Jeg vil forsvare Samfundets trosfrihet, og verken i boka om menigheten, Alene ut, eller i noe annet jeg skriver, vil jeg angripe noens religionsfrihet, men mener alle trossamfunn må følge norsk lov.

Barne- og familiedepartementet har bedt Statsforvalteren i Agder undersøke om det kan være grunnlag for å nekte Menigheten Samfundet tilskudd etter trossamfunnsloven. Jeg har ingen kontakt med verken departement eller forvalter, men da Samfundet først valgte å sende en svært mangelfull redegjørelse til Statsforvalteren, var det andre som gjorde tilsynsmyndighetene oppmerksomme på forhold trossamfunnet unnlot å omtale. Nå har Samfundets ledelse sendt Statsforvalteren en ny redegjørelse. Hva er det de egentlig skriver?

Ikke fritt skolevalg

Trossamfunnsloven nekter trossamfunn å benytte seg av tvang og trusler. Det er dette Statsforvalteren nå undersøker om Samfundet etterlever. Da må det for eksempel være vrient for forvalteren å forstå om foreldre i Samfundet – uten frykt for ekskludering – kan sende barna sine til de skolene de vil. For Samfundets ledelse sier ja, men nei – eller omvendt. Samfundet skriver til tilsynsmyndighetene at «det undrer oss […] at det påstås at vi bruker trusler.»

Vel, hvor underlig er dette egentlig?

Da enkelt foreldre for noen år siden våget å trosse ledere og regelverk, og sendte barna sine til offentlige skoler, ba Samfundets ledelse advokat Svein Kr. Haanes ved Advokatfirma Tofte DA vurdere om det kan settes som «vilkår for medlemskap at man sender egne barn til Samfundets grunnskoler».

Hvorfor ba de advokaten vurdere dette?

Etter som §5 i menighetens grunnregler fastslår at «alle medlemmer må slutte seg til Samfundets grunnregler», og når det samme regelverket fastslår at «barn som tilhører menigheten opplæres ved Samfundets skoler», er juristens konklusjon 13. juni 2014 at «medlemmer i Samfundet […] ikke har det man kan kalle ‘fritt skolevalg’».

Dermed låner Samfundstyret Haanes’ formulering i sitt vedtak 23. mars 2015: «Foreldre har ikke fritt skolevalg for barna sine så lenge de tilhører menigheten.»

Vedtak skapte uro

Hvordan kan det overraske lederne at vedtaket ble oppfattet truende? De referer jo selv i redegjørelsen til Statsforvalteren til at medlemmer ba dem tydeliggjøre hva dette egentlig innebærer. Videre nevner de medlemsmøtet i januar 2016, der holdningen blant medlemmene «var at en ikke bør bruke utmelding av menigheten som sanksjon hvis foreldre» trosser skoleplikten. Men da lederne trakk seg tilbake til styrerommet, vedtok de ikke noe som inkluderer det som var holdningen i medlemsmøtet. «…foreldre i menigheten skal la sine barn få opplæring på Samfundets skoler», vedtok de og minnet nedenfor om advokat Haanes’ ord: Medlemmer har ikke «fritt skolevalg».

Ba om tydelighet

Ledelsen forteller ikke at et medlem senere samme år ba Samfundsstyret fjerne all tvil og vedta at det ikke skal «være aktuelt å vurdere medlemskapet i menigheten hvis noen av hensyn til barnets beste sender barnet til en annen skole».

Hvorfor spurte styret den gangen Kristne Friskoler Forbund (KFF) om ekskludering ved brudd på skoleplikten kan «komme imot andre lover som gjelder og som vi må forholde oss til?» Da KFFs generalsekretær Jan-Erik Sundby svarte at det ikke «er noe juridisk hinder for dette i skolelovgivningen», fant ikke styret noen grunn til å uttrykke klart og tydelig at eksklusjon ikke kommer på tale uansett hvilken skole medlemmer velger å sende barna sine til.

6. mars 2017 bekrefter de heller 2016-vedtaket: «…foreldre skal…» og medlemmer har ikke «fritt skolevalg».

Tre spørsmål:

  • Nå, i sin redegjørelse til Statsforvalteren, forteller styret at det ikke har «vært praksis at vi har truet med utmeldelse» i saker som dette. Hvordan kan de si det når medlemmer har fortalt dem at det oppleves truende?

  • Og når kan de eventuelt velge å endre praksis og følge opp det som faktisk står i egne vedtak som kun er seks år gamle?

  • Eller, hvorfor etterkommer de ikke medlemmers ønske og vedtar – klart og tydelig – at medlemmene har fritt skolevalg?

Konfirmasjonsplikt

«Selv om det i utgangspunktet ikke er forenlig med medlemskap i Samfundet å velge bort konfirmasjon, har ingen fra dette vedtaket ble fattet (8. mai 2017 – min anm.) og frem til dags dato, blitt utmeldt fordi de ikke er blitt konfirmert sammen med sine jevnaldrende», får Statsforvalteren vite.

Hvem blir den første, mon tro? Eller, hvorfor ikke fjerne trusselen i et nytt vedtak?

Til slutt

De tøffeste bryr seg neppe om truslene som ligger i Samfundets dobbeltkommunikasjon. Nei, det er alltid de mest usikre slikt biter på – de mest sårbare og de mest lojale.