Begge byene hadde stolte skitradisjoner å vise til og mente av den grunn at de selv burde vært arena for arrangementet. Arendal skulle feire 200-årsjubileum og hadde en god hoppbakke – Nygårdsbakken, som absolutt kunne konkurrere med Songebakken.
De to store byene hadde vært toneangivende innen skiidrett inn på 1900-tallet, men med Songe Skiklubbs etablering i 1914 i tillegg til opparbeidelsen av Songebakken et par år seinere, overtok skiklubben hegemoniet. Klubben hadde trukket til seg de beste kombinertløperne i området, deriblant vinneren av hovedlandsrennet i 1921, Georg Østerholt fra Gjerstad. Men dette var ikke tilstrekkelig for tildelingen, for ifølge Vestlandske Tidende hadde «ingeniør Wüller [...] tat initiativet og arbeidet ihærdig for at faa hovedlandsrendet til Songe og paa forhaand ordnet med alt med hensyn til indkvartering i Risør.»
Albert Wüller hadde oppveksten fra Østfold, var ingeniør av utdannelse og hadde yrkeserfaring fra ledende stilling ved tresliperier på Østlandet. Han hadde vendt blikket mot Agder, og etter en sykkeltur langs sørlandskysten falt valget på Songe for etablering av et tresliperi – i 1912. Skiinteressen hadde han fra barnsben og hadde blant annet gode resultater fra Holmenkollen. På Songe og i Aust-Agder var Wüller den dominerende kraften; i Skiklubben, i etableringen av Songebakken, men også som initiativtaker og siden formann gjennom hele livet for Sørlandets Skikrets. Fra 1919 ble han den første formann i Idrettskretsen for Aust-Agder.
Snøfattig vinter
Gjennom hele januar 1923 falt det svært lite snø langs kysten, og 14 dager før hovedlandsrennet midt i februar gikk ryktene om at rennet ville bli flyttet. Wüller møtte Skiforbundet i Kristiania og overbeviste styret om at rennet skulle gjennomføres. Etter møtet dro han sporenstreks til slottet, fikk foretrede for kong Haakon som takket ja til å besøke landsrennet. Som i 1922, på Gjøvik, skulle kronprinsen delta i juniorklassen i Songebakken.
Kronprinsen på blåis i Songebakken
På grunn av snømangelen ble 17- og 30-kilometeren flyttet fra Risør til Akland med en lengre og en kortere sløyfe inn mot Vegårshei. Løypene var krevende, men gode, og de var lagt av en erfaren langrenner, Nic. Prebensen fra Risør.
Rennet i Songebakken kunne ikke flyttes, så snøen måtte fraktes inn til hoppet og opp i bakken. I uka før rennet hadde 100 mann og 30 hester utført et «uhyre arbeid», som det het i Vestlandske Tidende. Men temperatursvingningene de siste døgnene før rennet førte til at rennet startet med blåis i bakken. Dette så faretruende ut – det kunne gå på livet løs. Flere var bekymret for landets kronprins som skulle delta i juniorklassen.
Mellom 3000 og 4000 mennesker var til stede ved rennets begynnelse. Fra Arendal var det satt opp ekstra rutebåt til Tvedestrand med biltransport derfra til bakken. Flere benyttet biler, mens den store hop kom gående og syklende fra bygdene og byene omkring.
Kongen, kronprinsen og representanter for Skiforbundet hadde ankommet Risør med kystbåten renndagen, og etter frokost hos Prebensen ved torget i Risør bar det videre med bil til Bosvik, deretter med hesteskyss til Songebakken, og ved ankomsten utbrakte hoppsjef Fredriksen (meritert turner med gullmedalje fra «Ekstralekene» i Aten 1906) et «leve, hurra». Kongesangen ble deretter sunget av det store publikum.
Ble det hopprenn på blåisen for kronprinsen?
Tilstedeværende myndighetspersoner skal ha sendt melding til kongen og bedt ham hindre kronprinsen i å hoppe. Kongens nei var insisterende: «Kan andre norske gutter hoppe i bakken, så kan også min sønn gjøre det!»
Tilstedeværende myndighetspersoner skal ha sendt melding til kongen og bedt ham hindre kronprinsen i å hoppe. Kongens nei var insisterende: «Kan andre norske gutter hoppe i bakken, så kan også min sønn gjøre det!»
Før kronprinsen satte utfor hadde en av hopperne nærmest blitt beordret, Songe Skiklubbs egen. Kronprinsen gjennomførte to hopp på på 34 og 36,5 meter og fikk en fjerdeplass.
Ifølge Aftenposten dagen etter hopprennet ble hovedlandsrennet en suksess. Knut Strømstad fra Fossum som vant kongepokalen, slo seg deretter ned i Risør. Han hadde funnet kjærligheten og ble skimaker med egen bedrift i byen. Det gror godt i fotefarene etter enkelte kongepokalvinnere. Strømstads barnebarn er den ikke ukjente fotballspilleren Fredrik Strømstad.
Etterspill
En av dommerne i Songebakken, kaptein J. S. Hertzberg fra Oddersjaa, kommenterte i et avisinnlegg i Christianssands Tidende og ble flittig sitert i aviser i Aust-Agder på at flere hoppere fra Vest-Agder, tre av ni, hadde trukket seg fra rennet på grunn av forholdene. Når kronprinsen kunne hoppe «burde det være en skam for andre deltakere at trække sig undav, fordi de synes bakken er for haard.» Kapteinen manet til ettertanke blant hopperne. Som type betraktes hopperen som «en uforfærdet kar, som ikke taper motet, om forholdene kommer litt paa tvers.»
Det gikk mer enn 15 år før det neste norgesmesterskap på ski ble arrangert på Sørlandet, da i 1939 med Oddersjaa som arrangør.
SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no
Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.