Da det viste seg at de nektet å forholde seg til politiets anvisninger, ble 35 av nynazistene pågrepet (åpenbart i sterk kontrast til Kristiansand i 2017, der politiet lot den samme organisasjonen, på tross av samme hendelsesforløp, få marsjere fritt gjennom gatene). Uansett var budskapet fra ordensmakten; om de bare hadde rettet seg etter politiets anvisninger var nynazistene i sin fulle rett til å demonstrere.
Naziflagg ikke en hatytring?
I 2020 fastslo Agder lagmannsrett at det å heise et naziflagg ikke er en hatytring. Bakgrunnen var en anmeldelse mot Den nordiske motstandsbevegelsen etter at de hengte opp et hakekorsflagg i flaggstangen til Arkivet freds- og menneskerettighetssenter i Kristiansand 9. april 2018. Stedet er ikke tilfeldig valgt. Nynazistene er fullstendig klar over Arkivets mørke fortid under andre verdenskrig. Jeg har nok latt meg forundre over politiets argumentasjon for nazistenes demonstrasjonsfrihet og lagmannsrettens argumentasjon for at det nazistiske flagget ikke representerer et hat mot «noen» eller «noe» (som er kravet for å kunne idømme straff). Jeg har også himlet med øynene over en politiker i Kristiansand bystyre som mener at om en skal forby naziflagg, så må en også forby flagg med hammer og sigd. Jeg håper virkelig ikke denne lokale politikeren er klar over hvor mørke undertoner det er i å trekke «kommunist-kortet» i denne sammenhengen.
Bakteppe
Da det tyske nasjonalsosialistiske partiet (NSDAP) ble dannet i 1920, ble det tuftet på tre grunnpilarer; motstand mot demokratiet, kamp for at landet skulle ledes av en eneveldig fører – og jødehat. Historien er faktisk her utvetydig; for nazistene er kampen mellom «den germanske rasen» og «den jødiske rasen» navet nazistenes ugjerninger spinner rundt. På starten av 1900-tallet påstår politikere, presse, politi og handelsstand at jødene vil ta jobbene fra oss og ødelegge vår kultur. I tillegg argumenteres det for at jødene som søker opphold i Norge er kommunistiske kolonister (altså at de er representanter for dem som flagger med hammer og sigd).
Når nazistene kommer til makten i Tyskland i 1933, uttrykker aviser som Aftenposten og Nationen, forståelse for nazistenes antisemittiske politikk. Samtidig går Nasjonal Samling til frontalangrep på kommunismen under betegnelsen «jødebolsjevismen» og partiorganet «Fritt Folk» blir et talerør for kulturell og etnisk antisemittisme.
Under okkupasjonen, mens 60.000 nordmenn er medlemmer i NS, blir de norske jødene nitidig registrert og fratatt alt de eier. I 1942 blir 532 norske jøder tvunget på et skip med kurs for dødsleirene i én operasjon, organisert av den norske politiinspektøren Knut Rød. Etter krigen får han ustraffet fortsette arbeidet som politiinspektør. De få overlevende jødene som kommer tilbake i 1945, derimot, blir møtt med krav for manglende innbetaling av skatter og avgifter for perioden de selv og avdøde familiemedlemmer har vært i konsentrasjonsleir, i fangenskap eller på flukt. Mange blir ikke gjeldfri før langt ut på 1980-tallet.
Nå
I 2019 gjennomførte Institutt for samfunnsforskning en undersøkelse om antisemittiske holdninger på nett og i sosiale media, der Den nordiske motstandsbevegelsen peker seg ut med en bevisst antisemittisk agenda. I 2020, i en tid der de fleste tidsvitnene fra holocaust er døde, fastslår Agder lagmannsrett at å heise et naziflagg ikke er en hatytring. Og i 2022 marsjerer altså Den nordiske motstandsbevegelsen igjen, nå i hovedstaden. Og også her argumenterer politiet for at nazistene er i sin fulle rett til å demonstrere – om de bare følger politiets anvisninger, eller som de selv sier «går i dialog».
Vår historie viser at du ikke må være nazist for å være antisemitt, men derimot er det like klart at du må være antisemitt for å være nazist. Og for å klargjøre, Den nordiske motstandsbevegelsens symbol, Ty-runen, er det samme symbolet som ble brukt av blant annet SS-divisjonen 32nd SS Volunteer Grenadier Division 30. januar. Det var også emblemet for brunskjortenes lederutdannelse Reichsführerschule og ble flittig brukt som alternativ til korset på gravene til avdøde medlemmer av SS.
Det er mange som mener loven må endres for at slike ytringer skal bli ulovlige, noe som er helt unødvendig, for loven er tindrende klar. Når Den nordiske motstandsbevegelsen gjør SS-symbolet til sitt og marsjerer gjennom gatene med dette SS-symbolet på sine vaiende faner, og når de lar naziflagget vaie fra norske flaggstenger, er dette utvetydige hatytringer mot de norske jødene, eller om du vil «noen» eller «noe».
Den eneste relevante lovendringen må slik sett være, i ytringsfrihetens navn, å gjøre hatytringer lovlige. Det burde være enkelt. For ærlig talt, hvem pokker bryr seg om en så liten etnisk minoritet som de norske jødene?
SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no
Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.