Noen skylder på sittende regjering, andre skylder på den forrige regjeringen. Mens andre igjen skylder på Nye Veiers styre. Noen tror Nye Veier stanser prosjekter midt i bygging, andre ser ut til å tro at verken Ytre ringvei eller E39 Mandal - Lyngdal noensinne blir bygd. Alt dette blir egentlig like galt, selv om vi forstår det sterke engasjementet i regionen.
Det er administrasjonen i Nye Veier som har besluttet å vente med konkurransene om å bygge Ytre ringvei og E39 fra Mandal til Lyngdal. Dette er begge strekninger som styret i Nye Veier har prioritert for utbygging. Det er imidlertid opp til administrasjonen å avgjøre når prosjektenes og strekningene går ut i markedet for å sikre at vi ikke bruker penger vi ikke har. Utbyggingsrekkefølgen i tid baserer seg eksempelvis på mulig byggestart, helhetlig tenking, likviditet, bompengebelastning og kapasitet i leverandørmarkedet.
For tiden er det stor usikkerhet i markedet. Vi ser andre store byggherrer, både private og offentlige, nedskalere, utsette og avlyse byggeprosjekter. Det er høye energipriser og høye priser på råvarer som er viktige innsatsfaktorer i veibygging. Det kan være stort behov for stål på mange veistrekninger der det bygges bruer og tunneler. Dette er elementer som gjør noen av våre prosjekter svært kostbare akkurat nå. Mange har uttalt at anleggssektoren ble truffet av en «perfekt storm». Vi er langt på vei enige.
Ytre ringvei og E39 Mandal - Lyngdal er gode eksempler på slike strekninger. Det er lange tunneler og store brukonstruksjoner på disse to. Derfor har Nye Veier valgt å avvente å gå ut i markedet med konkurransene om å bygge disse. Vi ønsker å ha bedre oversikt over prisutviklingen og hvilken retning markedet går før vi utformer konkurranser for å finne de rette totalentreprenørene. Det er altså snakk om timing.
Da er ikke løsningen på kort sikt å tildele Nye Veier ekstra bevilgninger
I kommentarfelt og på leserbrevplass har den sittende regjering fått skylden for at byggingen av de to strekningene utsettes noe. Dagens politiske ledelse i Samferdselsdepartementet virker å ha like god kunnskap om Nye Veier-modellen som den forrige. De vet at et av de sentrale grepene med reformen som etableringen av Nye Veier var en del av, er å la selskapet prioritere etter samfunnsøkonomisk lønnsomhet, husholdere med pengene og holde seg innenfor de rammene selskapet får tildelt. Etter mange tiår med en galopperende prisvekst innen veibygging, har det vist seg at dette har vært et effektivt grep.
Da er ikke løsningen på kort sikt å tildele Nye Veier ekstra bevilgninger. Det betyr å gå tilbake til løsningene slik de var før, og som til dels fortsatt gjelder for mange offentlige byggherrer: Å bevilge seg ut av kostnadsøkninger. Det som er viktig for oss er forutsigbarhet og langsiktighet, slik at vi kan planlegge fremover.
Den sittende regjering gir oss de samme økonomiske rammene som den forrige, og oppfyller dermed avtalen Staten har med selskapet.
Andre har valgt å skylde på den forrige regjering, og finner årsaker i at Nye Veier er gitt friheten til å priorotere utbyggingsrekkefølgen. En del av forklaringen mener de ligger i at prioriteringen ikke gjøres av politikerne på Stortinget.
Dette er selvsagt et helt legitimt standpunkt, men da kan en like godt si at en ønsker å avvikle Nye Veier og gå tilbake til slik det var før. Modellen vår forutsetter at faglige hensyn danner prioriteringsrekkefølgen. Det er fortsatt Stortinget som bestemmer hvilke strekninger som skal bygges, enten av oss eller Statens vegvesen.
Det veireformen og opprettelsen av Nye veier førte til, var å løfte ut beslutningen fra Stortinget om hvordan ulike veistrekninger og enkeltprosjekter skal prioriteres til Nye Veier.
For Agders vedkommende, har det først til investeringer på E18 og E39 på 15 milliarder kroner siden Nye Veiers oppstart i 2016. Så kan en diskutere om dette er mye eller lite, men for en innbygger i for eksempel Tromsø eller Trondheim, høres nok summen stor ut.
Det er ikke styret i Nye Veier som har trykt på pauseknappen, og utsatt konkurransene. Det er administrasjonens ansvar å sikre at vi ikke setter i gang mer arbeid enn vi har penger til å betale med. Nye Veier har per i dag syv prosjekter i bygging, to av dem i Agder. Vi utnytter full kapasitet, men må altså bremse aktiviteten litt.
Vi må få pengene til å strekke til mest mulig vei, og samtidig ta hensyn til selskapets totale finansielle løfteevne. Den løfteevnen henger sammen med hvor mye penger vi disponerer.
Særlig E39 er en veistrekning Nye Veier ser frem til å bygge ut og utbedre. Den er trafikkfarlig, lite effektiv og har en elendig forutsigbarhet og fremkommelighet vinterstid. I likhet med Ytre ringvei skal den bygges ut, men utsettes altså noe. Hvor mye skal vi kommunisere straks vi vet. Det skylder vi veibrukerne, næringslivet og andre.
SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no
Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.