Du kan få den versjonen av fortiden som passer for deg

Det er ikke vanskelig i dag å finne en versjon av historien som passer til enhver politisk overbevisning eller smak. Nå som før pågår en kamp om hvordan vi skal forstå historien.

Men nå er det ikke bare tradisjonelle historiebøker og fortelleringer fra tidsvitner som vil ha frem sin versjon. Tradisjonelle kanaler utfordres i dag av stadig nye versjoner presentert i sosiale medier og på alskens nettsider.

Dette er noe vi og kolleger har fått bekreftet gjennom det internasjonale forskningsprosjektet RePAST. Der var Universitetet i Agder (UiA) en sentral partner.

Vi har avdekket at forskjellige varianter av konflikthistorie har stor kraft og brukes bevisst politisk i Spania, Tyskland, Irland, Polen, Hellas, Bosnia-Hercegovina, Kypros og Kosovo.

I flere av disse landede produseres også forskjellige versjoner av historiebøker for skolebarna. Bøkene presenterer helt forskjellige fortellinger og forklaringer av kriger og konflikter. Alt fra middelalderen til krigene på Balkan på 1990-tallet blir ulikt fortalt.

RePAST har også avdekket et annet interessant funn om holdninger til bitterhet og forsoning etter konflikter. Vi intervjuet to grupper av mennesker i alle disse landene.

I den første gruppa var de eldste, de som hadde overlevd krig og konflikter.

I den andre gruppa var yngre mennesker. De er blitt fortalt om konflikten, gjerne fra familiemedlemmer som har overlevd. I denne gruppa var også de som har funnet informasjon fra andre kilder, for eksempel sosiale medier. Vi forventet at de som hadde opplevd grusomhetene var mest bitre. Men sannheten er at det var den yngste generasjonen som var minst åpen for dialog og forsoning.

En av forklaringene på dette er at den eldste gruppen sa i intervjuene våre at de er opptatt av at konfliktene ikke må skje igjen. «Aldri igjen!»» var viktig for dem å si.

De eldre har sett og opplevd det vonde på kroppen. De er opptatt av rettferdighet og krigsoppgjør, men også av forsoning.

Den yngre gruppen hadde fått en mer ensidig forståelse av konflikten gjennom familie, sosiale medier og andre medier. De hadde utviklet en sterkere følelse av bitterhet og uforsonlighet. De var i liten grad åpne for å høre den andre siden.

Ungdommer hadde også i større grad fanget opp feilaktig informasjon om historien gjennom sosiale medier, gjerne gjennom grupper på Facebook eller ulike chatterom.

RePASTs forskning viser at det er strategisk viktig å sette inn ressurser på å nå den yngre generasjonen når det gjelder å lære om historiske konflikter.

Og her må vi tenke nytt. Derfor ble det under dette forskningsprosjektet utviklet et dataspill for ungdom som skal gjøre dem i stand til å vurdere kilder.

Prosjektet utviklet også digitale vandreturer i flere byer med konflikter i historien. Eksempler var Berlin, Sarajevo og Warszawa. Her kan turister og andre nå lære om de voldelige konfliktene fra troverdige kilder basert på forskning.

Som et resultat av deltakelsen i RePAST, fikk UiA tildelt midler fra Forskningsrådet til å lage noe tilsvarende i Norge. For to år siden gikk vi i gang med et samarbeid med Arkivet freds- og menneskerettighetssenter i Kristiansand om å utvikle læringsverktøy om andre verdenskrig.

Bakgrunnen er at det er stor interesse for krigen som ble avsluttet for snart 80 år siden. Det utgis stadig bøker og filmer som også utfordrer tidligere heltehistorier. Mange sider ved andre verdenskrig debatteres stadig i ulike fora på sosiale medier i Norge.

I tillegg er såkalt mørk turisme (Dark tourism), blitt en økende trend innen reiseliv. Denne bransjen merker en økende interesse fra turister. De ønsker å besøke steder der det har vært eller er konflikter og kriger. Både fascinasjon og ønske om læring trekker folk til minnesteder, monumenter og ruiner.

Arkivet og UiA utviklet to digitale læringsverktøy om andre verdenskrig i Kristiansand. Vi lanserer begge på Arkivet 1. juni. Her har vi samarbeidet med et spillselskap i Danmark og en turistnettside i Hellas. Det første er en vandretur fra Odderøya til Arkivet i Kristiansand. Her kan skoleklasser, turister og alle andre gå innom 10 stoppesteder der dramatiske begivenheter skjedde under krigen.

Via en app og et digitalt kart får brukeren bilder og historier, opplest og skriftlig, om hva som skjedde for eksempel på Odderøya og ulike steder i Kvadraturen. Alt innhold her er kvalitetssjekket fra historiske kilder.

Det andre verktøyet er spill-appen «Historiejakten», der elever fra videregående skole skal vurdere ulike kilder som forteller om hva som skjedde i Kristiansand under andre verdenskrig. Her møter de tidsvitner og får tilgang til historiebøker, avisoppslag, nynazistiske nettsider og fysiske gjenstander.

Med disse verktøyene får elevene både kunnskap og øvelse i å skille pålitelige kilder fra upålitelige. Vi tror at denne måten å lære på blir viktig i tiden framover.