Styret i NOKUT (Norsk organ for kvalitet i utdanninga) gjorde da vedtak om universitetsgodkjenning, etter at HiA hadde søkt om det i 2005. Den kongelig resolusjonen som kom 10. august, og som sa at HiA skulle bli Universitetet i Agder fra 1. september, bygde på NOKUTs faglige akkreditering av 19. juni 2007.

19. juni 2007 var derfor en historisk dag for Agder. Fra da av hadde landsdelen en forsknings- og utdanningsinstitusjon som oppfylte alle kriterier for et universitet i Norge. Kriteriene var gitt av Stortinget i 2002 og svært strenge. De var opprinnelig foreslått av Mjøs-utvalget (1998–2000), der daværende HiA-rektor Knut Brautaset spilte ei helt avgjørende rolle når det gjaldt å få åpna for nye universitet i landet. De som så fra 2000 arbeida for at Høgskolen i Agder skulle utvikle seg faglig og kvalitetsmessig til et universitet, var glade for at krava var strenge. De ønska et solid og godt resultat heller enn et raskt, og protesterte derfor da det kom forslag om å svekke kriteriene. Nye universiteter kunne med svekka krav lett bli kalt B-institusjoner i forhold til de «gamle». Det var de naturligvis ikke tjent med.

foto
Ernst Håkon Jahr, tidligere rektor. Foto: Kjartan Bjelland
foto
Tor A. Aagedal, tidligere direktør. Foto: Rune Øidne Reinertsen

Kriteriesettet fra Stortinget krevde solide, varige og kvalitetsikra studietilbud på alle nivå, forskningsaktivitet over lang tid, internasjonale forbindelser og samarbeid. På høyeste studienivå var kravet fire doktorgradsprogram, der to skulle være viktige for lokalt næringsliv. Alt dette arbeida nå HiA fram mot gjennom økt vekt på forskning, studiekvalitet og internasjonalisering. Samarbeidet med nærings- og kulturlivet i landsdelen økte jamt og trutt. Høgskolen hadde imidlertid ingen kontroll over hvor lang tid godkjenning av f.eks. de ulike doktorgradsprogramma skulle ta. I arbeidet fram mot universitetetsakkrediteringa blei det forsøkt å legge ulike hindringer i vegen. Motstanden var til dels sterk i departementet og blant de etablerte universiteta. Det gjaldt ofte også sakkyndige fra universiteta, og HiA fikk nei flere ganger på søknadene om doktorgradsprogram. Om avslaga som regel var godt begrunna, var det likevel ikke alltid slik, og noen komiteer brukte urimelig lang tid på å behandle søknadene.

NOKUT tolka dessuten et krav om «stabil forskerutdanning» som at institusjonen skulle ha uteksaminert et visst antall doktorgradskandidater. Sjøl om institusjonen hadde alt på plass når det gjaldt krava til et universitet – studier og forskning, fire doktorgradsprogram – kunne høgskolen likevel risikere å måtte vente på at en eller flere av doktorgradsstudentene skulle gjøre seg ferdige. Om en doktorgradsstudent f.eks. blei gravid, sjuk eller forsinka av andre grunner – det var naturligvis helt utafor institusjonens kontroll.

Men den vanskeligste komiteen viste seg å bli den som til slutt skulle vurdere sjølve universitetssøknaden. Komitelederen var sterkt uenig i det Stortinget hadde bestemt og mente krava var altfor svake. Da han og komiteen kom til HiA i juni 2006, satte hans syn preg på hele besøket.

Komiteen sa da også nei høsten 2006. Det den hadde funnet at HiA mangla, var én ferdig doktorgradskandidat til. Kandidater hadde disputert i nordisk språk og litteratur, men det mangla én i matematikkdidaktikk. I august 2006 blei nemlig den første avhandlinga i matematikkdidaktikk ikke godkjent av doktorgradskomiteen. Det gav komiteen til NOKUT det den trengte for å si nei, som den da straks gjorde. Det var imidlertid klart at den neste avhandlinga i matematikkdidaktikk ville bli levert i løpet av to-tre uker, og det meldte HiA fra om til NOKUT. På neste møte i NOKUTs styre blei komiteen bedt om å ta hensyn til dette.

Komiteen sa da også nei høsten 2006. Det den hadde funnet at HiA mangla, var én ferdig doktorgradskandidat til.

Men det ville komiteen ikke. Den anså seg ferdig med arbeidet, nemlig å vurdere HiA på grunnlag av søknaden fra 2005. NOKUTs styre hadde møter relativt sjelden. Det gikk måneder mellom hvert, og bare NOKUTs styre kunne henstille til komiteen om å ta hensyn til det høgskolen meldte inn. Tida løp fort, men det var lite HiA kunne gjøre med det. På NOKUTs neste styremøte, våren 2007, blei komiteen igjen bedt om å se på høgskolens anførsler. I mellomtida hadde nå den nye kandidaten i matematikkdidaktikk for lengst gjennomført en vellykka disputas, og til overmål hadde HiA fått godkjent et femte doktorgradsprogram. Mens kravet var fire godkjente programmer, hadde HiA nå fem. Godkjenning av universitetsstatus var klart på overtid. Komiteens holdning hadde forsinka universitetet med nesten et år.

Nå var det ikke lenger mulig for komiteen å si nei. I mai gav den NOKUT beskjed om at høgskolen oppfylte alle krav. På sitt neste styremøte gjorde NOKUT det historiske vedtaket, den 19. juni 2007. Ved høgskolen hadde faglig og administrativt ansatte, studenter og ledelse sammen løfta institusjonen til et nytt nivå. Høgskolen i Agder var faglig godkjent som universitet.

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.

foto
Foto: Jon Anders Skau