Dette har skapt mye støy, både fra vannkraftprodusenter, havbruksselskaper og lokale politikere. Men er det ikke både rettferdig og riktig å beskatte felles ressurser til felles nytte? Grunnrenteskatten på kraft og havbruk er etter min mening helt riktige grep. Selv som lokalpolitiker må jeg klare å se andre samfunnsverdier enn størrelsen på utbyttet fra Agder Energi. De største inntektene i kommunen kommer fra staten, ikke fra Agder Energi.
Er det ikke både rettferdig og riktig å beskatte felles ressurser til felles nytte?
Vindkraft
At vindkraftprodusentene skal gi mer tilbake til samfunnet er det ikke så mange som er uenige i. Dette var noe av hovedinnholdet i kritikken mot vindkraft da debatten raste som verst i 2019. Vi ønsket ikke at utenlandske selskap og fond skulle tjene seg rike på norsk vind. Vi ønsket at verdier fra vindkraft skulle komme lokalsamfunn og det norske samfunn til gode. Nå gjør de det.
Havbruk
At havbruksnæringen skal betale grunnrenteskatt er heller ikke så omdiskutert, selv om det nå debatteres hardt. Det er ingen tvil om at oppdrettsselskapene oppnår en større fortjeneste enn «normalt» fordi de utnytter våre felles ressurser. Det er derfor riktig å innføre grunnrenteskatt i denne næringen. Bakgrunnen for den stormen som herjer nå er at selskapene gjør hva som helst, og sier hva som helst, for å utsette og begrense beskatningen. Grunnrenteskatt er en beskatning av det ekstraordinært store overskuddet. Det vil ikke medføre tap for næringen. Det vil medføre mindre overskudd. Et overskudd som er unaturlig stort fordi de i dag ikke betaler skatt for å bruke havet.
Vannkraft
Når det gjelder vannkraft, er det allerede grunnrenteskatt på vannkraftressursene våre. De endringer som er foreslått er derfor litt vanskeligere å vurdere, men jeg mener også disse er riktige og rettferdige. Det mener jeg fordi vannkraft plutselig og uforutsett har fått en atskillig høyere verdi. Dette skjer ikke fordi kraftverkene plutselig gjør en dobbelt så god jobb eller fordi man plutselig klarer å utnytte ressursene mye bedre. Nei, det skjer fordi prisene på kraft plutselig har gått til himmels. Da bør man heve grunnrenteskatten inntil prisene vender tilbake til mer normale nivåer.
Vi er i en ekstremsituasjon der markedet går amok. Det er krig i Europa og det er kritisk energimangel. Gassmangel og gasspriser har vært og er et våpen i denne krigen. Resultatet er at Agder Energi har fått, og får, unormal høy fortjeneste på sin produksjon. I en slik sitasjon er det riktig at kraftselskapene bidrar ekstra til fellesskapet.
Det har ikke manglet forslag på hva som burde gjøres. Det finnes åpenbart en kraftekspert og en siviløkonom i nesten annenhver sofa i Norge. Hva som er de helt riktige svarene er svært vanskelig å si, men regjeringens grep er en god måte å gjøre det på. Man har unngått å gripe inn i markedet. Nordpool får fungere, og strømnett og kabler får fungere. Inngripen i den frie flyten av strøm ville fort kunne medføre store konsekvenser. Da er det bedre å omfordele de ekstraordinære resultatene. Man henter inn den unormalt høye inntjeningen samtidig som man støtter husholdningene slik at disse ikke fryser eller går i økonomisk ruin.
Eierne i Agder Energi
Vi lokalpolitikere må huske at vår rolle som eiere av Agder Energi ikke er som kommuner, men som nettopp eiere. Det er ikke som kommune vi får utbytte, men som eier. Utbytte er ikke kompensasjon til kommuner for inngrep i kommunen eller tapte ressurser, men avkastning til eiere fordi vi har lånt bort kapital til selskapet. Slik er det i alle aksjeselskaper, også i Agder Energi.
Vi lokalpolitikere må huske at vår rolle som eiere av Agder Energi ikke er som kommuner, men som nettopp eiere.
Utbytte fra Agder Energi
Det blir sagt at det blir halvert utbytte i 2024 i forhold til 2023. Dette er omtrent riktig, men det er fordi vi ikke har hatt vann. Det har lite med kraftskattene å gjøre. Vi brukte opp vannet i 2021, og fikk lite nedbør i 2022. Derfor har vi ikke hatt noe vann å produsere med i høst. Prisene har vært skyhøye. Hadde vi hatt vann, hadde det blitt rekordutbytte, selv med økede skatter. Det er vanskelig å regne ut hva utbyttet blir fremover, for ingen vet hva fremtiden bringer. Det som er sikkert er at utbyttet i 2023 (regnes av resultatet i 2021) blir tre ganger så høyt som «vanlig». Hva utbyttet blir i 2024, vet vi ikke. Dette beregnes fra resultatet i 2022 – som vi jo ennå ikke vet. Men… hittil ligger vi an til et utbytte i 2024 som er omtrent dobbelt så stort som «vanlig» – og det med økt grunnrenteskatt.
Høyprisbidraget
Det blir sagt at ved en strømpris på 70 øre vil ikke utbyttet bli høyere enn tidligere år. Dette er omtrent riktig, så lenge høyprisbidraget er aktivt. Men strømprisen har ligget langt over 70 øre – så utbyttene vil i dagens situasjon være gode. Høyprisbidraget er midlertidig ut 2024, og det er sannsynlig at vi vil ha gode priser i den perioden. Høyprisbidraget er nå også endret slik at det beregnes pr måned, ikke pr time. Det betyr trolig at skjæringspunktet nå vil ligge på omtrent 60 øre (ikke 70 øre) for å oppnå samme utbytte som tidligere. Etter at høyprisbidraget avsluttes vil det samme skjæringspunktet ligge på omtrent 50 øre for å oppnå samme utbytte som tidligere.
Når prisene faller tilbake
Så blir det sagt at dersom strømprisen faller tilbake på 30-40 øre, da vil det ikke bli mulig å investere. Dette er heller ikke helt riktig. Endringer i skattereglene gjør at investeringene kan kostnadsføres. Dette gjør det fremdeles lønnsomt å investere. Det som er riktig, er at lønnsomheten vil bli 30 prosent lavere enn tidligere når prisen kommer tilbake på omtrent 35 øre.
Det er vanskelig å si når normalprisen vil være tilbake på 35 øre. Det vil trolig ta noen år, antakelig mange år. Inntil da tåler kraftbransjen – og eierne – en ekstra høy grunnrentebeskatning.
SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no
Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.