Er det mulig å lære av fortiden?

For det første er det sjokkerende at enkelte ungdommer klapper og ler under visningen av en holocaust-film. Jeg håper det var et fåtall, og at det først og fremst var et klosset forsøk på å være barsk og tiltrekke seg oppmerksomhet.

For det andre ble jeg sjokkert av en setning som kulturredaktør Blågestad skrev på fremtredende plass (side 3) i avisen 4. januar ; «hverdagskrigen, den ganske fredelige okkupasjonen, startet sin traurige, sultne, fattige, og bekymrede gang.» Jeg har hittil trodd at journalister generelt hadde bedre kjennskap til okkupasjonstiden. Med noen enkle tastetrykk er det mulig å skaffe nødvendig kunnskap.

Okkupasjonstiden var ikke fattig. Det var stor byggeaktivitet i tysk regi, arbeidsløsheten var lav i motsetning til mellomkrigstiden, men det var lite å bruke penger på pga. varemangel. Pengene kom fra seddelpressen til Norges Bank.

Det er riktig at tiden var traurig og full av bekymringer, men den var absolutt ikke fredelig selv om Norge ikke var noen militær slagmark etter juni 1940. Å gi en fullstendig beskrivelse av hvordan livet artet seg, er ikke mulig i en aviskronikk og må derfor begrenses til noen tørre data.

Høsten 1943 var det 380.000 tyske soldater i Norge, 100.000 russiske krigsfanger, hvorav 14.000 døde, 4200 serbere hvorav halvparten døde, dessuten fanger fra Polen, Tsjekkoslovakia etc. Det var 40.000 norske politiske fanger i Norge og 9000 i tyske konsentrasjonsleire (herav 1100 offiserer, 270 politifolk og 700 studenter), 400 nordmenn ble henrettet og 172 torturert til døde. Alle radioer var beslaglagt og avisene strengt sensurert.

Under unntakstilstanden i Oslo i september 1941 ble to fagforeningsledere henrettet uten at de hadde gjort noe kriminelt. Under unntakstilstanden i Trondheim i oktober 1942 ble 10 kjente trondhjemmere henrettet som hevn for sabotasje i Trøndelag uten at de hadde hatt noen tilknytning til sabotasjen. Samtidig ble 24 motstandsfolk fra Helgeland henrettet. Telavåg ble utslettet i 1942 fordi to gestapooffiserer var blitt drept i kamp med Linge-operatører som gjorde strandhogg. 72 menn mellom 16 og 60 år ble sendt til Tyskland mens de resterende 300 ble internert frem til våren 1944. Alle disse hendelsene ble behørig omtalt i avisene til skrekk og advarsel.

Quislings drøm var å omforme det norske samfunnet etter nazistisk ideologi. Idéene skulle formidles gjennom skoleverket fra 1. klasse og gjennom kirken, idrettsbevegelsen, fagorganisasjonene mv. Det resulterte i sterk sivil motstand. 43 organisasjoner av ulike slag med 700.000 medlemmer protesterte i mai 1941, men ble avvist og lederne ble erstattet av nazister. Alle biskopene og 90 prosent av prestene la ned sine embeter i påsken 1942. Lærerne nektet å påta seg ansvaret for nazifisering av skolen. I mai 1942 ble 1100 lærere arrestert og 650 ble sendt til Kirkenes på tvangsarbeid. De returnerte i løpet av høsten. I mai 1945 var det 50.000 nordmenn som hadde flyktet til Sverige og 2400 hadde risikert livet på overfarten til England.

Til slutt noen enkelthendelser fra hverdagslivet i min hjemby Bodø. En tidlig morgen i 1944 gikk flyalarmen, og flyene var over byen i nesten samme sekund. På vei ned trappene til kjelleren hørte vi dumpe drønn av bomber og øredøvende kanonade fra luftvernet. Noen tyske skip ble senket. En granat fra luftvernet traff et hus 50 m fra oss og kappet hodet av en ung jente på vei ned trappene. Hun var jevnaldrende og en god venn av min eldre bror (16 år).

I løpet av krigen ble 14 hurtigruteskip senket av våre allierte og over 700 nordmenn og tyskere mistet livet. Ett av disse var «Prinsesse Ragnhild» som ble torpedert på formiddagen 23.10.1940 på vei fra Bodø til Stamsund med en besetning på 50 samt 75 norske og 330 tyske passasjerer. Skipet sank på 8 minutter. En fraktebåt og en fiskeskøyte berget 155 herav 80 nordmenn, mens 300 omkom. Noen av de omkomne ble bragt inn til Bodø, det gikk rykter om at det var en stor stabel på kaia. En av de omkomne var far til en av mine klassekamerater.

Hvilke erfaringer har vi tatt med oss ? De såkalte «krigens lover» som blant annet skal sikre sivilbefolkningen, neglisjeres regelmessig både av USA, Russland og andre krigerske folk. Okkupanter slik som for eksempel Israel, bruker «tyske metoder» (massearrestasjoner, langvarig fengsling uten dom, ødeleggelse av bolighus som hevn osv) for å underkue de okkuperte. Tilsvarende overgrep skjer i flere andre land som for eksempel Iran, Russland, Kina. I Norge blir flyktninger møtt med den samme skepsis og juridiske snubletråder som jødene som flyktet fra Hitler. Kvinner og barn med tilknytning til terrorister blir overlatt til seg selv på samme måte som «tyskertøsene» og deres uskyldige barn. Barn som er født i Norge eller som har bodd her i flere år, blir avvist og «hjemsendt» til land de ikke har noen tilknytning til.

Det ser ikke ut til at hukommelsen varer i 78 år. Eller er det viljen til å ta med seg erfaringer som er fraværende?

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.