Igangsetting av nye boliger i mai 2023 er 67 prosent lavere enn mai 2022, for leiligheter er nedgangen hele 89 prosent, sier administrerende direktør i Boligprodusentene Lars Jacob Hiim. Igangsatte nye boliger hittil i år per mai er 4154 boenheter, det er 54 prosent under samme periode i 2022, ifølge pressemeldingen.

Dette er dramatiske tall som gir usikre framtidsutsikter. Utviklingen kan føre til boligmangel og en forverret situasjonen for alle som trenger bolig. Lavere igangsetting av nye boliger skaper også problemer for alle som jobber i byggenæringen, både snekkere, murere, elektrikere, og ikke minst for oss som jobber med produksjon av byggevarer. Fallet i boligbyggingen er heller ikke et særnorsk fenomen, både Sverige og Tyskland melder nå om kraftig nedgang i igangsatte nye boliger.

Det er nå viktig med en bevisstgjøring av årsakssammenhengen i nybolig-markedet. Ofte bruker media kun «eiendomsmeglerbransjen» som «eksperter» for å forklare boligmarkedet, og de fokuserer i stor grad på boligpris.

Eiendom Norge meldte på sine nettsider at boligprisene hittil i år har steget med 7,7 prosent per mai. «Boligprisene fortsatte å stige i mai, men veksttakten er noe svakere enn de siste månedene, hvor det også var sterk vekst i de sesongkorrigerte prisene. I mai er de sesongkorrigerte prisene uendret», sier administrerende direktør Henning Lauridsen i Eiendom Norge.

Eiendom Norge indikerer at prisvekst kan være et sunnhetstegn i boligmarkedet, men boligpriser reguleres av både tilbud og etterspørsel. Kanskje er det nettopp nå mangel på tilbud av nye boliger som er den sterkeste prisdriveren i boligmarkedet? Uansett er prisvekst og renteøkninger et stort problem for førstegangskjøpere som skal inn i boligmarkedet, og kan også være problematisk for ansatte innenfor bolignæringen.

Ifølge Nasjonalregnskapet var det i tredje kvartal 2020 sysselsatt 247.000 personer innenfor byggenæringen i Norge. Trolig er antallet omtrent på dette nivået også i dag, men varslede renteøkninger, økonomisk usikkerhet og svekket kjøpekraft blant folk flest skaper nå usikre framtidsutsikter i bolignæringen. I revidert nasjonalbudsjett ble Husbankens utlånsramme øket med 3 milliarder for 2023, samt at bostøtten ble øket. Dette er positivt og kan bidra til å snu den negative utviklingen, men det er neppe nok til å få boligbyggingen opp på et bærekraftig nivå.

Lav igangsetting av nye boliger påvirker nå byggevareprodusenter, og dessverre fikk vi for en måneds tid siden melding om at Moelven Limtre Agder la ned sin produksjon på Vatnestrøm i Iveland kommune. Dermed forsvinner trolig 15 distriktsarbeidsplasser, som ikke så lett kan erstattes.

Også ved Huntonit i Vennesla har det i totalt 11 uker i vinter vært både driftsstans og permitteringer av drøyt 100 ansatte. Huntonit har imidlertid overlevd i både strømpriskrise og svakt boligmarked. Bedriften har framover fått noen nye ordrer, som vi håper skal bidra til å opprettholde viktige lokale industriarbeidsplasser. Men svakt byggevaremarked innebærer fortsatt prispress, og da er det viktig å opprettholde konkurransekraften i produksjonen.

Det er derfor riktig ille når Miljødirektoratet (som administrerer CO2-kompensajonsordningen for industrien), nå igjen har utelatt Huntonit (og Hunton på Gjøvik) for videre CO2-kompensajon. Trefiberplateprodusentene kom inn i ordningen for perioden 2013 – 2020, men etter ny revisjon vil Miljødirektoratet nå ekskludere fiberplateprodusentene fra videre statlig refusjon av «CO2-påslaget i strømprisen». Avslaget gjelder foreløpig for 2021 og 2022, men kan videre bli retningsgivende for hele perioden fra 2021 til 2030.

Det er riktig ille når Miljødirektoratet, nå igjen har utelatt Huntonit (og Hunton på Gjøvik) for videre CO2-kompensajon.

Saken bunner i at Statistisk sentralbyrå (SSB) rundt tusenårsskiftet plasserte de norske fiberplateprodusentene i en annen «næringskode» enn de andre norske treforedlingsbedrifter. Denne «næringskoden» har deretter flere ganger medført at Huntonit (og Hunton) først har falt ut av ordninger for treforedlingsindustrien, men etter å ha tatt opp sakene «politisk», har bedriftene (hittil) vunnet fram i alle saker, og altså til slutt oppnådd de samme «rettigheter» som andre norske treforedlingsbedrifter.

SSB vil ikke endre «næringskoden» og hevder at de utelukkende bruker koden til statistikk, men når Miljødirektoratet nå igjen bruker koden til å ekskludere fiberplateprodusentene fra ordninger for treforedlingsindustrien, så kan det få store økonomiske konsekvenser for disse bedriftene.

Stortinget har imidlertid i 2011 (Stortingsmelding nr. 9 under Regjeringen Stoltenberg II) vedtatt at treforedlingsindustrien også omfatter produksjon av fiberplater.

Denne saken er nå gått videre til behandling i Klima- og miljødepartementet, og det er viktig at regjeringen nå opprettholder løftet fra Hurdalsplattformen, om å videreføre og styrke CO2-kompensajonsordningen for industrien!