I 1942 ble dette skipet, som så mange andre japanske handelsskip under andre verdenskrig, senket av en amerikansk ubåt. Men, om bord i Montevideo Maru var 24 norske sjøfolk, hvorav tre sørlendinger, sammen med mer enn tusen andre allierte fanger – og alle døde i den katastrofale senkningen. Reportasjene etter funnet viser hvordan dette kan gi slektninger av de omkomne trøst og svar på hvor sine kjære fant sitt siste hvilested. Samtidig er det en viktig påminnelse om viktige sider av krigshistorien, med fornyet aktualitet.
Senkningen av Montevideo Maru var aller verst for Australia, med 850 av de omkomne. De fleste var soldater som hadde deltatt i alliert innsats i den globale verdenskrigen. Det gjorde også de norske krigsseilerne, ved å transportere våpen, drivstoff, soldater og mat over hele verden. Med verdens fjerde største handelsflåte samlet i ett norsk statsrederi, Nortraship, utgjorde denne transporten Norges viktigste bidrag til de alliertes seier.
Rundt 2000 norske sjøfolk var i tysk, fransk, italiensk eller japansk fangenskap under krigen. Noen ble internert på eget skip, mens andre opplevde og døde i de verste konsentrasjonsleirene.
Det norske frakteskipet M/S Herstein var på et slikt oppdrag da skipet 20. januar 1942 ble angrepet av japanske fly i havnebyen Rabaul i Papua Ny-Guinea, nordøst for Australia. Dette var 6 uker etter at Japan angrep USA i Hawaii og ble en del av verdenskrigen. Skip i Asia var ikke like godt forberedt på krig som de som seilte på Atlanterhavet. Kapteinen på Herstein hadde ingen instruks om hvordan han skulle forholde seg i tilfelle angrep, og skipet hadde heller ikke montert noen kanoner til å skyte mot flyene som angrep. Ifølge sjøforklaringen publisert på Krigsseilerregisteret var det 32 sjøfolk som bemannet Herstein. Den svenske stuerten ble drept under bombingen av skipet.
Dagen etter bombingen kom det meldinger om at japanske invasjonsstyrker var på vei. Mannskapet på Herstein fikk 60 pund og ble oppfordret til å flykte fra byen. Kaptein Godtfred Martin Gundersen var fra Tromøya. Han maktet å nå Australia etter en strabasiøs og dramatisk ferd gjennom jungelen, til fots og i kano. Resten av mannskapet ble imidlertid tatt til fange, 24 norske og 6 utenlandske sjøfolk. Alle 30 døde et halvt år senere i senkningen av Montevideo Maru, under transport til et nytt fangested.
Innsatsen fra utenlandske sjøfolk var avgjørende for at den norske handelsflåten kunne seile under andre verdenskrig. I antall var de like mange som de norske, men med kortere tid om bord utgjorde de aldri mer enn 25% av den samlede mannskapsstyrken. Det er først den senere tid at deres innsats har blitt både kjent og verdsatt. I 2017 ble navnene på de 953 utenlandske omkomne ført opp ved siden av de norske omkomne i Minnehallen i Stavern. 16 år gamle James Tynan fra Australia var den yngste av mannskapet på Herstein. Men han var langt fra den eneste under 18 år blant omkomne norske og utenlandske krigsseilere, og heller ikke den yngste.
Historien om Montevideo Maru minner oss om at krigsseilernes historie også handler om fangenskap. Rundt 2000 norske sjøfolk var i tysk, fransk, italiensk eller japansk fangenskap under krigen. Noen ble internert på eget skip, mens andre opplevde og døde i de verste konsentrasjonsleirene. Beretningene fra de som var i japansk fangenskap handler om både mishandling og mangel på mat. Av 392 norske sjøfolk i japansk fangenskap kom 134 aldri hjem. Blant disse var de 24 fra M/S Herstein.
Den amerikanske ubåten som senket Montevideo Maru ville ikke ha gjort dette dersom det var kjent at mer enn tusen allierte soldater og sivile var om bord. Det engelske uttrykket for dette er «collateral damage», eller utilsiktet tap på norsk. I krig er dette nærmest uunngåelig, men når det er venner eller allierte som angriper, blir det i ettertid gjerne preget av taushet og glemsel.
Allierte angrep mot tysk skipstrafikk langs norskekysten bidro til at mer enn tusen norske sjøfolk og passasjerer omkom. Utenlandske krigsfanger ble enda hardere rammet av disse angrepene. Senkningene av Rigel og Palatia har fått liten plass i norsk krigshistorie, selv om til sammen mer enn 3500 sovjetiske, polske og serbiske krigsfanger ble drept i de to britiske angrepene. Disse hendelsene likner i stor grad på hva som skjedde med Montevideo Maru.
Vrakfunnet på 4000 meters dyp bidrar nå til å gi svar til slektninger om hvor deres kjære fant sin grav. For mange vil forvissning og kunnskap om dette bety mye. I de fleste andre tilfeller må man lete i arkivene for å finne svar på hva for eksempel en krigsseiler opplevde, hvor han eller hun seilte, skip som ble mønstret på og eventuelle medaljer som ble tildelt. Gjennom arbeidet med Krigsseilerregisteret ser vi daglig hvilken betydning slik kunnskap har på individnivå. Ved å dokumentere historien til alle krigsseilerne i én database, får vi også dypere innsikt i den store betydningen de hadde for krigens utfall. Krigsseilerne fra M/S Herstein som døde som fanger i Montevideo Maru, har sin del av æren for det.