De fleste i trebransjen er enige om de gode egenskapene og fordelene ved tre som byggemateriale.

Argumenter for bruk av tre er lavt C02-avtrykk og rask byggetid. Like positivt er det at tre er lett å bearbeide og ofte bidrar til et godt innemiljø.

Tre har i det hele tatt mange bærekraftige egenskaper. Det klinger godt for dem som er opptatt av få en utbygging rustet for fremtiden.

Men ny og spennende arkitektur stiller ofte nye og krevende krav til funksjon og bruk. Slike ting utfordrer hvordan vi planlegger og gjennomfører trebygging.

Trebygging er et kjent her i landet. Den siste tiden har det vært en rivende utvikling av produkter og byggeteknikker. Flere ønsker å bygge høyt, raskt, miljøvennlig og samtidig innfri krav til funksjon og økonomi.

Utviklingen har skjedd så raskt at oppdaterte standarder for trebygging ligger etter.Verken den europeiske eller norske organisasjonen for standardisering (CEN og Standard Norge) klarer å holde tritt med utviklingen. Produkter og byggeteknikker utvikles fortere enn standardiseringsarbeidet.

Det finnes likevel dokumentasjon og beregningsregler for bygging med tre. Men uten nye og relevante standarder blir samtalen, arbeidet og avtalene mellom leverandører, utbyggere, entreprenører og andre mer komplisert.

Det kan oppstå utfordringer med å dokumentere forskriftsmessig bruk av materialene. Og kanskje byggingen forsinket.

Tre har i det hele tatt mange bærekraftige egenskaper.

Og på tross av mangelen på oppdaterte standarder, har leverandørene gjort en kjempejobb.

Mange av de nyskapende produktene, som for eksempel massivtre (CLT), har godt dokumenterte løsninger. Slik har de også bidratt til å bringe frem nyskapende byggteknikker.

Det har også skapt en voksende trend med at leverandørene ikke bare leverer produkter, men også tar på seg prosjekteringsansvar. Det er et smart grep for å få realisert bruken av sitt produkt.

Tre blir i dag assosiert med miljøvennlige og bærekraftige bygg. De samme poengene blir også vektlagt i styrende dokumenter, fra FNs bærekraftsmål og til detaljerte reguleringsplaner i kommunene.

Noen er fremdeles defensive når det gjelder bygging med tre. Mange er skeptiske når det gjelder flere etasjers høyhus. Hva da med brannsikkerhet, lydisolering og kostnader til bygging og vedlikehold?

De skal vite at selv om det ikke omtales direkte i norsk standard, finnes det god dokumentasjon til å fullverdig prosjektere trebygg. For massivtre (CLT) finnes det for eksempel tekniske godkjenninger.

De gir nødvendig dokumentasjonen til prosjektering. Dermed blir ny dokumentasjon og regler stadig etablert gjennom pådriv av leverandører og forsknings- og utviklingsarbeid.

Vi ser nå at flere moderne trebygg realiseres. De fungerer etter regler og forskrifter slik de skal. Med en slik fremoverrettet holdning oppnår vi samskaping og utvikling.

Ved UiA jobber vi nå mer aktivt med å utdanne studenter som forstår seg på å bygge med tre. Bygge-, anleggs- og eiendomsnæringen (BAE-næringen) legger stadig mer vekt på tre som byggemateriale. Derfor spør også bransjen stadig om mer ekspertise på området.

Ved UiA har vi svart på det. Vi har blant annet videreutviklet vårt studieprogram på ingeniørlinjene for bygg. Helt nye fag er blitt etablert. Og studentene får nå innblikk i materiallære og moderne konstruksjonsprinsipper knyttet til tre.

Vi satser med andre ord på å gi studentene mer tyngde på treteknologisk kompetanse. Både på bachelor- og masternivå gir vi dem mer kunnskap om konstruksjonsteknikker knyttet til trebygg. Det er nemlig kompetanse bygg- og anleggsbransjen etterlyser.

Også på forskernivå er UiA aktive innen trekonstruksjoner. Vi har i dag tre stipendiater som jobber med problemstillinger knyttet til trematerialer.

På UiA endrer vi oppbygging av studier og deltar i nye forskningsprosjekt om tre. Vi bidrar for å være med på laget og øke trekompetanse rundt fremtidens byggeprosjekt.

Her tror vi det er viktig å lytte til bransjen og lære av hverandre. Derfor har UiA sammen med Fagskolen i Agder og Tre på Agder gått sammen om å arrangere konferansen Trebyggeri 2023 tirsdag 28.november. Under den konferansen er deling av kunnskap og erfaringer sentralt.

Hva har for eksempel årets byggepris-vinner i Kristiansand – kontorbygget i massivtre på Lumber – erfart som nyttig erfaring å ta med seg videre i utviklingen? Og har alle parter samme inntrykk av gjennomføringen av prosjektet? Hvilke interessante erfaringer kan vi få fra utenlandske byggeprosjekt?

Slike spørsmål ønsker vi å få belyst på konferansen. Flere parter som byggherrer, arkitekter og entreprenører legger frem sine erfaringen. Konferansen er et samlingssted for nettopp å kunne bli kjent, dele og skape samhandling og vekst.

Det hadde vært utrolig artig å samskape og lykkes med å få fram flere nyskapende trekonstruksjoner her i regionen. Ved UiA ser vi lyst på utviklingen av trebyggeri i landsdelen.