Det har ikke stått på bevilgninger til digitalt utstyr til dagens skolebarn.
I grunnskolen er det investert tungt i digitale hjelpemidler. Forrige skoleår hadde åtte av ti elever her i landet egen digital enhet. De hadde PC, Ipad eller Chromebook.
I Kristiansand har alle elever et eget digitalt hjelpemiddel. Det gjelder alle fra første til tiende klasse.
Nesten ni av ti av de norske skolelederne sier i en undersøkelse at de prioriterer i stor grad, eller i noen grad, digitale lærerressurser fremfor tradisjonelle lærebøker.
I forbindelse med innføringen av den nye læreplanen i 2020 ble det satt av over 110 millioner kroner ekstra til innkjøp av digitale læreverk, viser tall fra Udir.
Mer bruk av data i skolen er en debatt som hører hjemme på nasjonalt nivå. Når noe nytt kommer inn, må nødvendigvis noe ut. I en verden i rask endring er det lurt å ta et steg tilbake og reflektere over hva som er hensiktsmessig å fjerne.
På skolene er det ofte IT-ansvarlige sammen med skoleledelsen som velger satsningsområdene. Ofte er dette innovative ildsjeler med stor digital kompetanse. Dermed forsvinner stemmen til øvrige lærere, og ikke minst elever.
Læreres pedagogiske frihet utfordres. Gode undervisningsopplegg som er gjennomarbeidet og tilpasset over tid, blir utkonkurrert av ferdigprodusert materiale fra forlagene. De serverer alt fra årsplan og periodeplan til plan for hver enkelt time.
Elevenes tempo er enormt. Lynraskt manøvrerer de gjennom nettsidene, ikke alltid hensiktsmessig. Det krever tid å reflektere og kritisk bruke kilder. Her har vi en vei å gå for å sikre at elevene finner relevant og pålitelig informasjon i internett-jungelen. De må blant annet lære seg å unngå konspirasjonsteorier eller alternative sannheter.
Ulike utfordringer møter elevene i den nye digitale hverdagen. De greier bare i kortere tid å holde faglig fokus. Fristelsene til å gjøre noe annet når det blir vanskelig, blir for stor. Flervalgsoppgaver, med mulighet til å prøve og feile, er en felle mange kan gå i. Hvis det skjer, er refleksjonen fraværende.
Evnen til å jobbe med tunge temaer blir vanskelig. Det er for fristende å hoppe over på en nettside som ikke krever noe. I en fagartikkel i utdanningsnytt.no vises det til at selv ambisiøse elever sliter med dette.
Evnen til å jobbe med tunge temaer blir vanskelig. Det er for fristende å hoppe over på en nettside som ikke krever noe.
Den akademiske kondisen som forventes av kommende generasjon, er i ferd med å forsvinne. Det er alarmerende når elever klager over å se film fordi den varer for lenge.
Tradisjonelt har elevene skrevet på ark og lest i bøker. Professor Audrey van der Meer uttaler til forskning.no: «Gjennom å trykke pennen på papiret, se bokstavene man lager og høre lyden av å skrive, aktiveres mange sanser. Dette skaper kontakt mellom ulike deler i hjernen og åpner den opp for læring. Vi både lærer bedre og husker bedre.»
Forskning ved Lesesenteret i Stavanger viser at elevene leser fortere og mer overfladisk på skjerm. De får ikke den samme forståelsen som på papir. Spesielt gjelder det lengre tekster som krever ekstra oppmerksomhet.
Før var skolebiblioteket hjertet i skolen. Nå har de digitale enhetene den rollen.
De fleste elever lever i en heldigital verden 24/7. Sosiale medier styres av algoritmer, og dopamin-kicket kan gjøre ungdom avhengig.
Professor Annika Melinder viser til at signalstoffet dopamin er viktig for læring, men også for vår streben etter belønning. Triggingen av dopamin gjør det mulig for teknologiindustrien å skape avhengighet.
Skjermtiden for unge øker også i fritiden. Undersøkelser viser at gjennomsnittlig bruker barn og unge over fire timer daglig foran skjermen utenom skoletiden. Legges skoletiden til, er vi opp mot ti timer i døgnet.
Den vanen trekker mange elever med seg inn i skoledagen. Dersom man som pedagog ikke kan servere hurtige og varierte løsninger, vil mange elever dette av.
Forlagenes digitale ressurser inneholder ofte korte sekvenser for opplæring. Elever blir vant med å jobbe i korte bolker. Hjernen trenger tid til å absorbere kunnskap for at den skal kunne feste seg.
Hjernen trenger tid til å absorbere kunnskap for at den skal kunne feste seg.
Jeg tror ikke på ensidig søkelys på det digitale for våre barn og unge. Variert undervisning er nøkkelen til suksess. Vi vil ha en jevn fordeling av alle grunnleggende ferdigheter.
Lærere er en motpol som trener elevene opp til å bruke tid. Læring tar tid, fordypning tar tid, og det tar tid å ta inn over seg ny kunnskap.
En skole uten digitalisering er ikke fremtiden. Debatten om vektingen av det analoge og det digitale bør forskes mer på, og diskuteres blant lærere, elever, foresatte og ikke minst politikere.
Å bruke den kommende generasjon som forsøkskaniner er det ingen som vil. Elevenes læringsutbytte danner grunnlaget for undervisningen. Alt kan ikke være spill, lek og moro. Lytt til eleven som sier: Jeg savner å ha en bok å bla og skrive i.
SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no
Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.