no
Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.