Totalismen hadde sin glansperiode på begynnelsen av 1900-tallet. Da gikk kristenfolket og arbeiderbevegelsen sammen om å skape landets største folkebevegelse.

På det meste var hver tiende nordmann med i en avholdsorganisasjon. På Stortinget fikk totalistene etter hvert rent flertall.

Nå er avholdsfolka få. Derfor vekker det oppsikt at et ekspertpanel mener det er best å kutte alkoholen helt.

Alkohol har ingen påviste positive helseeffekter, skriver ekspertene i rapporten Nordic Nutrition Recommendations 2023. De kan ikke en gang gi råd om å drikke med måte av og til. Heller ikke litt alkohol er bra. Alkohol er kort og godt giftig.

En miljødimensjon er også med. Alkoholbruk gir negativt klimaavtrykk.

Panelet baserer seg på ny forskning. Samtidig minner helserådet om Kloster og det han sto for. Nå er det 200 år siden han ble født (21.12.1823). Også det gjør at han fortjener oppmerksomhet.

Kloster ble totalist gjennom erfaringen: Han så alkoholens skadevirkninger.

Helje Kringlebotn Sødal

Professor i kristendomshistorie, UiA

Som ung var Kloster krambodsbetjent i Stavanger. Han solgte alkohol og kom tett på fyll og fattigdom. Aversjonen mot rusdrikk vokste. Det samme gjorde lysten til å hjelpe. Kramboden forlot han av samvittighetsgrunner.

Etter hvert satte Kloster seg grundig inn i internasjonalt avholdsarbeid og sin tids rusforskning.

Kloster var religiøst søkende og kom i kontakt med byens kvekermiljø. Til hans glede var alle avholds der. Det var de ellers ikke. Kirkens menn og lekfolket var måteholdsfolk. Litt alkohol var greit, sågar en gave fra Gud. Brennevin og fyll var det verre med.

Prester og andre fra samfunnseliten skrev og foredro om fordelene ved måtehold. Loven var for liberal og misbruket for stort, mente de. Brennevin var billigere enn melk.

Teologen og samfunnsforskeren Eilert Sundt omtalte brennevin som landets ulykke og fordervelse. Svak rus fra øl og vin var til å leve med.

Måtholdsfolka organiserte seg. Midt på 1800-tallet var mer enn 25 000 medlemmer i en bevegelse som ville forebygge gjennom opplysning. Foreningsmøter var det bare sporadisk. Kloster tenkte annerledes. Måtehold var starten til misbruk. Drikking var vanedannende. Dessuten var det mange som ikke klarte å drikke med måte. De som gjorde det, hadde et ansvar for ikke å friste andre.

Det var også stort behov for rusfrie, sosiale tilbud. Kraften lå i foreningen, som Kloster sa det. Måteholdsbevegelsen undervurderte dette. Dermed stiftet han landets første totalavholdsforening i 1859. Snart kom flere til.

Kloster argumenterte med helse, kunnskap og tro. Alkohol ga dårlig helse og fattigdom. Drikk og dovenskap hang sammen. Leger advarte mot helseskader og alkohol. Misbruk rammet barn og kvinner stygt, og avholdsarbeid var særlig viktig for dem. Gudstro var en ressurs for folk som ville ut av avhengighet. Tro kunne også motivere til ikke å drikke.

Kloster ønsket flere enn kvekerne med i arbeidet og åpnet avholdsforeningene for alle. Alder og sosial status var ingen hindring. Her fikk kvinner og menn like rettigheter. Tradisjon og etablerte skiller var underordnet enighet om målet, totalavhold. Selv talte og skrev Kloster om avholdssaken. Ungdom var en særlig viktig målgruppe for avholdsbladet hans, og bladet gikk i store opplag.

Klosters mål var utopisk. Han greide selvsagt ikke å få bukt med all alkoholbruk og alle alkoholskader. Det han klarte, var å utmeisle en strategi for norsk totalisme og å organisere den. Dermed var grunnlaget for bevegelsen lagt. Den store veksten kom etter hans død.

Lovfestet forbud hadde Kloster liten tro på. Det ville bare fungere hvis folk flest allerede var totalister, mente han. I lys av erfaringene fra forbudstiden, 1919-27, hadde han rett i det.

Dagens restriksjoner på produksjon, salg og skjenking kan like fullt tolkes som spor etter Kloster. Han fikk også betydning for oppvurderingen av kvinner i offentligheten. Alminnelig stemmerett, kvinners rettigheter og sosiale reformer kan ikke tilskrives ham alene. Men totalismen var viktig for utviklingen som førte fram til slike samfunnsendringer.

Dermed hører Kloster hjemme blant de kristne strategene som bidro til å forandre norsk samfunns- og kulturliv. I boka Kristne strateger (2023) utforsker jeg og et tjuetalls andre forskere hvordan.

Det siste tiåret har alkoholkonsum og drikkefrekvens ligget nokså stabilt. De rusfrie miljøene som monner tallmessig, er stort sett å finne blant muslimer og en mindre del av kristenfolket.

Avholdsarbeidet går trått. Siden strategi er ferskvare, er også mye i Klosters strategi utdatert.

Det nye helserådet skaper likevel blest om det gamle, men aktuelle spørsmålet om totalavhold. Og her er det interessant å sammenligne med tobakk. Før tusenårsskiftet trodde få at holdningen til røyking ville snu så radikalt.