Dessverre, vil kanskje noen tilføye.

Blant dem som har gjengitt den vanlige oppfatningen om holmekjøpet, er Eivind Blikstad i artikkelen «Taslete herrer og vakre koner» i boka «Veiviseren. En hyllest til Aasmund O. Vinje».

Han skriver: «For munnrappe Aasmund Olavsson Vinje var lyse idéer ingen mangelvare. Han fikk kjøpt seg en holme i Skogsfjorden. Med den fikk han det viktige borgerbrevet ved personlig oppmøte i Kristiansand.» Dessuten gjengir han i boka bilde av holmen.

Professor Janne Haaland Matlary, selv fra Mandal, har samme innhold i boka «Demokratiets langsomme død.» Hennes kilde er Christian A. Bugges «En Sørlandsby. Endringer og skildringer fra Mandal i gammel og nyere tid.» Hun skriver: «Vinje var fattig, og derfor uten stemmerett. Han kjøpte da en holme i Skogsfjorden ved Mandal som gjorde han til eiendomsbesitter og derfor gav stemmerett.»

Etter å ha lest artikkelen i Slekters Gang har Haaland Matlary denne kommentaren:

«Det er synd at en så god historie ikke er sann. Den er gjengitt i flere kilder, men kan jo være at det er en vandrehistorie som har fått sitt eget liv. Fra nå av skal jeg fortelle om Olsen også når jeg forteller historien. Valle gård var i min slekts eie til 1803 da Ole Samuelsen Valle solgte gården for 850 Rd til Matthias Knudzton».

I boka «A. O. Vinje – ein tankens hærmann» har forfatteren Olav Vesaas denne versjonen (den lange Olsen er Aasmund Olavsson Vinje, den korte er lærer og organist Hans Olsen): «Ei historie går ut på at Aasmund Olsen først skaffa seg røysterett ved å kjøpe ein liten holme, «Kaninholmen», men denne holmen var så flat at han var synleg berre ved fjøre sjø. Skulle røysterett då berre gjelde ved lågt vatn? I denne historia har nok den lange Olsen blitt forveksla med den korte, for han åtte verkeleg ein holme utanfor byen».

I årsskriftet er historien om holmen grundig omtalt. Det siteres fra en artikkel som historiker Bjørn Slettan hadde i Agder Historielags årsskrift 1972. Og konklusjonen der er klar. Det er som nevnt riktig at en liten holme ble solgt. Det ble til og med fortalt at den var så liten at den ikke var synlig ved flo sjø. Men holmen var stor nok til at den som eide holmen, fikk stemmerett ved stortingsvalg.

Det er som nevnt riktig at en liten holme ble solgt. Det ble til og med fortalt at den var så liten at den ikke var synlig ved flo sjø.

Men stemmerett hadde Aasmund Olavsson Vinje allerede. Han hadde nemlig handelsbrev, var dermed handelsborger. I 1847 ble han valgt til valgmann.

Er det så ei forveksling av personer? Lærer John Møll skrev i en artikkel i avisen Lindesnes på begynnelsen av 1970-tallet at det etter alt å dømme var det en annen Olsen som kjøpte holmen, nemlig organist og lærer Hans Olsen.

Holmen tilhørte gården Valle i daværende Halse kommune. Av panteregisteret fremgår det følgende: «Skyldsætning hvorved en til Organist Hans Olsen solgt Holme er skyldsat for ½ Engl. eller 2 Skill. Bekreftet og thinghlæst 13de December 1852.» Holmen hadde navnet Langholmen og kjøpesummen var 20. Spd.» Så heter det i samme register at holmen ble solgt tilbake til eieren Søren Tallaksen for samme pris i 1864. Det gjør det klart som Vesaas skriver, at lange Olsen er blitt forvekslet med korte Olsen.

Hvem var denne Olsen som er part i holme-historien? Han var både lærer ved allmueskolen og organist i Mandal kirke. Dessuten var han venn av Vinje og venn av Søren Jaabæk, lengst sittende stortingsmann. De var mye sammen, felles interesse hadde de i politikk.

Seinere flyttet Olsen til Nannestad og ble landhandler der. Politisk interessert var han fortsatt, og ble nestformann i Nannestad Bondevenforening i 1869. I et brev fra Vinje fra 1868 står det: «Jeg har truffet Hans Olsen … jeg sagde at han burde stille sig som Storthingsmand for Akershus i denne Nød for dygtige Folk derifra».

Olsen ble ikke tingmann, men holmekjøpet seilte inn i aviser og stortingssal. Bladet «Krydseren», som stod for en moderat sentrumslinje, og var imot altfor vide stemmerettsregler, skrev en artikkel med tittelen «Mandalsk Politik». I humoristisk stil skrev de at ved en grunnlovstolkning som gir den som er i «Besiddelse av en Holme eller Skjær, selv om det ligger en smule under Havspeilet, skal være stemmeberettiget, saa vil alle klager, om at Stemmeretten er altfor indskrænket, øieblikkelig forstumme … Folket … behøver blot at tage Skjærene og Holmene i Besiddelse».

Men de radikale og Jaabæk så annerledes på det. Det kom fram i en stortingsdebatt i 1878. Der hevdet Jaabæk at når det var så lett å få mer eller mindre proforma stemmerettsgrunnlag, viste det at alle innskrenkninger i grunnloven burde bort.

Bjørn Slettan mener at Olsen med sitt holmekjøp var en enslig svale. Men i den politiske striden i 1870-åra skjedde noe lignende. Da ble det aktuelt å skaffe seg ei myr og bli myrmann. For i 1878 vedtok Stortinget at en myrparsell på tre kvadrat-alen måtte godkjennes som stemmerettsfundament. Først 20 år seinere fikk mennene allmenn stemmerett, kvinnene i 1913.

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.