Hun viser til statlige krav og forsvarer kommunens opptreden. Etter mitt skjønn opptrer kommunen kritikkverdig og i strid med forvaltningslovens bestemmelser, på manglende faglig grunnlag og med en altfor ensidig og streng tolkning av statens nasjonale føringer.

Zabrodina mener kommunen har informert godt, men det var vi lokalt som arrangerte det lokale infomøtet hun refererer til, og ut over kommunens to korte brev med varsel og pålegg har ikke kommunen informert av eget initiativ. Det var først da vi etterlyste dokumentasjon fra kommunen for disse drastiske og kostbare tiltakene, at vi fikk tilsendt et brev som Klima- og miljødepartementet sendte Vannregionene i 2019, og en rapport utarbeidet av COWI om miljøtilstanden i nedre del av Tovdalselva.

Jeg spør meg om Miljøetaten virkelig overholder Forvaltningsloven som i §§ 16 og 17 sier at en sak skal være så godt belyst som mulig før vedtak varsles og treffes. Vi mottakere finner få faglige holdepunkter, vurderinger og begrunnelser i de tilsendte vedtakene og pålegg om å fremme nye godkjenningssøknader. Pålegg kom med tre ukers klagefrist, og uten pålagt henvisning til mulighet for å søke dispensasjon. Kommunen har heller ikke vist til sin mulighet til å pålegge gebyrer ved manglende oppfølgning etter Plan- og bygningsloven, som de skal. De berørte jeg kjenner har også fått en form for forhåndsprosedering av våre søknader ved at Miljøetaten opplyser at våre eksisterende avløpsanlegg «sannsynligvis» underkjennes. I stedet for å vurdere miljøtilstand og våre avløpsforhold, velger kommunen kun å forholde seg til alder på anleggene våre.

Kommunens bakgrunn for å underkjenne våre utslippstillatelser varierer, men felles for dem er at COWI sin rapport nyttes som faglig grunnlag for å si at miljøtilstanden i elva ikke er tilfredsstillende. Rapporten sier imidlertid ingenting om at tilstanden skyldes utslipp fra våre private avløpsanlegg, og tar ikke hensyn til at Drangsholt opplevde storflom høsten før undersøkelsene til COWI ble foretatt. Men COWI påpeker i sin rapport behovet for å foreta undersøkelser i bekkene våre og råder kommunen å gjøre slike. Det gjorde kommunen ikke, og har derfor ikke kunnskap om mulige forurensende tilførsler fra disse. Jeg tror slike undersøkelser ville bekreftet vår tro på at våre private avløpsanlegg har minimal betydning for miljøtilstanden i Tovdalselva.

Drangsholt er ei jordbruksbygd med mye husdyr på beiter som regelmessig påføres husdyrgjødsel, og COWI sin rapport viser at det nettopp er dette de påviste tilførsler av næringsstoffer til elva kommer fra. Men når vi etterlyser en helhetlig vurdering av forurensningssituasjonen som inkluderer jordbruket, får vi beskjed om at det er en annen avdeling i kommunen sitt ansvar.

Når vi etterlyser en helhetlig vurdering av forurensningssituasjonen som inkluderer jordbruket, får vi beskjed om at det er en annen avdeling i kommunen sitt ansvar.

I det brevet fra Klima- og miljødepartementet fra mars 2019 som Miljøetaten henter sine «nasjonale føringer» fra, er det sagt mye om den store betydning forurensende utslipp fra landbruket har i vassdrag, men brevet konkluderes med: «I regelverket finnes det hjemler som gir kommunen og fylkesmannen mulighet til å stille strengere krav til miljøtiltak i særlig utsatte områder, men som i liten grad er tatt i bruk.» Dette er i tråd med Kristiansand kommunes oppfølging og manglende helhetsløsning som inkluderer landbruk, og jeg finner ingenting i departementets brev som sier at private avløpsanlegg skal gis særlig prioritet foran andre mulige forurensningskilder.

Zabrodina argumenterer svært svakt for hvorfor elva vår ble prioritert som startområde, men unngår flere viktige forhold. I motsetning til eksempelvis Søgne- og Songdalselva, som kommunen forvalter egenhendig, har Kristiansand kun få prosenter av Tovdalselvas nederste deler. Tovdalselva har sine viktigste forurensningskilder på strekningen 140 km ovenfor oss.

foto
Tovdalselva. Foto: Lars Hoen

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.