Avtalen Nikkelverket har inngått har mange usikkerhetsmomenter. Vi vet ikke om det kommer til å bli bygd kjernekraft i Norge. Vi vet ikke hva det vil koste eventuelt å produsere kjernekraft. Vi vet ikke når det eventuelt kan bli startet kjernekraftproduksjon. Og det er heller ingenting som tilsier at norsk kjernekraftproduksjon vil ha noen fortrinn sammenlignet med andre land. Likevel velger altså en av våre store industribedrifter å inngå en slik avtale. Fordi de må ha trygghet for fremtidig krafttilgang – og da kan ingen muligheter utelukkes.
Den samme tilnærmingen kan det være klokt å ha, også i politikken: vi vet vi trenger mer utslippsfri energi i fremtiden, og da kan vi ikke begynne diskusjonen med å si at det er noen løsninger som er helt uaktuelle. Vi må holde alle muligheter åpne og sammen finne de beste alternativene! Vi er derfor kritiske til forslaget i eierstrategien til Å Energi, som Agder-kommunene har til behandling i disse dager, om å allerede nå utelukke engasjement knyttet til vindkraft.
Rimelig, grønn kraft har vært et norsk konkurransefortrinn i over 100 år. Den har trygget og sikret tusenvis av norske arbeidsplasser i generasjoner. Rimelig, grønn kraft er fortsatt avgjørende viktig, ikke minst for den eksportrettede prosessindustrien på Sørlandet. Vi skal kutte utslipp fra fossil energi og samtidig skape nye eksportmuligheter for norsk industri. Begge deler forutsetter at bedriftene har tilgang til utslippsfri, grønn energi til konkurransedyktige priser. Det vil ikke være mulig å få til uten en betydelig vekst i kraftproduksjonen. Agder, som allerede er en ledende kraftregion, må gripe mulighetene til å skape denne veksten.
Statnett har varslet at Norge kan oppleve et nasjonalt kraftunderskudd allerede i 2027. Det betyr altså at forbruket i Norge vil være høyere enn det vi selv klarer å produsere. Skal vi samtidig lykkes med å utvikle grønne industriprosjekter på Sørlandet, som batteri- og hydrogenproduksjon, er vi helt avhengig av grønn, fornybar kraft. Ett av de norske konkurransefortrinnene vil være nettopp at norsk produksjon er utslippsfri og klimavennlig.
Vi bør alle kunne være enige om et felles utgangspunkt: det haster å komme i gang med ny kraftproduksjon!
Energikommisjonen mener vi må øke fornybar kraftproduksjon fra vannkraft, vindkraft, havvind og solkraft med 40 TWh innen 2030, samtidig som vi gjennomfører energieffektiviseringstiltak som kutter minst 20 TWh av dagens strømforbruk.
Skal vi nå slike mål, kreves det politisk vilje og gjennomføringskraft, både på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Det er bakgrunnen for at LO, NHO og regjeringen har gått sammen om trepartssamarbeidet og initiativet «Kraftløftet». Her i Agder vil vi blant annet kartlegge behovene både nye og eksisterende bedrifter har for ny energi, samtidig som vi også ser på hvilke grønne energiprosjekter som kan gi ny produksjon raskt til konkurransedyktige priser.
Vi trenger brede politiske forlik som er forankret i en felles, langsiktig strategi. Vi trenger ikke minst godt samspill med alle de nye kommunestyrene som skal velges denne høsten. Kommunene vil ha en helt avgjørende rolle når det gjelder å ta stilling til enkeltprosjekter som kan bli aktuelle å utvikle. De nyvalgte representantene må våge å tenke langsiktig og se Agder som én region.
NVE-direktør Kjetil Lund har påpekt at vi egentlig står overfor et trilemma: Vi ønsker god tilgang på kraft, lave strømpriser og så små inngrep i norsk natur som mulig.
Det er i dette landskapet vi må finne brede, samlende løsninger der vi erkjenner at vi må øke produksjonen av grønn energi, samtidig som vi tar inn over oss at det finnes kraftutbyggingsprosjekter vi skal la ligge – fordi kostnadene i form av naturinngrep blir for store. Vi som representerer partene i arbeidslivet, inviterer Agder-kommunene til å bidra inn i arbeidet med å finne disse løsningene.
Vår ambisjon er at vi gjennom «Kraftløftet» skal vi få frem tiltak, sørge for mobilisering og nye grep som sikrer tilstrekkelig tilgang på fornybar kraft til konkurransedyktige priser for næringsliv og forbrukere i Norge, både på kort og lang sikt. Med kunnskapen om at vi står foran et kraftunderskudd allerede i 2027, så bør vi alle kunne være enige om et felles utgangspunkt: det haster å komme i gang med ny kraftproduksjon!