Kan Kristiansand bli europeisk kulturhovedstad?

Kan Kristiansand oppnå denne status? Det korte svaret er ja. Men veien dit er full av utfordringer, muligheter, problemer og forutsetninger.

Først til spørsmålet om når det vil kunne være mulig. Hvert tredje år fra 2021 til 2033 kan byer enten fra et EFTA/EØS-land, eller et land som deltar i programmet «Creative Europe», delta i konkurransen om å bli ECC. Det er i denne kategorien at en norsk by har anledning til å søke om å oppnå tittelen. I hver periode kan kun en by fra disse landene delta. I og med at Bodø har statusen i år, vil dette med andre ord utelukke andre norske byer frem til 2033. Dersom EU forlenger nåværende regelverk i neste periode (2034-2046), noe som er sannsynlig, vil derfor første anledning for en norsk by å bli kulturhovedstad være 2036.

Rolf Norås

tidligere kultursjef og strategidirektør i Stavanger2008.

Dersom Kristiansand så skulle søke om å oppnå denne status, har EU fastsatt flere tildelingskriterier som byen må forholde seg til. Her inngår bl.a. byens samlede kunstneriske og kulturelle profil. Man må beskrive en strategi for å øke kapasiteten til de kulturelle og kreative sektorene, og hvordan ECC er inkludert i denne strategien. Omfanget og kvaliteten på aktivitetene som fremmer det kulturelle mangfoldet i Europa, samt det felles aspektet mellom europeisk kultur, kulturarv og historie, må utdypes. Strategien for å oppnå interessen hos et bredt og internasjonalt publikum må beskrives.

Svært viktig vil det være å bekrefte og dokumentere at byen har bred og sterk politisk støtte, og at byen har eller vil komme til å få tilstrekkelig og levedyktig infrastruktur til å ha tittelen.

Andre sentrale forhold omhandler økonomi, organisasjonsstruktur, beredskapsplaner, markedsføring og ikke minst hvordan byens befolkning, kunstnere, kulturaktører, næringsliv, studenter etc. involveres, for å sikre engasjement, forståelse og entusiasme rundt prosessen.

Det bør også være en kontinuerlig dialog med universitetet, for å sikre at den kompetanse som institusjonen representerer, tilflyter kulturhovedstadsprosjektet. Nord Universitet i Bodø har i denne sammenhengen virkelig sett sitt samfunnsansvar, og har vært en sentral og viktig aktør gjennom hele prosessen.

Basert på EUs egne rapporter, egen undersøkelse i 12 tidligere kulturhovedsteder, og ikke minst erfaringene fra Stavanger-regionens år som kulturhovedstad i 2008, vet vi i dag mye av hva som anses som viktige suksessfaktorer med en slik status.

EU selv er klar på at denne ordningen er unionens mest vellykkede kulturtiltak noensinne. De som har lykkes best, har opplevd mer attraktive byer og regioner for befolkningen, kunstnere, produsenter, studenter, næringsutvikling, kompetanse og reiseliv. Kultur har blitt en viktigere politisk sektor.

Det er derfor påfallende, at i den grad jeg har kunnet følge debatten i Kristiansand, så har motargumentene handlet om økonomi. Det er for så vidt naturlig, men det snakkes nesten utelukkende om utgifter, ikke om inntekter, verken nominelt eller i et samfunnsregnskap.

Jeg har god kjennskap til de fleste kulturhovedsteder siden begynnelsen av 2000-tallet, og jeg har som nevnt foretatt undersøkelser i 12 av disse. Jeg kjenner ikke til noen tidligere kulturhovedstad som ikke er veldig tilfreds med å ha vært vertskap til et slikt år, også vurdert økonomisk. Så er da også konkurransen om å oppnå status som ECC betydelig større i andre europeiske land enn i Norge.

Kristiansand har lenge hatt en internasjonal orientering. Nå har regionen en mulighet til å utdype og videreutvikle denne orienteringen, til å gjøre ting på andre måter, til å eksperimentere, og til å skape en region for morgendagens Europa. Det lokale er kilden, men vi er en del av en større europeisk og global kulturell historie.

Kunst og kultur vil bli en stadig viktigere energikilde til opplevelse, og som virkemiddel. Kultur bygger broer og åpner dører. En kulturhovedstad kan bidra til å skape en region som verdsetter og tiltrekker seg talenter og initiativ. Et sted med vilje og evne til å tenke stort og kreativt, og utvikle nye og dristige tanker.

Forutsetningene for suksess er til stede. Det gjelder å tenke kulturpolitikk som en fundamental del av samfunnet, byutviklingen og livene våre, og kople dette med åpenhet, nysgjerrighet, trygghet, faglighet og relevans.

Til syvende og sist er det graden av delaktighet det handler om. Folk er opptatt av sin by, sin identitet og sine røtter. Sørlendingene må i fellesskap bestemmer seg for å ta det til seg, glede seg over alle opplevelsene, nyte det mens det pågår og kjenne en snev av stolthet over byen og regionen sin.

Samtidig er det en allmenn oppfatning at det viktigste suksesskriterium for en kulturhovedstad er å oppnå gode langtidseffekter. Årene etter et kulturhovedstadsår er i så måte viktigere enn selve kulturåret. Da etterlates varige spor.