Dagens skole står i en spagat: Økt mobbing, skolevegring og store spesialbehov på den ene siden, og budsjettkutt på den andre.

Elevundersøkelsen viser urovekkende økning i mobbing det siste året. Kristiansandsskolen jobber tappert for å få ressursene til å strekke til når stadig flere får krav på spesialundervisning. Samtidig lurer mange på om det blir for mye skjerm både i skolen og ellers.

I dette landskapet skal elevene lære om livsmestring. Men hvordan kan vi i praksis gi skolebarna flere og mer varierte muligheter til å mestre og trives?

I begynnelsen var leken

Leken er et naturlig sted å begynne, ja, faktisk et medfødt behov. Seksårsreformen lovet at leken skulle få god plass i det nye førsteklasseåret. Mange av disse barna er jo bare 5 år når de setter seg på skolebenken. Men fersk forskning på reformen viser at den frie leken har tapt terreng til fordel for lærerstyrte aktiviteter og bokstavlæring. Vi må gi skolestarterne leken tilbake!

Kanskje er det allerede der mange begynner å ramle av. Begynner veien fra lærelyst til mistrivsel og skolevegring når leken tar slutt?

Begynner veien fra lærelyst til mistrivsel og skolevegring når leken tar slutt?

Er det viktig å leke, da? Humanister har helt siden 1500-tallet snakket varmt om det lekende og lærende menneske. I dag kan vi også se lek og læring i et nevroperspektiv, som Charlotte Lunde og Per Brodal gjør i sin ferske bok. For ikke bare er det gøy å leke, det setter også hjernen i full sving. Nye hjernekoblinger oppstår faktisk raskere når vi leker. Lek styrker oss både kognitiv og sosial utvikling.

Hildegunn Seip. Foto: Kjartan Bjelland
Mark Candasamy. Foto: Jacob J. Buchard
Elisabeth Udjus. Foto: Jacob J. Buchard

Å få leke fritt gir helt egne muligheter for livsmestring: Barna får utforske, teste egne reaksjoner, og oppdage nye gleder og utfordringer. UiA-forskere argumenterer derfor for mer uteaktiviteter og frilek, og for å «la barna være aktivt i fred». Her lokalt er Mosby Oppvekstsenter, som tør å slippe leken løs, en stor inspirasjon!

Mer kreative og praktiske skoledager

Også videre i skoleløpet er det viktig å gi leken plass (ja, resten av livet, egentlig!), i skolebyggene, og i levende, grønne og varierte skolegårder.

Timeplanen må romme både frilek og fysisk aktivitet, og kreative, praktiske og estetiske fag – som er en forlengelse av leken. Disse fingerferdige og fargerike fagene har for lenge blitt nedprioritert til fordel for såkalte grunnleggende ferdigheter, som lesing, skriving og digital kompetanse. Men hvem sa at det ikke er en grunnleggende ferdighet å klatre i trær? Eller å sy om et plagg?

Vi sitter så mye stille i dagens samfunn at det er folkehelseproblem. For de unge kan det bidra til psykiske vansker og skolefrafall. – Samtidig roper arbeidslivet etter praktikere, påpeker yrkesfagforsker Marit Lensjø, som kaller dagens skole virkelighetsfjern.

MDG vil legge til praktiske ferdigheter som grunnleggende ferdighet i skolen. Det gjør mange godt, og ikke minst – det trengs. Verden vil også i framtida trenge folk som dyrker mat, fikser ødelagte ting, kan skikkelig håndverk, og løser praktiske problemer.

Skolehager og matfellesskap

Apropos å dyrke mat: Det skal flere skoleelever i Kristiansand få være med på framover! Vi i Grønt sentrum satte i budsjettet av en halv million årlig til urbant landbruk og skolehager på alle skoler som ønsker det. Mer matnyttig blir det ikke! Skolehager inviterer til utetid og samarbeid. I tillegg er det direkte helsebringende å stikke fingrene i jorda.

Måltidsfellesskap er også sunt. Det hadde vært en drøm å følge opp satsingen på matservering i barnehagene med skolefrukt og skolemat! Stramme budsjetter gjør det krevende. Men vi må tenke oss om før kuttene rammer folkehelsa for den oppvoksende generasjon. Har vi viktigere investeringer?

Mer samarbeid

I det hele tatt gjelder det å forebygge så skolen blir bedre for flere. Her i Kristiansand har vi de siste årene satt i gang en satsing på forebyggende familieråd, en metode for å involvere nettverket og styrke laget rundt barnet. Dette kan også settes i gang for hele klassetrinn, om det trengs. For hele «landsbyen» kan bidra til bedre vekstvilkår for barn.

En beslekta tilnærming, skreddersydd for barnehager og skoler, er Dialogmodellen, som Ingrid Lund ved UiA har stått i spissen for å utvikle og gjøre gratis tilgjengelig. Denne modellen trakk lokale Ap-politikere også nylig fram som mulig bidrag til å løse mobbeproblemene.

Skolebarnas ve og vel henger nøye sammen med det økosystemet av andre de har rundt seg: Lærere, miljøarbeidere, foreldre, venner, fotballtrenere, korpsinstruktører og nabokjerringer. Jo mer vi klarer å koble oss på hverandre og dra i samme retning i nærmiljøet, jo bedre for barna.

Forebygge heller enn å reparere

Grim skole har lykkes med å forebygge – med flere lærere! De mener de har knekt en kode med å innføre tolærersystem. Deres erfaring er at to faglærere i hver klasse styrker den vanlige undervisningen, så behovet for spesialundervisning minker.

Er det ikke dit vi vil? Til skolehverdager med raus tilgang på trygge pedagoger, med tid og overskudd til variasjon, til å romme mangfoldet i klasserommet og møte den enkelte elev der de er. Til å ta med barna ut på tur, eller i skolehagen, og la dem utforske, leke og nerde seg kloke – både inne og ute.

Sånn tror vi grønne at barnas iboende nysgjerrighet og læringslyst kan få spire og gro, og at vi kan få en god skole for flere.

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.