Alexander Etsy Jensen. Foto: Jacob Buchard

Tall fra NAV (desember 2020) viser at det var 19,6 prosent av alle unge i Norge mellom 20 og 29 år utenfor arbeidslivet. Agder er det fylket i landet med flest unge som mottar økonomisk hjelp fra staten, hele 10,5 prosent av befolkningen under 30 år er registrert hos NAV. Tall for Vennesla viser at nesten 30 prosent av innbyggerne i yrkesaktiv alder står utenfor arbeidslivet. I likhet med flere andre mener jeg det er et sykdomstegn i samfunnet, og at det er en klar tilbakemelding til samfunnet når så mange unge faller utenfor. I tillegg medfører det store menneskelige og økonomiske konsekvenser for den enkelte og for samfunnet når unge mister kontakten med arbeidslivet. Men viktigst av alt, det får store konsekvenser for personen det gjelder: Et liv i utenforskap.

Mange har forsøkt å få kunnskap om denne gruppen og forstå mer av hvorfor så mange unge ikke blir inkludert i arbeidslivet. Blant annet har NORCE på oppdrag fra KS sammenstilt eksisterende kunnskap og forskning om unge som står utenfor utdanning og arbeidsliv. Blant annet går følgende frem av rapportens sammendrag som er verdt å merke seg:

«Det mest oppsiktsvekkende funnet i litteraturgjennomgangen på tvers av problemstillingene er hvor fremtredende relasjonelle utfordringer er blant unge NEETs (Not in Education, Employment, or Training.), og hvordan brutte eller manglende relasjoner og manglende tilhørighet ser ut til å spille en rolle i mange av de mer «harde» eller objektivt målte risikofaktorene for å havne utenfor skole og arbeidsliv. Relasjoner ser også ut til å være en nøkkel i å gi god oppfølging til de unge, i form av fleksibel, oppsøkende oppfølging og hjelpere som evner å få en naturlig kontakt med de unge. Det relasjonelle aspektet bør løftes frem som en grunnleggende forståelse i videre forskning på de unge i NEET-kategorien, og i utviklingen av nye tiltak. Fremtidig forskning bør operasjonalisere variabler og formulere forskningsspørsmål som er egnet til å undersøke kvaliteten på og robustheten til de unges relasjonelle tilhørighet, og hva dette har å si for de øvrige risikofaktorene som er identifisert».

Dette med relasjoner har vist seg å være viktig også i praksis, og flere lokale ildsjeler og bedrifter har de senere årene vist seg å være rause og åpne, og de har strukket seg langt for å inkludere andre. Her kan prisvinnerne av henholdsvis «Årets inkluderings ildsjel 2021» Olav Aas Lyngby og «Årets inkluderingsbedrift 2021» VEF nevnes. Begge de to nevnte prisvinnerne har gjennom flere år vist særlig positive holdninger til inkludering i arbeidslivet og har våget å gi andre mennesker en sjanse og mulighet. Erfaringene er utelukkende positive både for de bedriftene som har valgt å gi folk en sjanse, og for de som har fått sjansen til å komme innenfor – med andre ord, vinn-vinn for alle parter! Det handler om å ikke la det bli med snakk om inkludering i festtaler, men faktisk gi noen utenfor arbeidslivet en mulighet.

Jeg tror ikke det offentlige hverken kan vedta eller bevilge nok midler alene til å få alle unge innafor. Jeg tror at oppskriften er like enkel som den er vanskelig, og at nøkkelen til å få flere unge innafor er samskaping. Her legger jeg til grunn at samskaping er når flere offentlige og private parter inngår i et likeverdig samarbeid, med hensikt å definere problemer og designe og implementere, nye og bedre løsninger. Jeg er overbevist om at alle gode krefter må trekke i samme retning – næringslivet, NAV og andre aktører må samarbeide for at flere unge skal komme ut i arbeid.

Jeg tror at oppskriften er like enkel som den er vanskelig, og at nøkkelen til å få flere unge innafor er samskaping.

I tillegg må bedriftsledere se potensialet i at de gjennom å være med å ta et samfunnsansvar kan bli mer lønnsomme og i tillegg styrke bedriftens kultur, samhold og effektivitet ved å tenke mangfold inn i organisasjonen. Videre mener jeg at det offentlige med NAV i spissen må være villige til å tenke utenfor boksen, og skreddersy enkle ordninger tilpasset den enkelte bedrift, slik at bedrifters engasjement ikke stopper opp i frykt for byråkratiske og tungvinte løsninger. Min påstand er at veldig mange bedriftsledere står klare til å bidra for å få flere unge innafor, men at mange har en frykt for at det kan komme til å kreve for mye av dem. Denne frykten må vi komme til livs, og derfor har næringsforeningen og Vennesla kommune med flere andre, tatt initiativ til vårens viktigste konferanse for ledere i næringslivet og offentlige virksomheter. Temaet for denne konferansen er hvordan du som arbeidsgiver har noe igjen for å være med å gi unge mennesker utenfor arbeidslivet en sjanse. I tillegg vil deltakerne på konferansen få nyttig kunnskap om hvordan næringslivet, NAV og andre aktører kan samarbeide for at flere unge skal komme ut i arbeid – dette er samskaping i praksis!

Sammen skal vi lykkes med å få flere unge innafor. Så møt opp på vårens viktigste konferanse 5. mai på Hunsøya!

Sammen skal vi lykkes med å få flere unge innafor. Så møt opp på vårens viktigste konferanse 5. mai på Hunsøya, er oppfordringen fra styrelederen i Vennesla næringsforening. Foto: Kjetil Nygaard