Rentemøte 2. november ble som de fleste økonomene forventet; det kom et hvileskjær. Samtidig signaliserte sjefen for sentralbanken at renten trolig settes opp i møtet 14. desember.
Renten ble holdt uendret fordi det kunne tyde på at husholdninger og bedrifter var blitt noe mer forsiktig med pengebruken. Rentehevingene så ut til å virke innstrammende, slik meningen var. Men renten ble også holdt uendret fordi det var usikkerhet om den videre utviklingen.
Perioden med renteoppgang, som vi nå er inne i, startet i september 2021. Da kom den første økningen etter en lang periode med null-rente som følge av pandemien. Renten ble satt opp til 0,25 prosent.
Den trappeformede rentekurven i figuren viser hvordan sentralbanken har økt renten 13 ganger på litt over 2 år.
Renten har steget med 4 prosentpoeng til dagens nivå på 4,25 prosent.
Vi ser allerede nå at noen økonomer begynner å snakke om rentekutt i 2024. Vi er enige i at det kan være et sannsynlig scenario. Men vi advarer mot å tro at renten skal ned mot 1 prosent eller lavere. Den går neppe mot 2 prosent heller.
Det er ingenting som tyder på at renten vil komme ned til det unormalt lave rentenivået vi så rundt 2021. Det er heller ingenting, gitt dagens informasjon, som tyder på at renten skal raskt ned. Det vil skje gradvis. For de med høy gjeld er dette viktig å merke seg.
Norsk økonomi er fremdeles inne i en periode med for høy inflasjon. Det betyr at pengene våre blir mindre verdt og prisene på varer og tjenester øker.
Joachim Thøgersen
dosent, Handelshøyskolen ved Universitetet i Sørøst-Norge og
John A. Hunnes
førsteamanuensis, Handelshøyskolen ved Universitetet i Agder
Tallene for september ga oss et lite håp om at rentetoppen kanskje kunne være nådd. Derfor tok også Norges Bank hvileskjæret.
Men tallene som Statistisk sentralbyrå presenterte fredag 10. november, var ikke like oppløftende. Inflasjonen justert for avgifter og energivarer, det vi kaller kjerneinflasjon, var fra oktober i fjor til oktober i år på 6 prosent. Dette er et godt stykke over målet for kjerneinflasjonen, som er på 2 prosent.
Inflasjonsperioden vi nå opplever er enkelt forklart et resultat av endringer i husholdningenes pengebruk og bedriftenes kostnadsutvikling. Lave renter, høy sysselsetting og økonomiske støttetiltak under pandemien holdt forbruket relativt høyt. Etter pandemien satt mange med oppsparte midler. Pengene fant veien inn i et etterlengtet forbruk av varer og tjenester. Dette bidro til å øke prisene.
Bedriftene fikk økte kostnader som følge av både høyere strømpriser og høyere priser på varer og tjenester kjøpt i utlandet. Det siste skyldes at prisene i utlandet også har økt, samtidig som kronekursen er svak. Bedriftene har altså fått høyere kostnader, noe som igjen veltes over på forbrukerne i form av høyere priser.
BNP i Norge forventes å øke med 1,2 prosent i år, noe som indikerer en relativt lav verdiskaping sammenlignet med tidligere år. Dette tyder på en noe svakere realøkonomi (produksjonen av varer og tjenester) enn vi vanligvis ser, og ligger under det ideelle nivået.
Til tross for de urolige tidene med pandemien og krigen i Ukraina, har arbeidsledigheten forblitt overraskende lav. Ledigheten er stabil rundt 3,5 prosent. Dette gir ingen umiddelbar grunn til bekymring, og bidrar til å forklare hvorfor det ikke har vært en større nedgang i den økonomiske veksten her i landet.
Norges Bank og Statistisk sentralbyrå forventer at BNP vil vokse neste år, før det inntreffer en moderat nedgang til en årsvekst på omtrent 1,6 prosent i 2026. Så lenge konflikten i Israel og Gaza ikke eskalerer til å involvere flere land i Midtøsten, antas de økonomiske effektene på Norge å være begrensede.
Kjerneinflasjonen forventes å reduseres til 4 prosent i 2024 og videre til 2,4 prosent i 2026, men vil fortsatt være over inflasjonsmålet på 2 prosent. Den vedvarende svake kronen kan mulig intensivere inflasjonen ytterligere, og usikkerheten rundt valutakursen utgjør en betydelig risiko som kan påvirke sentralbankens rentebeslutninger.
Arbeidsmarkedet, som for tiden er stramt med lav arbeidsledighet, men med færre ubesatte stillinger, kan tyde på at ledigheten vil øke noe. En forventet økning i arbeidsledigheten til rundt 4 prosent i 2026 kan signalisere en mulig forverring av den økonomiske aktiviteten.
Det er flere ulike mekanismer som trekker i forskjellige retninger. Den noe svake, økonomiske veksten og forventningen om økt arbeidsledighet tilsier at rentetoppen kanskje er nådd.
Samtidig er inflasjonen fortsatt høy og kronekursen svak, noe som tilsier at renten bør opp. Dersom det ikke kommer ny informasjon som tydelig tegner et annet økonomisk bilde, er konklusjonen allerede klar: Renten skal videre opp 14. desember.