Det hefter muligens for mye nederlag med den tidligere statsminister David Cameron. Han ville bli i EU, men tapte brexit-avstemningen i 2016. Da trakk han seg som statsminister.

Likevel kan han nå være en del av løsningen for Sunak inn mot neste års valg.

Det var innenriksminister Suealla Braverman som åpnet for den moderate sentrum-høyre-politikeren Cameron.

Braverman representerte ytre høyre-siden i partiet. Og Sunak har nok ventet på en anledning til å kvitte seg med en av partiets høylytte kandidater fra ytterste høyrefløy.

Det konservative partiets Braverman var for skarp i replikken mot palestinske solidaritetsmarsjer i London. Det var det siste av en rekke utspill som gjorde statsminister Sunak forlegen.

Braverman utfordret stadig statsminister Rishi Sunaks tålmodighet og lederrolle. Hennes kontroversielle meninger kostet henne jobben. Det åpnet for et politisk comeback for Cameron. Og det var uventet for mange.

Men med nærmere ettertanke, er kanskje ikke Camerons tilbakekomst så overraskende. De konservative har lav oppslutning på meningsmålingene ved inngangen til valgåret 2024.

I tillegg er det hovedsakelig tre grunner til at Camerons comeback ikke overrasker.

For det første har Cameron den ledererfaringen Sunak mangler.

For det andre ventet Sunak på en anledning til å ta et oppgjør med høyresiden i partiet, den fløyen Braverman representerer.

Og for det tredje er det verdt å merke seg at Cameron ikke erstattet Braverman som innenriksminister. Cameron ble plassert i utenriksdepartementet. Og det er det en god grunn til.

Sunak er kanskje best når han er nest best

De konservative ligger omtrent 20 prosentpoeng bak det britiske arbeiderpartiet Labour på meningsmålingene. Neste parlamentsvalg i Storbritannia må utskrives senest i desember neste år. Men valget holdes etter alle solemerker enten i september eller mai.

Med det forspranget Labour nå har, må Sunak bruke de mulighetene han har til å prøve å knappe ned på Labours ledelse. Enten det handler om forhold internt i partiet eller politiske hendelser på den utenrikspolitiske arenaen.

Det konservative partiet har hatt makten i tretten år. Partiet har hatt fem forskjellige statsministere. Det har vært en turbulent tid med brexit og pandemi. Sett i det lys, er det lett å skjønne at Sunak nå tar grep.

Sunak er ung til å være konservativ partileder. Han har heller ikke lang politiske erfaring. Sunak ble statsminister som 42-åring. Og han har kun sittet i Underhuset siden 2015. Det er ikke ulikt Cameron, som var 43 år da han ble statsminister i 2010.

Sunak er den yngste statsministeren i moderne britisk politikk. Med Cameron får han drahjelp fra en erfaren leder.

Cameron er muligens den eldre og erfarne partneren Sunak trenger. Og Cameron kjenner igjen den yngre statsministerens utfordringer fra egen ledertid. Sunak håper nok at de to kan bli et radarpar. Sammen kan de appellere til flere velgere.

Sunak blir ofte omtalt som grå og kjedelig. Han mangler karisma. Ikke er han særlig god til å tale heller. Ofte blir han sett på mer som et arbeidsjern enn en visjonær politiker. Han er mer av en pliktoppfyllende kontormann enn en leder.

Med Camerons inntog kan Sunak komme til å framstå som en god nummer to. Men Sunak er kanskje best når han er nest best.

Cameron var leder av partiet i elleve år. Han var statsminister i seks. Og selv om han tapte brexit-avstemningen i 2016, sto han rakrygget gjennom prosessen. Fordi han trakk seg etter nederlaget, fremstår han ubesmittet av brexit og de politiske konsekvensene av det.

Ut med Braverman og inn med Cameron er et forsøk på å posisjonere partiet i det politiske landskapet der valg utkjempes – nemlig i sentrum, litt til høyre og litt til venstre.

Partiets høyrefløy drømmer om en ny Margaret Thatcher, en visjonær politiker som kan løfte partiet tilbake til gamle høyder. Det trenger også partiet der det befinner seg nå. Spørsmålet er likevel om tiden har løpt fra et parti som stadig ser bakover heller enn framover.

Sunak trenger å fremstå som handlekraftig. Det å bringe Cameron inn i varmen er et eksempel på det. Og det var klokt å gi utenriksposten til den tidligere statsministeren. For innenriksdepartementet har vært den mest utsatte ministerposten de siste tiårene.

Innenriksministeren er ofte offentlighetens hoggestabbe. Den jobben fikk James Cleverly. Og med det fikk han departementet som får flest klager fra det britiske folket i løpet av året.

Den mer beskyttede utenriksposten får Cameron. Sunak vil kunne bruke Cameron flittig inn mot neste valg. Allerede et par dager etter at han ble utnevnt til utenriksminister, var Cameron på statsbesøk i Kiev.

Slik viser Storbritannia styrke på den internasjonale arenaen. Men det gjenstår selvsagt å se om Cameron styrker Det konservative partiet fram mot valget.