Da jeg kom hjem fra sjøen i 1975, så var mine foreldre nettopp flyttet inn i Stokkelandsåsen 24. Hele ferien måtte brukes til å støpe natursteinsmurer på tomta. Området så ut som ei steinrøys. Jorda som skulle bli plen på tomta, ble hentet fra et område i Linnegrøvan. Den var pinnsur, og måtte gjødsles og dilles med, før noe ville gro.
Så begynte det jo å ta form etter hvert. En blandemaskin sveiv utenfor hvert eneste hus, og det ble noen riktig fine natursteinsmurer i området. Jada, det sto igjen et tre histen og pisten, men det meste av hva man ser, er plantet av beboerne. Veiene ble etter hvert asfaltert.
I dag bor jeg på ny i Stokkelandsåsen, men i nr. 43. Vegene er de samme, men de er jo så altfor smale. Gang- og sykkelsti finnes ikke. Vegen snirkler seg rundt noen knatter, hvor man har livet i halsen for å ikke møte en syklist eller et barn på sparkesykkel, eller 3-4 barn på veg hjem fra skolen. (Og de går ofte midt i vegen). Jeg vet beboere irriterer seg litt over alle kraftledningene som henger på stolpene. Jeg vet også at brøytemannskapene ikke har noen steder å legge snøen, med natursteinsmurer klin i vegen, og på begge sider. Hus tett i tett kalles det visst. Det bor ennå folk i åsen som også bodde der i -75. De sliter med bakken opp, og at de må gå i vegbanen.
Jeg ser ned på Langenesåsen, som noen gjengangere sier er flatsprengt. Jeg ser ikke det samme. Jeg ser en flott veg fra bunnen ved Langenesvegen, og inn i området. Vegen er oversiktlig, uten noen krappe, farlige svinger. Og fri for farlige fjellknauser som vi ser i Stokkelandsåsen, Hølleheia, Nygårdsheia og Eikeheia. Dessuten ser jeg en god, fin gang- og sykkelsti, løftet 15 cm over vegbanen. Jeg ser også hele den ene siden av vegen er ypperlig å bli kvitt snøen. Ingen boliger der. Et eldorado for brøytemannskapene. Alt av kabler, det være seg strøm, telefon og fiber, ligger i bakken. I dag når jeg hadde en svipp oppom, så var de i gang med to fantastiske lekeplasser, med masse lekeapparater. Sikringsgjerder er på plass. Alt dette fantes ikke i de tidligere nevnte områder.
I min ungdom så fantes det kun en «nøkkelunge» hvor mor og far jobbet. Alle andre hadde mor hjemme. I dag er alle «nøkkelunger», og både mor og far jobber. I dag har ikke nyetablerte med barn tid til å støpe natursteinsmurer rundt tomta. Ikke får de lov heller. Den farlige skrenten på tomta er i dag allerede sikret fra utbyggers side.
Jeg vet at det er ei kjerne som klager på boligområdet, men vi er mange som synes det blir fantastisk fint. Men den samme kjernen klager også på fiskeoppdrettsanlegg og vindmøller.
Jeg synes det er en ære å ha fått lov å kjenne Repstad, helt siden det het Jostein Repstad og Sønner AS. Og det er fantastisk moro å se hva dette området Langenesåsen, trinn 1, gir tilbake. Det er også moro å se at Repstad har «våre nye landsmenn» i arbeid. Kjekke ungdommer svinger gravemaskiner og annet utstyr så det er en fryd. Flinke til å forskale og sette opp murer er de også. Og de har mange lærlinger.
Jeg synes det er en ære å ha fått lov å kjenne Repstad, helt siden det het Jostein Repstad og Sønner AS.
Snart skal snekkerne til. Kjekke ungdommer, og mange lærlinger også her.
Da jeg kjenner de fleste som er engasjert i området, så har jeg siste måneden innhentet noen tall for innsatsen som er lagt ned for trinn 1, totalt 68 boenheter. Det utgjør over 168.000 timer, som tilsvarer ca 91 årsverk, innenfor alt fra grunnarbeid til blant annet elektrikere, snekkere, rørleggere og malere. Betyr ikke dette noen ting hos de som er imot alt? For meg betyr det at våre ungdommer har et trygt arbeid å gå til, slik at de igjen kan kjøpe seg en bolig, og igjen ha til pålegg på brødskiva. Mange lærlinger får sjansen til å bli dyktige fagarbeidere.
Men la oss ikke se oss blind på disse tallene. Utover dette, så har det gått mange årsverk i å felle skogen i området. Skog som blir til materialer, og igjen blir til hus. Om det står Trechov Fritsø, Eikaas sagbruk eller Birkeland Bruk på materialpakkene som brukes i byggingen, så vitner det om at mange flere mennesker får sitt arbeide gjennom boligbygging.
Et slikt område har så ufattelige ringvirkninger på et lokalsamfunn, at jeg er villig til å ofre litt fjell for å sikre arbeid. Ja, også butikkene på Tangvall nyter godt av dette. Alle må ha mat. Både de som jobber der, og de som skal bo der.
Et slikt område har så ufattelige ringvirkninger på et lokalsamfunn, at jeg er villig til å ofre litt fjell for å sikre arbeid.
Det er også ei kjensgjerning at i forbindelse med disse boligområdene, så har Repstad opparbeidet de flotteste rekreasjonsområdene, med badestrender, turløyper osv, osv. Det er bare å se til Vedderheia og Nordalsheia/Oftenesheia.
Tangvall: Mur i Sør får kritikk for høyhusene. Vel. Om jeg ikke husker feil, så var det vel SVs Haakon Smedsvik Hanssen som i sin tid foreslo høyhus på 13 etasjer på Tangvall. Nå blir det jo ikke så høyt.
5 hus som har tilhørt min familie, er blitt «ofret» i Tangvall. Og takk til Haugen-familien som begynte utviklingen. Jeg har kalt Haugen Tangvalls grunnleggere. Takk til dem.
Og Tom Arne Aamodt (Mur i Sør)? Bygda burde være stolte av ham. Bare tenk hvor mange mennesker han holder sysselsatt, både direkte og indirekte gjennom leverandører. Om noen har gjort feil med hensyn til høyde på byggene, så er det politikerne.
Noe nye fremadstormende er kommet. Agder Eiendomsselskap, som eier hele Haugen-komplekset og mer til. Jeg er stolt av dem alle.
Nå er jeg ikke interessert i å gå inn i en diskusjon hverken med Peder Johan Pedersen eller andre i Naturvernforbundet. Mitt budskap er kun noen reelle tall, som viser hva et slikt område betyr for lokalsamfunnet, og jeg vet mange støtter mine synspunkter.
SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no
Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.