Om klimakutt og realisme

Fagfolkene mener 80 prosent klimakutt er mulig innen 2030 – faktisk kan vi klare å kutte 83 prosent. Dette ifølge klimarapporten for Kristiansand som våre beste fagfolk i CICERO har utarbeidet for vår kommune. Men som rapporten også skriver: Det krever politisk mot, og kraftfulle tiltak.

Det er også avhengig av beslutninger utenfor Kristiansand, så fylke, regjering og storting har sitt å bidra med. Alle kan bidra noe, men politikere og andre med innflytelse har definitivt størst ansvar. Norge har allerede forpliktet seg internasjonalt til 55 prosent kutt. Regjeringen har foreslått å lovfeste dette, det kan altså bli norsk lov like over sommeren.

KrF tar klimautfordringen på strak arm, har vi sett denne våren. Krisen løses med en reduksjon av målene fra 80 til 30 prosent. Det skal godt gjøres å stanse omstillingen så til de grader. Når KrF mener at bare 30 prosent kutt er realistisk, er det uklart om det uttrykker mangel på mot, eller KrF sin forståelse av utfordringsbildet. KrFs (lav)mål kan bli stående i grell kontrast med norsk lov alt før vi kommer til høsten valg.

Vi forventer mer av et parti som i hvert fall nasjonalt har vært opptatt av å ta vare på moder jord, eller skaperverket, for å bruke et annet ord. Det ligner ikke KrF å innta holdningen «hvor lite kan jeg slippe unna med». Vi håper partiet ikke kapitulerer på vår tids største utfordring.

Hva er KrF sine svar på klimakrisen?

KrF og Pensjonistpartiet foreslo i siste bystyremøte før ferien å redusere Kristiansands klimamål, men ble heldigvis nedstemt med stort flertall. Det er på tide at det brede flertallet spør seg: Hva har vi fått til, og hvilke klimaløsninger må vi gjøre mer av for å faktisk nå målene?

Kristiansand kommune hadde en positiv utvikling og utslippene i egen drift med 8,2 prosent kutt, viser årsrapporten for 2022. Fra ett år til et annet er dette bra. Kommunens klimaarbeid som vi har satt i gang denne siste bystyreperioden synes å være i gang med å bedre utviklingen internt.

Totalt sett var det noe negativ utvikling i kommunen, faktisk gikk utslippene opp med 1 prosent (noe her er korona-konsekvenser, blant annet mange skip i opplag). I Norge generelt er noen av tiltakene vi har fått til at andelen elbiler øker, selv om det fortsatt er flest fossile biler på veiene. Denne utviklingen vil over tid bedre situasjonen. Nå er teknologien også mer moden for varebilene og transportsektoren. Transport utgjør 26 prosent av totale utslipp i Kristiansand, og direkte utslipp viser her positiv utvikling. Nedsiden er at totalt antall biler og trafikk i bykjernen øker.

Dette viser at det er krevende, men også at det er mulig å få til en utvikling.

Framover må vi kutte mer på alle utslippsområder: Havn og sjøfart, industri, anleggsmaskiner og landbruk, forbruk og avfallsforbrenning. På dette siste området ligger planene klare for å få på plass karbonfangst på Returkraft innen 2030, som ville løse det største enkelt utslippet med 17 prosent av byens totale utslipp. Disse utslippene er vi også med på å redusere hver gang vi ikke kaster noe i restsøpla, men heller reparerer det, bruker det litt lenger eller resirkulerer materialene.

Byen styres i år på et budsjett utarbeidet av partier i sentrum: KrF, MDG, SP og Folkelista. Høyre støttet dette sentrumsbudsjettet. Ap kunne benyttet anledningen til å være med og styre, men forspilte denne muligheten til å styrke sin posisjon.

Sykkelveier, vedlikehold, lokalmat og solcellestøtte var blant tiltakene i nevnte budsjett som kan bidra positivt for klima.

Budsjettsamarbeidet skapte også en viss spenning om KrFs plassering i det politiske landskapet fremover. Politikken i Kristiansand hadde blitt mer spennende, og mindre bråkete, om KrF hadde plassert seg i det politiske sentrum. Selv om jeg ofte er uenig med KrF, så har partiet normalt et verdensbilde som er forståelig. Et KrF som håndterer klimakrisen som den krisen det er, ville gitt et større og mer dynamisk politisk sentrum i Kristiansand.

Miljødirektoratets oppdaterte beregninger nå i 2023 bekrefter at klimamålene fortsatt kan nås, om vi gjør alt vi vet at virker.

De enkleste tiltakene kan omtales som overgang til ny teknologi, altså vi gjør det samme som før, men forurenser mindre. Overgang til elbil og karbonfangst er eksempler på slike tiltak.

Vi må også gjøre tiltak som er mer kontroversielle, vi må endre vaner, og her blir mye noe mer krevende. Eksempler er endrede vaner til gange, sykkel, kollektive reisevaner og endret forbruksmønster. Mest effektivt er faktisk å endre matvaner og å følge kostholdsrådene.

Vi må reparere mer og forbruke mindre. Delebil-ordninger, utlån, gjenbruk og sambruk er gode eksempler på mer bærekraftig livsstil - og så klart bedre kvalitet og holdbarhet.

Men som det klare kunnskapsgrunnlaget vi har fått her i Kristiansand de siste årene viser: Vi må jobbe for utslippskutt på alle felt, og alle monner drar. Klimamålene kan nås om vi vil det nok. Nå i år er det opp til velgerne hvilke politikere de vil gi ansvaret for dette framover – og opp til politikerne å ta det.