Da Tine Sundtoft som klima- og energiminister tok første spadestikk på den store datasenterparken til Bulk Infrastructure på Støleheia i Vennesla, var det mange som jublet, men også mange som ikke var så fornøyde.
Noen snakket om få arbeidsplasser, om kryptovaluta og at vi må bruke kraften vår på andre ting. Noen snakket om at datasentre ikke er noe Norge skal satse på. Energikrisen som følge av krigen i Ukraina har forsterket disse holdningene.
Vi er ikke enig med skeptikerne. Enhver som bruker mobiltelefon og datakraft, må forstå at vi trenger datasentre. Flere datasentre, mange datasentre. De står ikke i vegen for industriutvikling og en bærekraftig framtid. Nei, de er en del av løsningen.
Datasentre huser kunstig intelligens som bidrar til å løse både helse- og miljøutfordringer.
Derfor er vi i Vennesla kommune spesielt glade for at vi fikk en av de aller mest seriøse utviklerne til vår kommune. Bulk Infrastructure har vist formidabel evne og vilje til å tenke langsiktig og til å sette kvalitet foran kvantitet og raske penger. Dessuten har selskapet med Peder Nærbø i spissen bærekraft-perspektivet med seg i alt de gjør. Det er viktig for det som skal komme i framtiden. Ting tar litt lenger tid når man gjør ting skikkelig, men du verden for en framtid vi nå ser konturene av.
På lang sikt er planen å lage en sirkulærpark. For datasentre har overskuddsvarme. Den varmen vil det etter hvert komme krav om at må utnyttes til noe. Bulk har allerede planene klare og samarbeidspartnere på gang.
Det ble snakket litt om vedtørking og drivhus allerede i fjor. Andre eksempler på virksomheter som kan utnytte varmen, er store aktører innen oppdrett og retur-systemer. En sirkulær-økonomi der vannet brukes til å produsere protein-fôr til landbruk og oppdrett, er også en mulighet. Nok en er at varmt spillvann passer perfekt til å resirkulere klær og tekstiler i store mengder. Det hadde vært fantastisk hvis Bulk fikk til noe slikt like nord for der Høie fabrikker i sin tid ga arbeid til hundrevis.
Det er ikke sant at Bulks satsing på Støleheia ikke kaster av seg. Steg for steg realiseres prosjektet – og skaper arbeidsplasser og vekst. Til nå er det faktisk investert flere milliarder kroner i et internasjonalt fibernett med Støleheia som knutepunkt. Men det er også investert milliardbeløp lokalt.
Store infrastruktur-investeringer er gjort på Støleheia i energi-anlegg. Store områder er gjort klare for utbygging. I disse dager fylles det andre store senteret med servere. Dette anlegget alene har kostet nesten en milliard. Dette er penger som investeres i Kristiansand-regionen av investorer som kommer utenfra.
Samtidig starter søknadsrunden for et tredje senter på samme størrelse. Det skal stå ferdig om ett år eller to.
Bulk har cirka 30 heltidsansatte lokalt nå. Over 200 har jobbet på Støleheia i perioder det siste året. Flere titalls lokale bedrifter har hatt viktig arbeid med å utvikle områdene. Vi har altså allerede sett, og ser fremdeles fruktene av etableringene. Men vi er bare ved starten. For:
Datasentre er i dag noe helt annet enn vi så for oss i 2015. Det er en grunn til at Meta/Facebook har stoppet planene om et helt nytt gigantsenter utenfor Odense. De har sett at teknologien deres ikke matcher framtida. Nå kommer kunstig intelligens. Datasentre blir ikke lagre lenger, de blir prosessor-sentre hvor superkomputere prosesserer data på helt nye måter. De nye datasentrene vil trenge energi og datakraft, for ikke å snakke om enda flere fagfolk og mer kompetanse. Dette skjer nå på Støleheia. Før jul vil Støleheia være et av Norges største sentre for kunstig intelligens med en av landets mest moderne datasenterparker.
Før jul vil Støleheia være et av Norges største sentre for kunstig intelligens med en av landets mest moderne datasenterparker.
Landsdelen er inne i en spennende utvikling. For få år siden snakket vi om mulighetene som kraftoverskuddet ga. Mye er endret. Men vi har noen unike muligheter vi ikke må skusle bort. Borte i Arendal utvikles en hypermoderne batterifabrikk. I Kristiansand-regionen har vi industribedrifter i verdensklasse – som stadig er i utvikling. Glencore kan ikke overvurderes. Ei heller Elkem i Kristiansand og Hydro i Vennesla. For ikkje å snakke om GE Healthcare i Lindesnes.
Nå er nesten alt fokus på havvind. Vi skal se utover havet, som vi alltid har gjort. Men vi må ikke glemme de industrielle mulighetene innover i landet. Der er datasentre som de på Støleheia viktige brikker. Støleheia, inkludert det nye industriområdet til Kristiansand litt lenger sør – og med nye områder i Vennesla – kan bli like stort og viktig som det som skjer i Arendal.
Sirkulærøkonomien må utvikles hvis vi skal greie å løse klimaproblemene. Sirkulærpark basert på varmtvann fra datasentre som bruker grønn og fin vannkraft, kan skape solide, lønnsomme og trygge arbeidsplasser.
Datasentre er noe vi kan være sikre på at vi trenger her i verden framover. De som ikke tror det, må slå av mobiltelefonen. Å bruke datasenter-etableringer for å få til den nye sirkulærøkonomien og ny industrireising, er kjempespennende. Bulk har vist at de kan og mener alvor.
Det må vi utnytte for alt det er verd i Vennesla, Kristiansand og på Agder.