En vesentlig årsak til dette er konflikten med Russland. Heldigvis har strømprisene kommet betydelig ned etter hvert, men vi ser nå et nytt tydelig prismønster i Norge. Sørlandet (NO2) er det desidert dyreste området i Norge stort sett hele tiden. Dette skjer selv om NO2 har et betydelig kraftoverskudd. På Østlandet (NO1) er situasjonen motsatt. Der har man et stort underskudd på kraft og må importere fra andre områder og Sverige, men prisene er allikevel lavere enn på Sørlandet.
Markedsmessig er dette helt ulogisk. Årsaken er udiskutabelt nettstruktur, flaskehalser, prissmitte som kommer gjennom kabler til kontinentet og UK og ikke minst vannkraftprodusentene som har lært hvordan de kan maksimere verdien av egen vannkraft i samspill med kraftsystemene i Tyskland og UK (les: Oppnå høyest mulig pris).
Kablene er bygd og vi må leve med det. Det som er skuffende er at dette er ikke hva NVE, Statnett og Energi Norge fortalte oss forut for beslutninger om flere kabler. De snakket om 4 -5 øre / kWh i økt pris i Norge og mest i sør-Norge. Sør-Norge er den delen av landet som er sør for Nordland. Nå snakker vi om titalls øre/kWh i forskjell innad i Sør-Norge. For innbyggere og næringsliv på Sørlandet er dette alvorlig og ødeleggende. Det gjør det dyrere å leve og operere her, selv om landsdelen er stor eksportør av kraft.
Selvsagt klager jeg for min syke mor, nemlig kraftintensiv industri. Men dette påvirker alt næringsliv på Sørlandet og er konkurransevridende. Det er helt uakseptabelt! Den prisforskjellen vi opplever nå gjør vår landsdel til den minst lønnsomme å operere i. Dette gjelder ikke bare de store kraftforbrukerne, men alt næringsliv som er i konkurranse med bedrifter utenfor Sørlandet. Eksempler på dette, som har vært i media, er Ertec i Tvedestrand, Slakter Jens Eide i Lillesand og Hennig-Olsen i Kristiansand. De er gode eksempler på lokalt næringsliv som skaper arbeidsplasser og pilarer for velstand i lokalsamfunnet. Disse er det mange av på Sørlandet.
– Sørlandsk næringsliv kommer til å lide i 10-15 år
Regjeringen har lagt fram et veikart for grønt industriløft. Et industriløft krever kapital. I mange tilfeller veldig mye kapital. De som velger å investere store summer, ønsker selvfølgelig mest mulig sikkerhet for å få avkastning på de pengene man har puttet inn. Da er det helt naturlig at man velger å investere i de prosjektene som gir best sikkerhet for god avkastning. Slik situasjonen er nå med lokalt høye kraftpriser på Sørlandet, blir det sannsynligvis langt mellom industriløftene her. Kanskje med unntak for havvind. Investeringene vil med stor sannsynlighet bli gjort andre steder i Norge eller utlandet. Der ser investorene større sannsynlighet for økt avkastning på sine investeringer. Investorer er ikke noe annerledes enn de fleste av oss. Vi flytter til en annen bank om vi kan få lavere rente på våre lån eller høyere innskuddsrente.
Slik situasjonen er nå med lokalt høye kraftpriser på Sørlandet, blir det sannsynligvis langt mellom industriløftene her.
Jeg er positiv til det grønne skiftet og hva det vil innebære. Vil vi nå våre klimamål og samtidig opprettholde næringsliv og velstandssamfunn, må vi elektrifisere mer og det må bygges ut mer kraftproduksjon. Noe energieffektivisering må vi absolutt gjøre, men vi kommer ikke utenom at det må etableres mer kraftproduksjon. I tillegg må det bygges mer nett for å overføre elektrisitet fra produksjon til forbruker.
For å få aksept for dette kreves forståelse og tillit mellom myndigheter, utbyggere, kommuner og lokalsamfunn. Den forståelsen og tilliten opplever jeg nå å være særdeles liten på Sørlandet. Tillit er noe man må gjøre seg fortjent til. En god start kan jo være å innrømme at de prisforskjellene man ser nå, klarte man ikke å forutse da man gav konsesjon til de to siste utenlandskablene. Så må man se på hva man kan gjøre for å ordne opp i den urett man har påført landsdelen. Det må skje raskt.
En god start kan jo være å innrømme at de prisforskjellene man ser nå, klarte man ikke å forutse da man gav konsesjon til de to siste utenlandskablene.
Jeg mistenker at regjeringens svar vil være at havvind med Sørlige Nordsjø II vil løse dette. Muligens det, men det prosjektet har man ennå ikke fått noen til å ta ansvar for, og det kommer ikke på nett før en gang mellom 2030 og 2035. Det er alt for sent. Det er helt uakseptabelt at vi skal lide med høye kraftpriser så lenge. Regjeringen har vist at de har vilje og evne til raske beslutninger om de bare vil. Det viste de ettertrykkelig da de vedtok nye skatteregler for kraftnæringen i fjor. Noen av dem sågar med tilbakevirkende kraft.
Det har derimot vært veldig stille om den prisdifferansen som nå har oppstått i landsdelens disfavør.
Derfor vil jeg utfordre landsdelens stortingspolitikere om dette. Jeg opplever at dere alle støtter økt elektrifisering, økt produksjon av fornybar kraft og nye grønne arbeidsplasser. Det har derimot vært veldig stille om den prisdifferansen som nå har oppstått i landsdelens disfavør. Et særlig ansvar har dere som tilhører partiene som er i posisjon og faktisk kan gjøre noe med det nå. Nå har dere all mulighet til å stå fram og skaffe dere goodwill, som kan være godt å ha i september 2025.
Der det er vilje, er det håp!